Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 157-169)
av Marianne Rugkåsa & Berit Bergheim
SammendragEngelsk sammendrag

Barns rett til deltakelse og medvirkning står sterkt i den norske velferdsstaten. Det er tydelige føringer når det gjelder at barns stemme skal høres, når offentlige institusjoner tar avgjørelser som angår dem. I Nav har likevel barn sjelden vært gitt mulighet til å uttale seg om sin egen situasjon, erfaringer og behov; det er voksnes behov som i størst grad har vært prioritert. I artikkelen diskuterer vi med utgangspunkt i kvalitative data fra forskningsprosjektet Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier i Nav hvordan informasjon om barns situasjon påvirker oppfølging av lavinntektsfamilier med kompleks problematikk. Vi argumenterer for at større oppmerksomhet mot barna kan bidra til et mer helhetlig perspektiv på familienes situasjon, og at barns deltakelse og samhandling med Nav-ansatte kan gi et bredere og mer nyansert bilde av barnas og familienes behov slik at de kan få bedre hjelp.

Children’s right to participation is strong in the Norwegian welfare state; there are clear guidelines when it comes to listening to children’s voices, specifically when public institutions make decisions affecting their lives. In the Norwegian welfare administration, however, children have rarely been given the opportunity to comment on their own situation, experiences and needs – rather, it is the needs of adults that have been prioritized. In this article, we discuss how information and knowledge about children’s situation influence follow-up of low-income families with complex problems. The article is based on qualitative data from the research project ‘Comprehensive Follow-up of Low-income Families in Norway’. We argue that increased focus on children’s situations and needs contributes to a more holistic perspective on the situation of the family. Children’s participation in situations affecting their lives can contribute to a broader and more nuanced picture of the needs of both children and their families. In this way, Nav can be better equipped to provide more adequate help and support.

Åpen tilgang
Brukermedvirkning – fra politikk til praksis
Hvordan implementeres de politiske målsettingene på bakkenivå?
Vitenskapelig publikasjon
(side 170-186)
av Ole Petter Askheim
SammendragEngelsk sammendrag

Tjenesteyterne som står i direkte kontakt med brukerne (bakkebyråkratene) er sentrale iverksettere av omsorgspolitikken. I artikkelen stilles spørsmålet i hvilken grad og på hvilken måte de politiske målsettingene om brukermedvirkning er iverksatt blant de ansatte på bakkenivå. Hvordan erfarer de ansatte som bakkebyråkrater spenninger mellom å ivareta brukernes ønsker på den ene sida, og på den andre forventninger de møter til tjenestene og ansvaret de opplever om å utføre arbeidet ut fra profesjonelle og etiske standarder. Den empiriske konteksten er kommunale omsorgstiltak i form av sykehjem, hjemmesykepleie og boliger for utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser. Datagrunnlaget er fokusgruppeintervjuer med de ansatte i tiltakene i to kommuner. Dataene indikerer at for de ansatte handler brukermedvirkning om å realisere sentrale verdier de har med seg gjennom sosialiseringen i yrkesrollen som respekt, lydhørhet og relasjonsbygging. Slike verdier opplever de er vanskelige å realisere på grunn av etiske dilemmaer mellom å realisere brukernes ønsker og hva tjenesteutøverne anser for faglig forsvarlig, men også hvordan de opplever at en strengere ressurssituasjon og politiske styringssignaler gjør det vanskeligere å imøtekomme målene om deltakelse og medvirkning fra brukerne.

The article raises the questions of how and to what degree the political goals of user participation are implemented in practice at street level. Moreover, how do street-level bureaucrats experience tensions between the goals of fulfilling the users’ wishes, meeting the expectations of the services and performing their tasks according to professional and ethical standards? The context is municipal nursing homes, home-based care services and dwellings for persons with mental health problems and intellectual disabilities. The empirical data comprise focus group interviews with employees in the care services in two municipalities. The data indicate that user participation for the employees is about realising values they have assimilated from their socialisation into the professional role, such as respect, responsiveness and the importance of building good relations. The employees struggle with realising these values not only because of dilemmas that arise when users’ wishes are at odds with what they consider to be justifiable and professional standards, but also because of stricter regimes of resource use and because of political control.

Åpen tilgang
Arbeidsinkludering av utsett ungdom
– kva slags utfordring er det?
Vitenskapelig publikasjon
(side 187-200)
av Kjetil Frøyland
SammendragEngelsk sammendrag

Marginalisering av utsett ungdom utanfor skole, arbeid eller tiltak (NEETs) og som har ekstra problem knytt til helse, funksjonsevne eller anna, er ei vesentleg utfordring som ein trass massiv satsing både i Noreg og internasjonalt manglar gode løysingar på. I denne artikkelen utforskar eg kva slags utfordring inkludering i arbeid av utsett ungdom er. Gjennom re-analyse av intervju med arbeidsgivarar og hjelparar frå to forskingsprosjekt, avleiar eg fleire ulike tenkesett/perspektiv og drøftar inkluderingsutfordringa i lys av desse. Gjennomgangen indikerer at ulike tenkesett kan gi ulike bilete av inkluderingsutfordringa og at ungdom med ulike typar problem vil kunne profitere på ulike tenkesett. Artikkelen gir ny kunnskap om korleis frontlinearbeidarar og arbeidsgivarar forklarar og forstår arbeidsinkludering av utsett ungdom, og om sentrale kjenneteikn ved prosessane som kan oppstå på arbeidsplassane. Inkludering kan krevje komplekse og lange prosessar og vera noko som både ungdom, arbeidsplass og hjelpeapparat må lære.

Marginalization of vulnerable youth (NEETs) is a significant Norwegian and international challenge which is so far without good solutions. In this article I discuss what kind of challenge work inclusion of this target group may represent. I re-analyse interviews with employers and support givers drawn from two research projects. I find four major perspectives or ways of thinking present among the informants. These are: Work inclusion understood (1) as placement and as something jobseekers themselves are the major constructor of, (2) as individual experience, (3) as a product of interaction, cooperation and support, and (4) as complex and long-lasting learning processes. The discussion suggests that different perspectives can generate different understandings of the challenge of inclusion, and that youth with different types of problems may profit from certain ways of thinking. The article provides new knowledge about how frontline workers and employers explain and understand work inclusion of vulnerable youth, and about key characteristics of processes that can occur at the workplace.

Åpen tilgang
Hvordan lage gode samhandlingsforløp for utsatte barn og unge?
Normaliseringsprosessteori som redskap til å forstå implementeringsprosesser
Vitenskapelig publikasjon
(side 201-218)
av Kari Elisabeth Bachmann, Sølve Mikal Krekvik Nerland, Guri Kaurstad Skrove, Tonje Hungnes & Gøril Groven
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen anvender vi normaliseringsprosessteori (NPT) som et kvantitativt analyseredskap i evalueringen av implementeringen av en ny intervensjon. Vi viser på denne måten hvordan NPT kan brukes for å analysere og evaluere implementeringen av et nytt samhandlingsforløp for barn og unge. NPT strukturerer både analyse, presentasjon av funn og konklusjoner. Studiens funn er viktige når intervensjonen skal videreutvikles. Ved å bruke NPT som en ramme kan vi systematisk avdekke både hemmende og fremmende faktorer som vil kunne påvirke i hvilken grad det nye samhandlingsforløpet kan etableres som en del av praksis for alle tjenestene som jobber sammen med å skape et samordnet hjelpetilbud for barn og unge.

The article describes the implementation of a new integrated care pathway in specialist care and in four municipalities, aimed at children and youngsters in need of coordinated care. The purpose of the pathway was to develop better routines for co-operation between families, municipality and specialist care. The approach of the analysis is the Normalization Process Theory. Questionnaire data were collected among leaders and employees. The main results show great willingness for change and commitment towards the integrated care pathway, and the respondents experience a great benefit from using the care pathway. However, there is also a need for critical assessment of which measures can further strengthen the implementation process. Critical conditions are how leaders in the participating organizations can provide for a collective implementation effort through strengthening of competence, guidance and resource allocations, supported by systematic assessments, training and exchange of experience.

Tidsskrift for velferdsforskning

2-2020, årgang 23

www.idunn.no/tidsskrift_for_velferdsforskning

Tidsskrift for velferdsforskning er et flerfaglig, fagfellevurdert tidsskrift på nivå 1 i den norske publiseringsindikatoren.

Tidsskriftet formidler forskningsresultater som er relevante for den vitenskapelige utviklingen og for den offentlige debatten om velferdsspørsmål. Tematisk spenner artiklene over komparative, normative og historiske analyser av velferdsstaten, studier av levekår og livskvalitet, sosiale problemer, trygd, helse og sosiale tjenester.

Tidsskriftet er et supplement til de disiplinbaserte tidsskriftene. Det er også en veletablert publiseringskanal for et stort flerfaglig forskningsområde. Tidsskriftet inneholder vitenskapelige originalarbeider, kommentarer og bokanmeldelser.

Tidsskrift for velferdsforskning utkom første gang i 1998, og publiserer fire utgaver per år. Fra 2016 er tidsskriftet heldigitalt og open access.

Artiklene publiseres i henhold til åndsverksloven og Creative Commons-lisensen CC BY-NC 4.0.

 

Redaktør

Ingrid Rindal Lundeberg, forsker II, NORCE

 

Redaksjonssekretær

Hilde Kjerland, NORCE

 

Redaksjon

Jan Erik Askildsen, professor, Universitetet i Bergen

Kristine Bærøe, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Einar Øverbye, professor, OsloMet – storbyuniversitetet

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord

ISSN online: 2464-3076

DOI: 10.18261/issn.2464-3076

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget på vegne av NORCE – Norwegian Research Centre.

Utgivelsen er støttet av Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap

© Universitetsforlaget 2020 / Scandinavian University Press.

English title: Norwegian Journal of Welfare Research.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon