Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Digitalt medborgerskap
Seniorers erfaringer med arenaer for læring av digital teknologi
Vitenskapelig publikasjon
(side 222-236)
av Wenche M. Rønning & Astrid M. Sølvberg
SammendragEngelsk sammendrag

Manglende digital kompetanse blant eldre kan hindre fullverdig deltakelse i dagens digitale samfunn. Utfordringer knyttet til mulig digital ekskludering gjør at det er behov for å vite mer om denne gruppens erfaringer med prosessen mot å bli digitale borgere. I denne teksten retter vi oppmerksomheten mot seniorers arenaer for læring av digital teknologi. Empirien som ligger til grunn, er hentet fra en kvalitativ intervjustudie av 18 seniorers erfaringer. Konstant komparativ analyse av datamaterialet ga fire kategorier: ‘tidligere bruk i jobbsammenheng’ (1), ‘frivillig kursdeltakelse’ (2), ‘personlig veiledning gjennom Seniornett og bank’ (3), og ‘på egen hånd med støtte fra venner og familie’ (4). Funnene viser at arenaene er preget av stor variasjon med hensyn til læringsmuligheter. Det kom fram at det å bli oppfordret til å komme i gang er betydningsfullt, og at det er vesentlig å ha tilgang til lavterskeltilbud som bidrar med kvalifisert støtte og oppmuntring. Avslutningsvis diskuterer vi betydningen av å utforme strategier for bedre å inkludere seniorer i det digitale samfunns- og hverdagslivet.

Low levels of digital literacy among the elderly can prevent full participation in today’s digital society. Challenges associated with possible digital exclusion makes it necessary to gain more knowledge about older adults’ experiences of the process towards becoming digital citizens. This study explores their experiences with learning environments for digital technology. Eighteen older adults were interviewed. A constant comparative analysis revealed four categories: (1) previous use in working life, (2) attending courses, (3) counselling from Seniornett and bank (4) on my own with support from family and friends. The findings show great variety when it comes to learning opportunities. An overall feature is the importance of encouragement when it comes to getting started, and that it is essential that older adults have access to low-threshold learning opportunities that provide qualified support. Finally, the importance of designing strategies and approaches to enhance seniors’ inclusion in the digital society is discussed.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 237-248)
av Per Ivar Hagen & Arne H. Eide
SammendragEngelsk sammendrag

Hensikten med studien er å analysere faktorer som forklarer omsorgsbelastning blant pårørende til hjemmeboende personer med demens. Studien bidrar med ny kunnskap ved å analysere en rekke forklaringsfaktorer samlet – i motsetning til tidligere studier som har analysert et begrenset antall faktorer. Dermed gir studien også grunnlag for å sammenligne betydningen av de ulike forklaringsfaktorene.

Studien er en tverrsnittspørreundersøkelse basert på medlemsregisteret til Nasjonalforeningen for folkehelsen i Norge. Utvalget består av 231 pårørende til hjemmeboende personer med demens. Variablene er fortrinnsvis hentet fra etablerte og validerte instrumenter.

Analysene i denne artikkelen inkluderer mange av de kjente forklaringsfaktorene i en samlet regresjonsmodell. Resultatene viser at variablene som inngår i analysen, forklarer 70 % av omsorgsbelastningen hos pårørende til hjemmeboende personer med demens. Omsorgsbelastningen øker med redusert mestringsevne hos pårørende, økt bruk av kommunale omsorgstjenester, økt omsorgstid og redusert omsorgskompetanse. Omsorgsbelastningen er videre større om pårørende bor sammen med den demenssyke, er kvinner, er yngre og har dårligere helsetilstand. Bruk av kommunale omsorgstjenester, omfanget av pårørendes omsorg og pårørendes mestringsevne bidrar sterkest til å forklare omsorgsbelastningen. Egenskaper både ved personer med demens og deres pårørende må sees i sammenheng for å forebygge omsorgsbelastning. Det er helt sentralt at den kommunale helse- og omsorgstjenesten innleder samarbeid med pårørende tidlig i demensforløpet. Det kan bidra til å forebygge alvorlig slitasje hos pårørende og kritiske situasjoner i hjemmet gjennom støtte til både omsorgspersonen og den som har demenssykdom.

The purpose of the study is to analyze whether a set of known single predictors for care burden among next of kin to persons with dementia living in place contribute to explaining care burden also when included in one overall regression model.

The cross-sectional survey is based on the list of members of the Norwegian Health Association of local dementia groups. The sample comprises 231 next-of-kin to persons with dementia living in place. Variables included are primarily drawn from established and validated instruments. A regression analysis was carried out to determine the predictive strength of a set of variables known to be associated with care burden. The regression model explained 70 % of the variation in care burden, which is associated with reduced level of coping among next of kin, the extent of care services received, time needed for care, and if next of kin live with the person with dementia, have reduced level of caring-competence, are women, younger and in a reduced state of health.

A set of characteristics both with the person with dementia and the care-providing next-of-kin need to be considered in conjunction to reduce the burden of care. It is key that the municipal health and care services collaborate with the next-of-kin before he/she is worn out and critical situations occur. Support is needed for both the person with dementia and the next-of-kin.

Åpen tilgang
En god start på dagen for alle?
Sosioøkonomisk ulikhet i frokostvaner blant unge i Oslo
Vitenskapelig publikasjon
(side 249-267)
av Frida Falknor Jensen
SammendragEngelsk sammendrag

Et gratis skolemåltid hver dag til alle barn skal utjevne sosial ulikhet i kosthold og skoleprestasjoner, men hvorfor finnes det en sosial gradient i frokostvaner blant ungdommer i Oslo? Dette spørsmålet besvares ved hjelp av tverrsnittsundersøkelsen Ung i Oslo 2015. Funnene viser at ungdom med høy sosioøkonomisk status har større sannsynlighet for å spise frokost enn de med lav sosioøkonomisk status. Økonomi, materiell kulturell kapital og foreldrenes utdanningsnivå har alle betydning for denne sammenhengen. Ungdommer som har foreldre med innvandringsbakgrunn, har større sannsynlighet for å ikke spise frokost enn de som har minst én forelder født i Norge, men sosioøkonomisk status er tilsynelatende viktigere for frokostvanene til majoritetsungdom. De som har foreldre som jobber heltid, har større sannsynlighet for å spise frokost hver dag enn de som har foreldre som ikke jobber. Hvis mødrene jobber deltid, er det større sannsynlighet for at de unge spiser frokost. Funnene indikerer at det er mer enn økonomiske barrierer som bidrar til at ungdommer i Oslo dropper frokost. Sosiale tiltak må derfor være mer enn kun å tilby et gratis måltid.

A free school meal every day is supposed to equalize social inequality in diet and school performance, but why is there a social gradient in breakfast habits among youth in Oslo? This question is answered using the cross-sectional survey Ung i Oslo 2015. Adolescents with high socio-economic status are more likely to eat breakfast than those with low status. Financial situation, material cultural capital and parental education level are all of significance for this correlation. Teenagers with parents of immigration background are more likely to not eat breakfast than those who have at least one parent born in Norway, but socioeconomic status seems to have more impact for youth with majority background. Those with parents who work full time are more likely to eat breakfast every day than those who have parents who do not work, but if mom works part-time it seems that youth eat breakfast more often. The findings indicate that there are more than financial barriers that contribute to Oslo youth skipping breakfast. Social policies therefore need to be more than offering a free meal.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 268-280)
av Elisabeth Busengdal, Roar Amdam & Anne Britt Djuve
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen er eit bidrag til forsking på kommunalt integreringsarbeid og ser på korleis to kommunar vel å tolke og iverksetje norsk integreringspolitikk ut frå si problemforståing av integrering. Artikkelen bygger på funn frå kvalitative forskingsintervju i ein kasusstudie av to norske kommunar, som i nasjonal samanheng vert trekte fram som suksesskommunar.

Funn i studien indikerer at regjeringa har ein integreringspolitikk som kan vere utfordrande for kommunane å iverksetje, fordi det oppstår ulike problem og paradoks når dei skal implementere tiltak. Våre funn tyder på at det er konkurrerande problemrepresentasjonar i kommunane om korleis integreringsarbeidet skal gjerast i praksis, blant anna fordi dei opplever ei rollekonflikt mellom ei klientorientering og likebehandling. Prinsippet om likebehandling vert utfordra av ei problemforståing konstituert i at mange innvandrargrupper har problem med å få innpass i normerte utdanningsløp, då norske utdanningsløp ikkje er godt nok tilpassa vaksne med språkutfordringar og låg grunnutdanning. Det er denne problemforståinga som ligg bak at ei av kommunane har strekt det kommunale handlingsrommet langt, og valt å utfordre opplæringslova og Navs regelverk for å få til kvalifiseringsløp som er betre tilpassa målgruppa. I dei to kommunane er det ei oppleving av at det å fordele integreringsansvaret til mange i kommunen kan vere viktig for å lykkast, fordi dei i praksis ikkje har handlingskapasitet til å løyse oppgåvene utan at andre sektorar og forvaltningsnivå deltek, og at dette igjen krev ein sterk administrativ og politisk vilje til samarbeid, felles interesser og lokal kompetanse.

The article is a contribution to research on municipalities’ integration practices and aims to study how two Norwegian municipalities interpret and implement the national integration policy based on their problem representation of integration. The article is grounded on findings from qualitative research in a case study of two Norwegian municipalities that have been highlighted at a national level as municipalities which have succeeded in integrating immigrants.

Findings in the study indicate that the government has an integration policy that can be challenging to implement, because different problems and paradoxes arise in the implementation of interventions. The findings indicate that there are competing problem representations in the studied municipalities about how integration should be done in practice, where they experience a role conflict in finding a balance between universal and adapted services for the immigrants. The principle of universal services is particularly tested by the problem that Norwegian education programmes are not well enough adapted to the needs of immigrants with language challenges and low formal education. This understanding is reflected in the municipalities’ willingness to develop and offer formal training that is better adapted to the needs of these groups, even if this should challenge the regulations of both the Education Act and the national welfare benefit system. In these two municipalities, there is an understanding that distributing the responsibility for integration to many actors in the municipality can be important in order to succeed, because in practice, they do not have the capacity to solve their responsibilities without the participation of other departments or administrative levels, and that this sharing of responsibility hinges upon a strong administrative and political motivation for collaboration, an understanding of shared interests, and local competence.

Åpen tilgang
Å lede eksperter inn i nye arbeidsmåter
Lederatferd ved implementering av primærhelseteam på fastlegekontor
Vitenskapelig publikasjon
(side 281-293)
av Margrete Gaski & Birgit Abelsen
SammendragEngelsk sammendrag

Ledelse ved norske fastlegekontor er lite utforsket; fastleger deler ofte på ledelsesfunksjoner, og hver fastlege er i stor grad sin egen leder. Helsemyndighetene i Norge og andre land ønsker tverrfaglige team rundt utvalgte pasientgrupper, men mange fastleger er skeptiske. Artikkelen utforsker lederatferd når fastlegekontor skal utvikles fra en samling solopraksiser under samme tak til å bli tverrfaglige teambaserte tjenester.

Resultatene viser at ledere ved legekontor i primærhelseteampiloten på ulike måter har lagt vekt på felles prosesser, utvikling av tillitsforhold, kompetanseheving og involvering i utvikling av internt samarbeid og kommunikasjon og etablert møtestrukturer, maler og prosedyrer for samarbeid. Artikkelen bidrar til forståelse av ledernes handlingsrom og balansegang når tydeligere lederroller utvikles for å lede og koordinere både gamle og nye ressurser.

The purpose of the article is to explore leadership behavior among managers in general practice implementing primary health care teams. Nurses in new roles are incorporated into the practices to work in teams with GPs. The empirical framework is the Primary Health Care Team Pilot initiated by the Norwegian Directorate of Health. Leadership behavior is illustrated based on two rounds of interviews with GPs and auxiliary staff in 2018–2019. The setting with GPs as experts with great autonomy, and GP practices who traditionally have shared leadership between different GPs, entails a need for changed leadership. On one hand, we find leadership behavior directly aimed at developing involvement and developing cooperation and coordination of GPs and auxiliary staff. On the other hand, leadership behavior includes indirect influence through the development of new meeting structures, templates and procedures that promote teamwork and facilitate the development of trust and clear roles for GPs and nurses. The article contributes to the understanding of how leaders balance between GPs’ autonomy and being their own leaders, and carefully developing a more significant leadership role.

Tidsskrift for velferdsforskning

4-2020, årgang 23

www.idunn.no/tidsskrift_for_velferdsforskning

 

Tidsskrift for velferdsforskning er et flerfaglig, fagfellevurdert tidsskrift på nivå 1 i den norske publiseringsindikatoren.

 

Tidsskriftet formidler forskningsresultater som er relevante for den vitenskapelige utviklingen og for den offentlige debatten om velferdsspørsmål. Tematisk spenner artiklene over komparative, normative og historiske analyser av velferdsstaten, studier av levekår og livskvalitet, sosiale problemer, trygd, helse og sosiale tjenester.

 

Tidsskriftet er et supplement til de disiplinbaserte tidsskriftene. Det er også en veletablert publiseringskanal for et stort flerfaglig forskningsområde. Tidsskriftet inneholder vitenskapelige originalarbeider, kommentarer og bokanmeldelser.

 

Tidsskrift for velferdsforskning utkom første gang i 1998, og publiserer fire utgaver per år. Fra 2016 er tidsskriftet heldigitalt og open access.

 

Artiklene publiseres i henhold til åndsverksloven og Creative Commons-lisensen CC BY-NC 4.0.

 

Redaktør

Ingrid Rindal Lundeberg, forsker II, NORCE

 

Redaksjonssekretær

Hilde Kjerland, NORCE

 

Redaksjon

Jan Erik Askildsen, professor, Universitetet i Bergen

Kristine Bærøe, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Einar Øverbye, professor, OsloMet – storbyuniversitetet

 

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord

ISSN online: 2464-3076

DOI: 10.18261/issn.2464-3076

 

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget på vegne av NORCE – Norwegian Research Centre.

Utgivelsen er støttet av Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap

© Universitetsforlaget 2020 / Scandinavian University Press.

English title: Norwegian Journal of Welfare Research.

 

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon