Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Det er noe med den personlige egnetheten
Arbeidsgiveres vurderinger av uformelle kompetanser og deres betydning for ansettelser innen helse- og sosialfeltet
Vitenskapelig publikasjon
(side 86-99)
av Sidsel Natland og Asbjørn Johannessen
SammendragEngelsk sammendrag

Hvordan vurderer arbeidsgivere innen helse- og sosialfeltet søkere til stillinger? Hvilke kompetanser og ferdigheter forventer de at søkerne har? Denne studien er basert på funn fra kvalitative forskningsintervjuer med rekrutteringsansvarlige innen helse-/omsorgssektoren samt sosiale tjenester (Nav). Analysen viser hvordan de skilte mellom «formell» og «uformell» kompetanse. Formell kompetanse innebar oftest bachelorgrad innen yrkesfeltet og ble vurdert som noe som ble «tatt-for-gitt». Det var den uformelle kompetansen som var avgjørende i vurderingen av en søker som ansettelsesbar, og her brukte informantene begrepet «personlig egnethet». Deres innholdsbestemmelse av begrepet indikerer at de knytter personlig egnethet til fire kategorier: kommunikasjon; selvstendighet; samarbeid; utviklingspotensial. Denne meningsskapingen drøftes i lys av teorier om kompetanser og ansettelsesbarhet med et særlig blikk på hvorvidt personlig egnethet er «medfødt» eller en kompetanse som kan læres. Resultatene viser hvordan informantene forstår personlig egnethet som en kombinasjon av noe psykologisk (som kan predikere framtidig adferd) og som en kompetanse (som kan utvikles og læres), og at det er denne forståelsen de forholder seg til i vurdering av arbeidssøkere som mer eller mindre ansettelsesbare. Resultatene understreker betydningen av å forstå begrepene kompetanser og ansettelsesbarhet både prosessuelt og innenfor sin aktuelle profesjonelle kontekst.

How do employers within health and social services consider jobseekers? What competencies do they expect? This study offers an analysis of qualitative research interviews with employers responsible for recruitment within the field. The analysis shows how employers distinguished between ‘formal’ and ‘informal’ competencies. Formal competencies involved a bachelor’s degree in the professional field, which was considered something ‘taken for granted’. It was the informal competencies that were crucial in assessing an applicant as employable, and the informants used the term ‘personal suitability’. Analysis of their meaning-making shows how they link personal suitability to categories of communication, independence, cooperation and potential for professional development. These findings are interpreted as aspects of competencies and employability. The results indicate how the employers understand personal suitability as a combination of psychological affinities (something that can predict future behavior) and as a competence (something that can be developed and learned), and further how this informs their assessment of jobseekers’ employability. The results emphasize the importance of understanding competencies and employability as processes, within their particular professional contexts.

Åpen tilgang
Religion i Nav
Variasjoner i bakkebyråkraters vurderinger av religiøse reservasjoner
Vitenskapelig publikasjon
(side 100-112)
av Ragnhild Laird Iversen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen undersøker hvordan Nav-ansatte erfarer, tolker og vurderer religiøse reservasjoner mot arbeidsrettede aktiviteter hos deres brukere. Analysen anvender et bakkebyråkratiperspektiv og er basert på empirisk materiale primært hentet fra intervjuer med Nav-ansatte. Studien har tre funn. Det første funnet er at retningslinjene, på tross av lovgivers intensjon, dels oppfattes som uklare, og at bakkebyråkratene opplever stort rom for skjønnsutøvelse. Det andre funnet er at de oppfatter sin egen bakgrunn og private syn på religion og samfunn som relevant i denne skjønnsutøvelsen. For det tredje er det et stort spenn i hvordan de vurderer spørsmål om religiøst begrunnede reservasjoner. Gjennom artikkelen gir jeg et empirisk basert bidrag til diskusjoner om Navs utfordringer i møte med religion i det flerkulturelle Norge.

This paper discusses how workers in NAV (the Norwegian Labour and Welfare Administration), experience, interpret and evaluate unemployed clients’ claims to reserve themselves from certain work-related activities based on their religious beliefs. The analysis uses the concept of street level bureaucracy, and is based on empirical material from interviews with workers in NAV. The study has three findings: (1) Even though the legal framework is intended to be clear and strict, the street level bureaucrats partly perceive the guidelines as unclear, and their room for discretion as large; (2) In the process of applying discretion, the street level bureaucrats view their own background and private views on religion and society as relevant; (3) Their attitudes towards religiously based reservations vary considerably. The article aims to give an empirically based contribution to discussions about challenges of the street-level bureaucracy’s dealing with religion in a culturally diverse Norway.

Åpen tilgang
Barneverntjenestens problemfragmentering i lys av kompleksitetsteori:
En lineær problemløsningsstrategi innenfor et ikke-lineært system?
Vitenskapelig publikasjon
(side 113-125)
av Elizabeth Langsrud, Willy Lichtwarck og Halvor Fauske
Sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i barnevernsarbeideres beskrivelser av håndtering av uforutsigbarhet i forbindelse med problemløsning. I forsøk på å kontrollere slik uforutsigbarhet delte barnevernsarbeiderne inn familiens problemer i fragmenterte biter – i tråd med en rasjonell og lineær problemløsningsmodell. Problemfragmenteringen syntes imidlertid ikke å redusere uforutsigbarheten som materialiserte seg gjennom fremveksten av nye og uventede problemer. Artikkelen stiller spørsmål om opplevelsen av uforutsigbarhet er en følge av at barneverntjenesten som system er uforutsigbart, og om kompleksitetsteori derfor kan utgjøre en nyttig alternativ tankeramme ved barnevernsarbeidernes problemløsning. Denne problemstillingen utypes ved at artikkelen belyser de mest sentrale egenskapene ved begrepet kompleksitet og komplekse adaptive systemer, for dernest å diskutere hvordan barneverntjenestens sosiale prosesser – i lys av disse egenskapene – kan forstås som et komplekst adaptivt system.

Åpen tilgang
Aktivitetspliktens innside og utside
Unge mottakere av sosialhjelp og deres erfaringer med aktivitetsplikt
Vitenskapelig publikasjon
(side 126-139)
av Anne Birgitte Leseth, Susana Vilhena og Heidi Moen Gjersøe
SammendragEngelsk sammendrag

Fra januar 2017 er alle norske sosialhjelpsmottakere under 30 år forpliktet til å delta i arbeidsrelatert aktivitet – det vil si at de har aktivitetsplikt. Resiprositet er en politisk begrunnelse for aktivitetsplikten, som er formulert i sosialtjenesteloven § 20a. Lovbestemmelsen sier at det skal stilles vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad til personer under 30 år. Men hva betyr dette for målgruppen? Basert på kvalitative intervjuer med unge sosialhjelpsmottakere undersøker artikkelen deres erfaringer med aktivitetsplikt. To dimensjoner er tydelige: aktivitetsplikt som en sosial praksis og aktivitetsplikt som en sanksjonerende praksis. Disse dimensjonene analyserer vi som henholdsvis aktivitetspliktens innside og utside, det vil si en byttemoral med et kontinuum av ulike resiprositetsformer. Funnene viser at aktivitetsplikten kan gi stønadsmottakerne mulighet til å komme seg ut av en vanskelig situasjon og nærmere arbeidslivet. Men Navs tette oppfølging kombinert med sanksjoner er også tvetydig og kan legge begrensninger på de unge voksnes bestrebelser med å klare seg selv.

From January 2017, all Norwegian social assistance benefit recipients under the age of 30 are required to participate in work-related activities. Reciprocity is presented as a political justification for this requirement. But what does this mean for the target group? Drawing on qualitative interviews with young benefit recipients in Norway, this article investigates how they experience mandatory activation. Two dimensions are particularly visible in our data: (1) mandatory activation as a social practice, and (2) mandatory activation as a sanctioning practice that relates to the benefit amount and the reduction of it in case of no-show. We explore these dimensions as the inside and the outside of mandatory activation, respectively. We argue that mandatory activation can be understood as a morality of exchange, that is a valuation system consisting of a continuum of different forms of reciprocity. On the one hand, the activity requirement can provide opportunities for young benefit recipients to overcome a difficult situation and get closer to work life. On the other hand, the close follow-up developed by the NAV offices (the inside) combined with benefit sanctions (the outside) represents ambiguity that can restrict the young adults’ efforts to be responsible and self-sufficient.

Åpen tilgang
Grenser for tverrprofesjonelt samarbeid
Vernepleiere i demensomsorgen
Vitenskapelig publikasjon
(side 140-153)
av Anne Katrine Folkman, Kirsten Jæger Fjetland og Sidsel Sverdrup
SammendragEngelsk sammendrag

Studien undersøker vernepleieres forhandlinger og posisjonering av egne faglige bidrag og yrkesroller i tverrprofesjonelt samarbeid på skjermede avdelinger for personer med demens, i hovedsak samarbeid mellom vernepleiere og sykepleiere. Vi har valgt et kvalitativt forskningsdesign med intervjuer av ti vernepleiere. Vernepleiernes forhandlinger av faglige bidrag i tverrfaglig samarbeid dreier seg om ulike mulige yrkesroller. Resultater peker på at vernepleiernes helse- og medisinskfaglige kompetanse er sentral for å posisjonere seg i «sykepleierstillinger» og i samarbeid om ansvars- og arbeidsoppgaver med sykepleiere og andre yrkes- og profesjonsgrupper. Vernepleierne i studien etterlyser større rom for vernepleierfaglige bidrag, refleksjon om roller og innhold i miljøarbeid. Med bakgrunn i resultatene i studien argumenterer vi for nødvendigheten av å anerkjenne, anvende og tydeliggjøre vernepleieres faglige bidrag, profil og yrkesrolle samt å styrke innsatsen for kvalitet i tverrprofesjonelt samarbeid.

This study explores social educators’ negotiations of professional qualifications and roles in inter-professional collaboration when working in long-term care with people with dementia. The cooperation between nurses and social educators represents a particular focus in the study. The research is based on ten interviews with social educators, and is analyzed according to qualitative methods. Social educators’ negotiations of their professional contribution in interprofessional cooperation in this study, are due to the dominant status and vocational roles and status of other professions. The social educators’ experiences show that they primarily gain respect, recognition and responsibility and position themselves in the collaboration in the role of ‘pseudo-nurses’. Social educators call for more scope for professional collaboration in the area of environmental care work. The study concludes by pointing to the need for further clarifying, acknowledging and utilizing the competence of social educators as means of strengthening qualities in inter-professional cooperation in long-term dementia care.

Tidsskrift for velferdsforskning

2-2020, årgang 23

www.idunn.no/tidsskrift_for_velferdsforskning

Tidsskrift for velferdsforskning er et flerfaglig, fagfellevurdert tidsskrift på nivå 1 i den norske publiseringsindikatoren.

Tidsskriftet formidler forskningsresultater som er relevante for den vitenskapelige utviklingen og for den offentlige debatten om velferdsspørsmål. Tematisk spenner artiklene over komparative, normative og historiske analyser av velferdsstaten, studier av levekår og livskvalitet, sosiale problemer, trygd, helse og sosiale tjenester.

Tidsskriftet er et supplement til de disiplinbaserte tidsskriftene. Det er også en veletablert publiseringskanal for et stort flerfaglig forskningsområde. Tidsskriftet inneholder vitenskapelige originalarbeider, kommentarer og bokanmeldelser.

Tidsskrift for velferdsforskning utkom første gang i 1998, og publiserer fire utgaver per år. Fra 2016 er tidsskriftet heldigitalt og open access.

Artiklene publiseres i henhold til åndsverksloven og Creative Commons-lisensen CC BY-NC 4.0.

 

Redaktør

Ingrid Rindal Lundeberg, forsker II, NORCE

 

Redaksjonssekretær

Hilde Kjerland, NORCE

 

Redaksjon

Jan Erik Askildsen, professor, Universitetet i Bergen

Kristine Bærøe, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Einar Øverbye, professor, OsloMet – storbyuniversitetet

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord

ISSN online: 2464-3076

DOI: 10.18261/issn.2464-3076

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget på vegne av NORCE – Norwegian Research Centre.

Utgivelsen er støttet av Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap

© Universitetsforlaget 2020 / Scandinavian University Press.

English title: Norwegian Journal of Welfare Research.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon