Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Sindre A. Horn, Borgar Jølstad, Mathias Barra & Carl Tollef Solberg
SammendragEngelsk sammendrag

Koronapandemien har synliggjort nødvendigheten av prioriteringer i helsetjenesten vår. Helseprioriteringer i Norge skal gjøres etter de tre kriteriene nytte, ressurs og alvorlighetsgrad. Nytte- og ressurskriteriene utgjør til sammen et kostnadseffektivitetskriterium: Høyere prioritet tilfaller tiltak som skaper mye helse med få ressurser. Alvorlighetskriteriet innebærer at en mer alvorlig tilstand kan og skal prioriteres høyere enn kostnadseffektiviteten alene tilsier. I denne artikkelen undersøker vi det norske alvorlighetskriteriet for helseprioriteringer i møte med koronaepidemien i Norge. Vi beskriver utviklingen av alvorlighetskriteriet i den norske prioriteringsdiskursen. Videre diskuterer vi hvordan koronaepidemien fremhever uenigheter og tvetydigheter rundt begrepet «alvorlighet» hva gjelder dødsrisiko, komorbiditet og hastegrad. Vi drøfter også hvordan den norske pandemiberedskapen passer inn i dette landskapet og etterlyser en klarere forståelse av alvorlighet i skillet mellom behandling og forebygging av sykdom. Til sist drøfter vi om det norske alvorlighetskriteriet for helseprioriteringer også kan være relevant for prioriteringer utenfor helsevesenet.

The COVID-19 pandemic has underlined the necessity of setting priorities in health care. Health priorities in Norway are made with reference to the three criteria benefit, resources, and severity. The benefit and resource criteria jointly constitute a cost-effectiveness criterion: interventions that yield a high amount of health with few resources gain high priority. The severity criterion asserts that a more severe condition can and should be given higher priority than cost-effectiveness alone would dictate. In this article, we examine the Norwegian severity criterion for priority setting in health care in the face of the COVID-19 epidemic in Norway. We describe the development of the severity criterion in the Norwegian discourse on priority setting. Furthermore, we discuss how the epidemic highlights disagreements and ambiguities concerning the concept of severity regarding the risk of death, co-morbidity, and urgency. We also discuss how the Norwegian pandemic preparedness contingency plan fits into this landscape and call for further examination of severity in the distinction between treatment and prevention of illness. Lastly, we discuss whether the Norwegian severity criterion for priority setting in health care may be relevant for priority setting outside of the health care system.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Vibeke Krane, Liv Hanson Ausland & Ellen Andvig
SammendragEngelsk sammendrag

Covid-19-pandemien og nedstengningen av Norge førte til en unik situasjon hvor barn og unge stod uten arenaer som barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Det ble uttrykt særlig bekymring for utsatte barn og unge. Barneverntjenesten har et særskilt ansvar for barn utsatt for omsorgssvikt. I denne kvalitative studien har vi intervjuet 36 barnevernsarbeidere om deres erfaringer knyttet til sitt daglige arbeid og beslutningsprosesser under nedstengningen. Vi har foretatt en tematisk analyse, og datamaterialet ble organisert i fire hovedtema: 1) daglig drift i krisetid, 2) vurderinger og beslutninger, 3) reduksjon av kontakt og nye møteplasser, 4) forhandlinger og forskyvninger av oppgaver. Funnene viser at barnevernsarbeiderne utviste kreativitet og vilje til å finne alternative løsninger i det daglige arbeidet. Imidlertid var det en bekymring at direkte kontakt med barn, familier og samarbeidsinstanser ble redusert. Barnevernsarbeiderne ble i mange tilfeller stående alene med komplekse beslutninger. Det ble beskrevet stor grad av lokal variasjon i driften av tjenestene.

The Covid-19 pandemic and the lockdown of Norway resulted in a unique situation where children and young people were left without access to arenas like kindergarten, school and leisure activities. This raised a special concern for children at risk. The child welfare service has a particular responsibility for children exposed to maltreatment and neglect. In this qualitative study, we interviewed 36 child welfare workers about their experiences with daily work life and decision- making processes during the lockdown. A thematic analysis was conducted; the data were organized into four main themes: (1) day-to-day running in times of crisis, (2) assessment and decision-making, (3) reduction of contact and new meeting places, (4) negotiations and displacement of workload. The findings show creativity and a will to find alternative solutions in the daily running of the services. However, there was also a concern for the reduction of contact with children, families and other services. The child welfare workers were often left alone with complex decisions. A substantial local variance in running the services was described.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Tonje Holt, Maren Sand Helland & Linda Larsen
SammendragEngelsk sammendrag

Målet med denne studien var å generere mer kunnskap om hjelpebehov i et utvalg potensielt sårbare familier i perioden hvor skole og barnehage var stengt våren 2020. Vi ønsket å undersøke hvilke relevante hjelpetjenester familiene hadde behov for, hvilke tjenester som dekket disse behovene, og hvorvidt psykiske vansker, familiebelastninger og sosial støtte hang sammen med familienes hjelpebehov og hjelpesøkende atferd. Utvalget bestod av foreldre fra 689 familier som hadde blitt rekruttert til FamilieForSK-studien i forbindelse med at de var i kontakt med Familieverntjenesten. Familiene deltok i en ekstra spørreskjemaundersøkelse om hjelpebehov, trivsel, familie og hverdagsliv i forbindelse med covid-19 pandemien. I tillegg til beskrivende statistikk ble logistisk regresjon benyttet for å undersøke relevante sammenhenger. Resultatene viste at foreldrene som rapporterte om høyere nivå av psykiske vansker og mer destruktive foreldrekonflikter, også hadde mer behov for hjelp. Videre var det større sannsynlighet for at familiene med mer destruktive konflikter, mindre sosial støtte og mindre positivt samspill i familien ikke tok kontakt med hjelpeinstansene, selv om de hadde behov for disse. Vi diskuterer resultatene i sammenheng med relevant teori og empiri og drøfter kliniske implikasjoner.

The aim of this study was to increase our knowledge about vulnerable families’ need for welfare services in the spring of 2020, when school and daycare were closed. We explored which services families needed, which help needs were met by the services, and what factors were associated with families’ need for welfare services and their help-seeking behaviour. The sample comprised parents from 689 families, who were previously recruited to the FamilieForSK-study from family counselling centres across Norway. The families participated in an extraordinary online survey about service needs, parent wellbeing and everyday life during the Covid-19 pandemic. In addition to descriptive statistics, we used logistic regression analyses to explore if psychological problems, family stress and social support were associated with families’ service needs and help-seeking behaviour. Results showed that parental psychological problems and destructive conflicts were related to whether the families were in need of support services during lockdown. Further, there was a lower probability that families with more conflicts and less family support contacted relevant services despite needing to. The results are discussed in relation to relevant theory and literature, and the clinical implications are discussed.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Solveig Bergman, Margunn Bjørnholt & Hannah Helseth
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen diskuterer vi, med utgangspunkt i en studie om krisesentre, hvordan covid-19-pandemien har påvirket sentrenes virksomhet og deres arbeid med å hjelpe personer som er utsatt for vold i nære relasjoner. Studien ble gjennomført i to omganger i det første halvåret av pandemien – i perioden med strenge smitteverntiltak (april 2020) og i perioden etter oppmykningen av tiltakene (juli 2020). Resultatene peker på at pandemien ikke har ført til en krise for krisesentrene. Disse har tilrettelagt sin virksomhet godt for å håndtere smitteverntiltak og andre konsekvenser av pandemien. Flertallet oppgir at de har kunnet hjelpe voldsutsatte, og at samarbeidet med andre deler av tjenesteapparatet har fungert stort sett som før pandemien. Likevel har endringer og begrensninger i andre hjelpetilbud og i samfunnet for øvrig hatt konsekvenser for både brukere og ansatte ved krisesentrene. Sentrene er særlig bekymret for barn, brukere med etnisk minoritetsbakgrunn og voldsutsatte som er i spesielt sårbare situasjoner, eller som har tilleggsutfordringer. I tillegg synliggjør koronakrisen underliggende problemer, som ressursmangler og utilstrekkelige rammebetingelser for en del av krisesentrene.

This article is based on data from a study of shelters from domestic violence in Norway. It explores the impact of the COVID-19 pandemic on the shelters and their work in helping persons exposed to such violence. The study was carried out twice during the first six months of the pandemic; during a period defined by strict infection rules (April 2020), and following the easing of measures (July 2020). The results indicate that the pandemic has not resulted in a crisis for the shelters. They have adapted their activities well to handle the infection measures and other consequences of the pandemic. A majority of the shelters report that they have been able to help victims of domestic violence. Cooperation with other parts of the welfare apparatus has largely functioned as it did before the pandemic. Yet, changes and cuts in other parts of social services and elsewhere in society have impacted both users and employees at the shelters. The shelters express particular worries about children, users with ethnic minority backgrounds and vulnerable victims with additional challenges. The pandemic reveals underlying problems such as lack of resources and insufficient frame conditions for some of the shelters.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Jan Erik Grindheim
SammendragEngelsk sammendrag

I den moderne velferdsstaten er det å bekjempe smittsomme sykdommer som covid-19 noe av det viktigste offentlige myndigheter kan være ansvarlig for overfor innbyggerne. Men samtidig reiser et offentlig ansvar for blant annet smittevern og kontrolltiltak mot smitte noen rettspolitiske spørsmål knyttet til forholdet mellom et samfunns sikkerhetsbehov og den enkeltes frihet. I denne artikkelen diskuterer jeg denne problemstillingen ved hjelp av en sammenligning av hvordan norske myndigheter har møtt koronapandemien i 2020–21 med hvordan kampen mot tuberkulosen ble organisert i Norge hundre år tidligere. Utfordringen den gangen som nå var at når en ny bakterie eller et virus oppstår og sprer seg, er det vanskelig å vite hvilke tiltak som kan og bør settes i verk når vi egentlig ikke vet hvordan vi best kan manøvrere oss gjennom krisen.

In the modern welfare state, combating infectious diseases such as Covid-19 is perhaps one of the most important responsibilities of public authorities towards the citizens. But at the same time, making such things as infection control a public responsibility raises some legal policy issues about the relationship between a societyʼs security needs and civil liberties. In this article, this issue is discussed through a comparative analysis of how Norwegian authorities have met the corona pandemic in 2020-21 with how the fight against tuberculosis was organized in Norway hundred years ago. The challenge then as now is that when a new bacterium or virus emerges and spreads, it is difficult to know what measures can and should be implemented when we do not really know how we can best maneuver through the crisis.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Bjørn Sætrevik, Kristine Bærøe, Benedicte Carlsen & Sebastian B. Bjørkheim
SammendragEngelsk sammendrag

Effektiv håndtering av en pandemi avhenger av at befolkningen har tillit til myndighetene, og at den stoler på og er villig til å følge smitteverntiltakene. I mars, juni og august 2020 undersøkte vi disse faktorene i tre spørreundersøkelser som er representative for Norges befolkning. Disse viste at flertallet har høy tillit til hvordan nasjonale og regionale myndigheter håndterer pandemien, og tillit til at de selv vil kunne håndtere de utfordringer som pandemien kan komme til å gi dem. De fleste stoler på informasjonen fra helsemyndighetene, spesielt når det kommer til smitteverntiltak, og mener det er viktig å følge med på offisiell informasjon. De aller fleste sier at de følger smitteverntiltakene, og tror at tiltakene vil være effektive. Til tross for at opplevelsen av pandemien endret seg i løpet denne perioden, viste undersøkelsene bare små endringer i etterlevelse. I denne perioden hadde den norske befolkningen stor tillit til helsemyndighetene og ønsket å følge den offisielle informasjonen og tiltakene. Denne tilliten kan være avgjørende for vellykket håndtering av pandemier.

For public health measures against a pandemic to be effective, the public must trust the health authorities, have confidence in the public health measures and be willing to follow the measures. We investigated these factors in representative surveys in March, June and August 2020. The majority of the population had a high level of trust in how the national and regional authorities would handle the pandemic and believed they would handle the challenges of the pandemic. Most respondents trusted the information from the health authorities, especially for advice regarding infection control measures, and they believed it was important to keep up to date on official information. The great majority stated that they would follow the infection control measures and believed that the measures would be effective. There were small changes to the degree of adherence to the measures during the study period, even though the pandemic was experienced as more severe in March than in June. Our study indicates the Norwegian public had a high degree of trust in the authorities and intended to follow their measures in the early stages of the pandemic. Such trust can be decisive for handling pandemics successfully.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon