Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 4-6)
av Kjetil Grimastad Lundberg & Janne Irén Paulsen Breimo
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 7-20)
av Eric Breit & Tone Alm Andreassen
SammendragEngelsk sammendrag

Til tross for at samarbeid innebærer organisering, utføres i organisasjoner og utgjør et organisatorisk virkemiddel for myndighetene, benyttes organisasjonsteoretiske begrepsapparat sjelden for å forstå og analysere samarbeid i velferdstjenestene. I denne artikkelen argumenterer vi for at teoriutvikling eller teoriutdyping er nødvendig for å utvikle forståelsen av samarbeid på tvers av ulik empirisk forskning og forskningstradisjoner, og i særlig grad for nytten av organisasjonsteori i dette henseendet. Vi gjør dette ved å beskrive et rammeverk bestående av seks ulike organisatoriske ‘blikk’ på samarbeid: mikroblikket, mesoblikket, makroblikket, det vide blikket, det lange blikket og det dype blikket. Innenfor hvert blikk beskriver vi utvalgte organisasjonsteoretiske perspektiver og hvordan de kan anvendes i studier av samarbeid i velferdstjenestene.

Despite the fact that cooperation involves organization, is carried out in organizations, and constitutes an organizational tool for the authorities, concepts from organizational theory are rarely used to understand and analyze cooperation in the welfare services. In this article, we argue that theory development or theory elaboration is necessary to develop the understanding of collaboration across different empirical research and across research traditions, and in particular for the usefulness of organizational theory in this regard. We do this by describing a framework consisting of six different organizational ’views’ on collaboration: the micro view, the meso view, the macro view, the wide view, the long view, and the deep view. In relation to each view, we describe selected organizational theory perspectives and how these can be used in studies of cooperation in the welfare services.

Åpen tilgang
«Gruppen mener»?
Om bruk av fokusgruppedesign innen velferds- og helsetjenesteforskning om samhandling
Vitenskapelig publikasjon
(side 21-34)
av Cecilie Høj Anvik, Trond Bliksvær & Esben S. B. Olesen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen bygger på en gjennomført litteraturstudie om forskning om samhandling og koordinering rundt personer med sammensatte behov i en norsk kontekst. I denne artikkelen gjennomfører vi nye analyser av forskningsartikler som benytter seg av fokusgruppeintervjuer i studier av samhandling i og mellom velferds- og helsetjenester. Funnene viser at det presenteres generelle prosedyrer av kvalitative fokusgruppeintervjuer, uten at det gis en nærmere begrunnelse for designet. Gjennomgående har de fleste publikasjonene en standardisert beskrivelse av metode og analyseprosess uten å forankre det i egen studie eller studiedesign, verken med tanke på forskningsspørsmål eller teoretisk forståelsesramme. De fleste publikasjonene oppsummerer funnene og konkluderer ved å presentere generaliserte utsagn fra gruppediskusjonene som illustrerer konsensus i oppfatninger, og homogenitet: «gruppen mener». Konklusjonene blir deskriptive, tilnærmelsesvis like og i liten grad teoriutviklende eler -drivende. Som konsekvens av dette svekkes etter vår mening potensialet for kunnskapsgenerering som ligger i slike studiedesign. Vi argumenterer for at fokusgruppemetodologi er et fruktbart design for å utforske samhandling, men at dette i liten grad realiseres i de gjennomgåtte publikasjonene. Vi etterlyser studier som evner å analysere eksplisitte interaktive og kommunikative aspekter ved bruk av fokusgruppedesign.

This article is a study of the role and use of focus group interviews (FGI) as a research method within health- and welfare research on collaboration and coordination of services for persons in need of complex services in Norway. The authors of this article find that in these research publications there is a tendency to give general descriptions of FGI as a research method, without any in-depth justification of the use of FGI as part of the research design. A vast majority of the publications also provide standardised descriptions of the process of analysis (if any), with loose or lacking connection to research questions and theoretical framework (if any). The tendency of general and standardised statements goes also for the studies’ conclusions, in which there is an overfocus on consensus and homogeneity (“the group says»). Thereby the interactive and communicative aspect of FGI is overlooked. The research appears to be procedure-oriented and standardised, resulting in descriptive conclusions without theoretical significance/implications. We argue that in this body of research, the true potential of FGI as methodology is not exhausted.

Åpen tilgang
Samarbeid arbeid og helse
Problemrepresentasjoner og blindsoner
Vitenskapelig publikasjon
(side 35-48)
av Kjetil Grimastad Lundberg & Anne-Mette Magnussen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen stiller spørsmål om hvilke forståelser som ligger til grunn for myndighetenes problembeskrivelser og løsningsforslag på arbeid-helsefeltet. Den tar utgangspunkt i en pågående satsing mellom Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet om styrket samarbeid mellom helse- og velferdssektoren. Med utgangspunkt i Carol Bacchis «what is the problem represented to be»-tilnærming gir vi en analyse av satsingen. Strategiens forutsetninger om arbeid som helsefremmende, og at prioriteringskriterier og veiledere styrer atferd, vies særlig oppmerksomhet som illustrasjoner på at en bestemt problemrepresentasjon nødvendigvis skygger for andre forståelser og løsninger.

The article asks questions about the understandings which form the basis for the authorities’ problem descriptions and solution proposals in the field of work and health. The article analyzes an ongoing initiative between the Norwegian Directorate of Health and the Norwegian Directorate of Labor and Welfare on strengthened cooperation between the health and welfare sector. The analysis is based on Carol Bacchi’s «what is the problem represented to be» approach. The strategy’s assumptions that work is health-promoting, and that behavior is directed by prioritization criteria and supervisors, are given special attention. Based on empirical research, we show how these problem representations necessarily overshadow other understandings and solutions.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 49-61)
av Linn-Marie Lillehaug Pedersen
SammendragEngelsk sammendrag

Tid er en viktig ressurs i velferdstjenestene og en sentral betingelse for samarbeid, men det er i liten grad forsket på hvilken betydning organiseringen av tiden har for samarbeidet mellom tjenestene. Gjennom fokusgruppeintervjuer med tre ungdomsteam i NAV og syv semistrukturerte intervjuer med ansatte i tjenesten for ruslidelse og psykisk lidelse og voksenpsykiatrien finner jeg at a) å etablere kontakt, b) samarbeidets rolle i arbeidstiden og c) endringene i reglene for arbeidsavklaringspenger gjør koordineringen av tjenester utfordrende for de ansatte. Dette gjenspeiler manglende koordinering på sentralt hold.

Time is an important resource in welfare services, and a central condition for the actualization of collaboration. There are, however, few contributions explicating how organization of time is consequential for collaboration among services. Through three focus group interviews with frontline workers in NAV, and seven semi-structured interviews with frontline workers in the municipal addiction and mental health services, as well as the hospital-run psychiatric department, I find that a) establishing contact, b) the role of collaborative efforts during worktime hours, and c) the altered regulations of work assessment support are consequential for the coordinating efforts of frontline workers engaging in collaboration. These findings reflect lack of coordination at the governing level of these institutions.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 62-84)
av Kjetil A. van der Wel, Åsmund Hermansen, Espen Dahl & Therese Saltkjel
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i spriket mellom forventningene som har vært knyttet til betydningen av samordning og integrering av velferdstjenestene, først og fremst NAV-reformen, og omfanget av forskningsbasert kunnskap som eksisterer om slike virkninger. Vi benytter unge som ikke har fullført videregående skole som et case på en «utsatt gruppe» som tjenesteintegrasjon skal være særlig nyttig for, og studerer deres livsbaner før og etter NAV-reformen. Ved hjelp av sekvensanalyse og data fra Statistisk sentralbyrå og Medisinsk fødselsregister kartlegger vi typiske forløp og undersøker om utfall og forløp er gunstigere etter NAV-reformen enn før. Studien finner enkelte tegn til forventet utvikling, men hovedbildet er at de utsatte unge sjeldnere oppnår selvforsørgelse etter reformen, og oftere forblir uavklarte eller havner i marginaliserte livsbaner.

This paper takes as a point of departure the observation that there is a gap between the high expectations of coordination and integration of welfare services found in research and white papers, and the empirical basis to support such expectations. Taking as our case young people who have not completed secondary school – a ‘vulnerable’ group assumed to benefit from service integration – we study welfare trajectories before and after the Norwegian welfare service integration reform (the NAV-reform). By means of sequence analyses and data from Statistics Norway and the Medical Birth Registry, we investigate whether prevalent trajectories and outcomes have become more favourable after the reform than before. Although we find small signs of the expected benefits, the dominant story is that the post-reform cohort has had weaker bonds to work and more often are found in unproductive and marginalised trajectories.

Tidsskrift for velferdsforskning

1-2021, årgang 24

www.idunn.no/tidsskrift_for_velferdsforskning

 

Tidsskrift for velferdsforskning er et flerfaglig, fagfellevurdert tidsskrift på nivå 1 i den norske publiseringsindikatoren.

 

Tidsskriftet formidler forskningsresultater som er relevante for den vitenskapelige utviklingen og for den offentlige debatten om velferdsspørsmål. Tematisk spenner artiklene over komparative, normative og historiske analyser av velferdsstaten, studier av levekår og livskvalitet, sosiale problemer, trygd, helse og sosiale tjenester.

 

Tidsskriftet er et supplement til de disiplinbaserte tidsskriftene. Det er også en veletablert publiseringskanal for et stort flerfaglig forskningsområde. Tidsskriftet inneholder vitenskapelige originalarbeider, kommentarer og bokanmeldelser.

 

Tidsskrift for velferdsforskning utkom første gang i 1998, og publiserer fire utgaver per år. Fra 2016 er tidsskriftet heldigitalt og open access.

 

Artiklene publiseres i henhold til åndsverksloven og Creative Commons-lisensen CC BY-NC 4.0.

 

Redaktør

Ingrid Rindal Lundeberg, forsker II, NORCE

 

Redaksjonssekretær

Christin Knudsen

 

Redaksjon

Jan Erik Askildsen, professor, Universitetet i Bergen

Kristine Bærøe, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Einar Øverbye, professor, OsloMet – storbyuniversitetet

 

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord

ISSN online: 2464-3076

DOI: 10.18261/issn.2464-3076

 

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget på vegne av NORCE – Norwegian Research Centre.

Utgivelsen er støttet av Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap

© Universitetsforlaget 2020 / Scandinavian University Press.

English title: Norwegian Journal of Welfare Research.

 

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon