Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Barnløshet blant menn i Norge
– hvem er de, og hvor bor de?
Vitenskapelig publikasjon
(side 268-284)
av Astrid Louise Grasdal & Kjell Erik Lommerud
SammendragEngelsk sammendrag

Andelen barnløse menn øker i Norge. I nær framtid kan vi vente at omtrent hver femte mann som passerer 50 år, ikke har fått egne barn. Utviklingen er noenlunde den samme i mange andre vestlige land. Vi har ved hjelp av omfattende registerdata og logistisk regresjonsanalyse kartlagt bakgrunnskjennetegn ved barnløse menn og undersøkt hvordan endringer over tid i disse kjennetegnene henger sammen med veksten i barnløshet. Spesielt har vi studert sammenhenger mellom barnløshet på den ene siden og utdanning og bosted på den andre, da det ofte blir påstått at kvinner velger vekk å få barn med menn med lite utdanning, og at menn forblir barnløse fordi de blir igjen i utkantstrøk når kvinnene flytter til byen. Selv om barnløshet er mer vanlig blant menn med lav heller enn høy utdanning, er det likevel primært dårlig helse og svak inntektsevne som fremstår som sterkest korrelert med barnløshet. Over tid har befolkningen i Norge fått både høyere utdanning og langt større inntekt, men innvirkningen av å ligge bak i inntektsfordelingen på sannsynligheten for mannlig barnløshet har økt – og dette fremstår som en viktig driver for den økende barnløsheten over tid. Når det gjelder geografi, finner vi ikke tydelige forskjeller i barnløshet etter størrelsen på bostedskommunen eller grad av sentralitet. Sannsynligheten for å være barnløs mann er større for bosatte i Oslo enn i resten av landet.

In Norway, as in many other western countries, we see a steady increase over time in the proportion of men who become childless. Now nearly 20 percent of Norwegian men passing the age of 50 do not have children of their own. In this study we take advantage of comprehensive Norwegian register data and logistic regression analysis in order to map out background characteristics of childless men and explore if changes over time in individual background characteristics correlate with increasing childlessness. We focus in particular on education and place of living as it is often argued that women avoid having children with low-educated men, and that men become childless because they stay behind in the countryside when women move to the cities. We find that childlessness indeed is more common among men with low rather than higher education. Nevertheless, poor health and weak income ability are more pronounced markers of childlessness, and the probability of being childless is larger among men living in Oslo than elsewhere in Norway.

Åpen tilgang
Gjestar som blir?
Arbeidsinnvandring som utfordring for kommunar på Vestlandet
Vitenskapelig publikasjon
(side 285-297)
av Finn Ove Båtevik, Brita Gjerstad, Gro Marit Grimsrud, Øystein Lund Johannessen, Grete Netteland, Svein Ingve Nødland, Lin Prøitz, Geir Skeie & Gunn Vedøy
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i ei undersøking om arbeidsinnvandring til dei fire vestlandsfylka og om dette leier til behov for å utvikle eigne lokale politikkar for velferdstenester. Materialet er statistikk for regionen, dokument og nettsider, og intervju med tenesteytarar, arbeidsinnvandrarar og arbeidsgivararar i fylkeskommunane og åtte kommunar. Hovudfokus i artikkelen er kva politikk som kjem fram gjennom praksis. Funna viser at det er lagt liten vekt på arbeidsinnvandrarane sine særskilte behov, at tenestetilbodet vektlegg det som er nødvendig der og då, og at det manglar tenesteutvikling for det framtidige og langsiktige. I artikkelen blir denne lokale politikken omtala som «reaktiv pluralisme» og det vert hevda at situasjonen kunne bli betre viss arbeidsinnvandrarane blei tatt meir på alvor som medborgarar og ved at kommunane la til rette for dei som om dei skulle bli verande i lengre tid.

This article addresses questions about local policies towards economic migrants in Western Norway. It refers to statistical data mapping the population of economic migrants over time, but the emphasis is on an analysis of documents and web pages together with interviews with civil servants, economic migrants, civil sector representatives and employers from four counties and eight municipalities. The article seeks to identify policies which can be detected from the local offer of welfare services. These policies are discussed, drawing mainly on Alexander’s (2003) theory concerning local policies for economic migration. The dilemma for local authorities is that they do not know the length of time for which the economic migrants will settle. Findings are that public services at all levels show limited interest in the specific needs of economic migrants, that there is a focus on immediate needs, and the absence of a longer view. It is suggested that these policies should be termed ‘reactive pluralism’. The discussion includes the view that the entire situation would improve considerably if economic migrants were given more support and targeted more directly as a group. This could be done through applying local, pluralistic and citizenship-based welfare policies in which economic migrants are approached as if they planned to stay.

Åpen tilgang
Kamuflert ekspertrolle – et paradoks i endringsarbeid
En studie av helse- og sosialarbeideres samtalestil og rolle i motivasjons- og endringsarbeid
Vitenskapelig publikasjon
(side 298-312)
av Anne Høiby & Marianne Neverland Ranger
SammendragEngelsk sammendrag

I velferdsarbeid er det behov for en tosidig kompetanse: ekspert-/regel-/substanskunnskap og brukerorientert tilnærming. Vårt bidrag i dette feltet er at vi har studert samtalekompetansens betydning for å imøtekomme målsettingene om likeverd og brukerinvolvering i det profesjonelle arbeidet. Artikkelen er basert på en studie av 250 transkriberte samtaler utført i løpet av 2013–2018. Samtalene er innhentet i forkant av videreutdanningskurs i Motiverende Intervju (MI). Vi har undersøkt hva som kjennetegner de profesjonelles samtalestil når de skal bistå i en personlig endringsprosess, og hvilken profesjonell rolle som konstitueres. Funnene viser at ekspertrollen med sitt «selvfokus» fortsatt er dominerende, selv om brukerinvolvering har vært på dagsordenen i flere tiår. Hovedstrategien er eksperttilnærming selv når helse- og sosialarbeiderne skal bistå til personlig endring. En tydelig brukerorientert guidende kompetanse mangler. Studien indikerer at det er behov for et utvidet perspektiv på hjelperrollen og en metodikk som gjør det mulig for de profesjonelle å innta en mer lyttende, utforskende og samarbeidende rolle i sin yrkespraksis.

In welfare work, a two-sided competence is necessary: both the expert-/rule-/substance knowledge and a user-oriented approach. Our contribution in this field is that we have studied the importance of conversational competence for meeting the objectives of equality and user involvement in professional work. The article is based on a study of 250 transcribed conversations conducted during 2013–2015. The conversations are collected prior to further education courses in Motivational Interview (MI). We have investigated the characteristics of a professional style of conversation when assisting in a personal change process, and the professional role that is constituted. The findings show that the expert role of «self-focus» is still dominant, although user involvement has been on the agenda for decades. The professionals use an expert approach as their main strategy, even when assisting in personal change processes. The findings show that health and social workers seem to lack user-oriented/guiding skills. The study indicates that there is a need for a change and expansion of perspective on the professional role and a methodology for the health and social workers to adopt a more listening, exploratory, and collaborative role in their professional practice.

Åpen tilgang
Eldreomsorgens bemanningskrise
Budsjett- eller personalpolitikk?
Vitenskapelig publikasjon
(side 313-324)
av Bente Rasmussen & Ingrid Kjevik-Wycherley
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker hvordan en mellomstor norsk kommune håndterer problemene med mangel på sykepleiere i det daglige arbeidet. Studien finner at sykepleiere på nattevakt måtte dekke to sykehjem når det manglet nattevakt. Hjelpepleiere og helsefagarbeidere ble dessuten opplært til å kunne overta sykepleieroppgaver. Eldre hjelpepleiere var skeptiske til å overta ansvar, mens unge helsefagarbeidere var ivrige etter å avlaste sykepleierne. Når unge helsefagarbeiderne bare fikk små deltidsstillinger uten utsikt til heltidsstilling, førte det til at de ikke så noen framtid i jobben, og planla å slutte. Artikkelen konkluderer med at dersom helsefagarbeiderne blir behandlet som en utgift og ikke som en ressurs som det skal investeres i, blir det vanskelig å rekruttere og beholde nok fagutdannet arbeidskraft for å møte behovet i eldreomsorgen.

This paper examines how the shortage of nurses was dealt with in the daily practices of nursing homes in a medium-sized Norwegian municipality. The study found that nurses on night duty were made responsible for a second nursing home to cover their need for a nurse on duty. The care workers were also systematically trained in procedures so that they could take on nursing tasks. While older care workers were reluctant to take on responsibility for nurses’ tasks, young care workers were eager to do so. However, when the care workers were only offered part-time jobs and used to fill the holes in the schedule with no perspective of a full-time regular job, they saw no future in the organization and planned to leave. The paper concludes that when workers are treated as costs that should be minimized rather than resources to be invested in, it is difficult to recruit and keep the number of competent employees that is needed to adequately meet the requirements for qualified workers in elderly care.

Åpen tilgang
«Verden går veldig fort»
Mødre med migrasjonserfaring møter norsk digitaliseringspolitikk
Vitenskapelig publikasjon
(side 325-337)
av Heidi Esma Dahl Bønnhoff
SammendragEngelsk sammendrag

I artikkelen argumenterer jeg for at den norske digitaliseringspolitikken former mulighetene mødre med migrasjonserfaring har for å komme i jobb og forsørge familien i Norge. Inspirert av institusjonell etnografi har jeg utforsket det digitale «arbeidet» 16 mødre med migrasjonserfaring fra lavdigitaliserte land må gjøre i møte med offentlig forvaltning og næringsliv. Artikkelen belyser ulike former for digitalisert forsørgerarbeid mødrene gjør før de kan søke jobb, og når de skal søke jobb eller stønader. Funn fra dybdeintervjuer med mødrene viser at det kan være et gap mellom hvordan velferdstjenester og næringsliv er digitalisert organisert, og hva mødrene ønsker og behøver. Mens prinsippet om «digitalt førstevalg» i økende grad blir iverksatt i tjenestene, kan mødrene ytre ønske om mer personlig og individuelt tilpasset hjelp. Borgernes digitale ferdigheter og språkkunnskaper tas i stor grad for gitt i utformingen av velferdstjenestene.

In this article, I argue that the Norwegian digitalization policy influences migrant mothers’ possibilities to get a job and be able to provide for their families in Norway. Inspired by institutional ethnography, I have explored the digital «work» that sixteen migrant mothers from low-digitalized countries must perform when they meet public services and job markets. The article highlights different forms of digital work the mothers do before they can apply for work, and while applying for work and welfare benefits. Findings based on in-depth interviews with the mothers indicate that there may be a gap between how the welfare services and job markets are digitally organized, and the mothers’ wishes and needs. While the political principle of «digital first choice» is increasingly implemented in the services, the mothers may express a wish for more personal and customized support. Citizens’ language and digital skills are largely taken for granted in the design of the services.

Kommentarartikler
Åpen tilgang
Effektivitet som må avvises
Økonomiprofessor William J. Baumol (1922–2017)
(side 338-340)
av Noralv Veggeland
Åpen tilgang
EMD: Strand Lobben med flere mot Norge
– betydningen for norsk barnevern
(side 341-346)
av Julia Köhler-Olsen

Tidsskrift for velferdsforskning

4-2019, årgang 22

www.idunn.no/tidsskrift_for_velferdsforskning

Tidsskrift for velferdsforskning er et flerfaglig, fagfellevurdert tidsskrift på nivå 1 i den norske publiseringsindikatoren.

Tidsskriftet formidler forskningsresultater som er relevante for den vitenskapelige utviklingen og for den offentlige debatten om velferdsspørsmål. Tematisk spenner artiklene over komparative, normative og historiske analyser av velferdsstaten, studier av levekår og livskvalitet, sosiale problemer, trygd, helse og sosiale tjenester.

Tidsskriftet er et supplement til de disiplinbaserte tidsskriftene. Det er også en veletablert publiseringskanal for et stort flerfaglig forskningsområde. Tidsskriftet inneholder vitenskapelige originalarbeider, kommentarer og bokanmeldelser.

Tidsskrift for velferdsforskning utkom første gang i 1998, og publiserer fire utgaver per år. Fra 2016 er tidsskriftet heldigitalt og open access.

Artiklene publiseres i henhold til åndsverksloven og Creative Commons-lisensen CC BY-NC 4.0.

 

Redaktør

Karen Christensen, professsor, Universitetet i Bergen

 

Redaksjonssekretær

Hilde Kjerland, NORCE

 

Redaksjon

Jan Erik Askildsen, professor, Universitetet i Bergen

Kristine Bærøe, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Ingrid Rindal Lundeberg, forsker II, NORCE

Einar Øverbye, professor, OsloMet – storbyuniversitetet

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord

ISSN online: 2464-3076

DOI: 10.18261/issn.2464-3076

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget på vegne av NORCE – Norwegian Research Centre.

Utgivelsen er støttet av Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap

© Universitetsforlaget 2019 / Scandinavian University Press.

English title: Norwegian Journal of Welfare Research.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon