Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 94-109)
av Carl Christian Bachke og Siri Håvås Haugland
SammendragEngelsk sammendrag

Myndighetene formulerte målet om et kjønnsblandet arbeidsliv for ti år siden. Graden av måloppnåelse for enkelte yrkesgrupper er noe belyst, men det finnes lite kjønnsspesifikk forskning innen vernepleieryrket. Formålet med denne studien har vært å undersøke og beskrive hva som kjennetegner mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. I tillegg har vi undersøkt hvilke faktorer hos menn som har sammenheng med å ta et bevisst valg om å bli vernepleier.

Resultatene er basert på data fra SSB og en spørreundersøkelse blant mannlige vernepleiere (n=487). Tall fra SSB tyder på at aldersfordelingen blant mannlige vernepleiere kan være i endring. Andelen menn under 40 år ser ut til å synke. Studien viser videre at få respondenter startet på vernepleierutdanningen direkte fra videregående skole. De fleste var i alderen 22–30 år da de begynte på studiet. De som var over 30 år, oppgav i størst grad å ha valgt yrket bevisst. Halvparten av respondentene har tatt høyere utdanning enn sine foreldre. Dessuten viser studien at de som har en far med yrkesforankring i helse-/sosialsektoren, oftere bevisst har valgt vernepleieryrket. Erfaring med ufaglært omsorgsarbeid, møte med brukere og mange jobbmuligheter ser ut til å bidra at menn bevisst velger å bli vernepleiere.

The Norwegian Government aims at developing a more gender-balanced labor market. However, so far change is almost absent when it comes to motivating men to enter womanized professions like social education. Since gender-related research on social education is lacking, this study focuses on investigating characteristics of men selecting this profession, and factors making their choice conscious.

The results are based on data from Statistics Norway and a cross-sectional survey among male social educators (n = 487). Findings show a decline in the proportion of younger male-candidates during 2000–2015. Few respondents started this bachelor program directly after secondary school. Most male students started attending the program at the age of 20–30. However, this group made a less conscious choice of profession than those respondents starting their bachelor after age 30 years. Findings also show that at least half of the respondents had higher education than their parents, and having a father working in the health-/social-sector was significantly related to making the choice of the social education profession consciously. Experiences with care, meeting with users and relevant work as an unskilled employee seem to contribute to a more conscious choice of the profession.

Åpen tilgang
Møter i mørket
Økonomiske helseproblemer, subsidier og det sosiale liv
Vitenskapelig publikasjon
(side 110-125)
av Knut Tore Sælør, Knut Ivar Bjørlykhaug, Rose-Marie Bank og Therese A. Johnson
SammendragEngelsk sammendrag

At dårlig økonomi er negativt for helsa er godt dokumentert. Mange med psykisk helseproblemer opplever å ha dårlig økonomi, og sosial støtte og tilhørighet synes avgjørende for å bedre situasjonen. Gjennom et recovery-orientert prosjekt i Asker kommune er det etablert en venneklubb. Hensikten har vært å møte utfordringer knyttet til mangel på sosiale arenaer og muligheter for deltakelse i sosiale sammenhenger. Ulike aktiviteter subsidiert med prosjektmidler er gjennomført i regi av medlemmer i venneklubben. I denne utforskende studien har vi undersøkt erfaringer med å delta i venneklubben, samt deltakernes opplevde sammenheng mellom økonomi og deltakelse i sosiale sammenhenger. Studien bygger på datamateriale fra to fokusgruppeintervjuer. Lydopptak fra intervjuene ble transkribert og deretter tematisk analysert. Det ble utarbeidet tre overordnede temaer; «En arena som muliggjør», «Økonomiske helseproblemer» og «Dyrt å delta». Funnene har støtte i tidligere forskning og indikerer at kommunalt psykisk helsearbeid må være mangfoldig, og ta hensyn til sammenhengene mellom levekår og psykisk helse. Vi har løftet funnene inn i en større sammenheng der det å drøfte strukturelle grep og omfordeling av både makt og økonomiske midler synes rimelig.

It is well documented that poor economic status has a negative influence on health. Many people with mental health problems are struggling with economic problems, and social support and social belonging seem crucial to improve the situation. A recovery-oriented project in Asker municipality resulted in the establishment of a club of friends. The purpose was to meet challenges related to lack of social arenas and increase possibilities for participation in social settings. Various activities subsidized with project funding are conducted by members of the club. In this explorative study, we have examined experiences connected to participation in the club and the relation between economic status and participation in social arenas. The study is based on data from two focus group interviews. Audio recordings were transcribed verbatim and the text was thematically analyzed. Three themes were identified: «An arena that enables», «Economic health problems» and «Expensive participation». Our findings reflect recent research and indicate that local mental health services must be diverse and show consideration for the connection between living conditions and mental health. When viewing our findings in a broad context it seems reasonable to discuss structural changes and redistribution of both power and financial means.

Åpen tilgang
Enslige mindreårige asylsøkere
– opplevelser og mestring av midlertidighet
Vitenskapelig publikasjon
(side 126-145)
av Marko Valenta og Marianne Garvik
SammendragEngelsk sammendrag

I de siste årene har man sett en kraftig økning i antall avslag på asylsøknader fra enslige mindreårige asylsøkere, kombinert med en økt bruk av midlertidige oppholdstillatelser og uttransporteringer. Denne artikkelen diskuterer hvordan enslige mindreårige asylsøkere opplever og håndterer usikkerheten som midlertidige oppholdstillatelser, avslag og frykt for uttransporteringer medfører. Artikkelen bidrar til feltet ved å forklare mekanismene som fører til forskjellige opplevelser av midlertidighet, og den identifiserer kognitive og handlingsrettede strategier som enslige mindreårige asylsøkere tar i bruk for å håndtere disse opplevelsene. Det argumenteres for at valg av strategier avhenger av deres vurdering av situasjonen, fremtidshåp og ressurser, og at disse henger nøye sammen med deres status i asylsystemet.

In recent years, we have seen a sharp increase in the number of rejections of asylum applications from unaccompanied minors. In addition, asylum authorities have increased the use of temporary residence permits and deportations as a part of their more restrictive line against them. This article discusses how unaccompanied minor asylum seekers experience and deal with uncertainty caused by temporary residence permits, rejections of their asylum applications and fear of deportation. The study contributes to the field by explainning the complex mechanisms that lead to different coping strategies. It explores several cognitive and action-related strategies that unaccompanied minors use. It maintains that unaccompanied minors’ coping strategies closely relate to their formal status in the asylum process. Further, it shows that choice of strategy depends on how they consider their current situation, their future expectations and their resources.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 146-162)
av Ingvild Firman Fjellså, Roar Stokken og Aksel Tjora
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker hvordan ideen bak et arbeidsrettet rehabiliteringstiltak samsvarer med rehabiliteringsdeltakernes utfordringer i hverdagslivet. Den tar utgangspunkt i et tiltak for personer som har vært langtidssykemeldte med helseplager knyttet til muskel- og skjelettlidelser, allmenne psykiske lidelser og/eller uspesifiserte lidelser. Vi undersøker hvordan deltakerne opplever helseplagenes innvirkning på forpliktelser og ansvar i arbeids- og familieliv, og diskuterer hvordan informantene tolker helseplagene som individuelt ansvar, og hvordan de bruker strategier for å skjerme omgivelsene fra plagene de opplever. Ved en sosiologisk tilnærming til helseplager og fravær som er knyttet til mer enn lønnsarbeid, konkluderer vi med at kronisk sykdom, fravær fra arbeid, forebygging og rehabilitering må knyttes til et større mangfold av sosiale forhold og forpliktelser.

The article examines how the idea behind a rehabilitation program corresponds with the participants’ challenges in their everyday life. It is based on a program for people who have been on long-term sick leave, due to musculoskeletal, common mental and/or unspecified health disorders. The analysis focuses on the participants’ experience of how health issues influence commitments and responsibility in work and family life. We discuss how the participants interpret their health issues as an individual responsibility, and how they use strategies to shield their surroundings from the pain they experience. A sociological approach to health issues and the solutions to these, as relational and contextual, suggests an understanding of chronic illness, absence from work, prevention and rehabilitation as related to a wider set of social roles and responsibilities.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 163-180)
av Gunnar Michelsen, Tor Slettebø og Ingunn Brita Moser
SammendragEngelsk sammendrag

Introduksjon av kompenserende teknologi kan bidra til å bedre konkurranseevnen til arbeidssøkere med kognitive utfordringer. Slik teknologi blir i liten grad introdusert i arbeidsrettet rehabilitering. Denne artikkelen baserer seg på en studie av hvordan verdier former introduksjon av kompenserende teknologi i en sosialfaglig praksis, og drøfter hvordan henholdsvis velferdspolitiske føringer og verdier, verdier i tilpassede arbeidsrettede rehabiliteringsprogrammer og forvaltningsmessige verdier fremmer og hemmer introduksjon av kompenserende teknologi i arbeidsrettet rehabilitering. Studien bygger på 24 måneders etnografisk feltarbeid ved to attføringsbedrifter, intervjuer og dokumentanalyse. Studien frambringer ny kunnskap om hvordan det som har verdi for forvaltningen, oppnåelse av kvantitative resultatkrav, hemmer introduksjon av kompenserende teknologi som kan bidra til arbeidssøkerens økte mestring av kognitive utfordringer.

Introducing Cognitive Support Technologies (CST) can improve the competitiveness of job seekers with cognitive challenges. CST is introduced in vocational rehabilitation to a limited extent. This article is a study of how values shape the introduction of CST in vocational rehabilitation practices, and discusses how values in welfare policy, values in vocational rehabilitation programs and administrative values respectively promote and inhibit the introduction of CST. The empirical basis for this article is an ethnographic field study that followed two public-sector rehabilitation programs for 24 months, including interviews and document analysis. The study provides new knowledge about values in public management and reveals how efforts to achieve quantitative performance requirements inhibit the introduction of CST.

Tidsskrift for velferdsforskning

2-2019, årgang 22

www.idunn.no/tidsskrift_for_velferdsforskning

Tidsskrift for velferdsforskning er et flerfaglig, fagfellevurdert tidsskrift på nivå 1 i den norske publiseringsindikatoren.

Tidsskriftet formidler forskningsresultater som er relevante for den vitenskapelige utviklingen og for den offentlige debatten om velferdsspørsmål. Tematisk spenner artiklene over komparative, normative og historiske analyser av velferdsstaten, studier av levekår og livskvalitet, sosiale problemer, trygd, helse og sosiale tjenester.

Tidsskriftet er et supplement til de disiplinbaserte tidsskriftene. Det er også en veletablert publiseringskanal for et stort flerfaglig forskningsområde. Tidsskriftet inneholder vitenskapelige originalarbeider, kommentarer og bokanmeldelser.

Tidsskrift for velferdsforskning utkom første gang i 1998, og publiserer fire utgaver per år. Fra 2016 er tidsskriftet heldigitalt og open access.

Artiklene publiseres i henhold til åndsverksloven og Creative Commons-lisensen CC BY-NC 4.0.

REDAKTØR

Karen Christensen, professsor, Universitetet i Bergen

REDAKSJONSSEKRETÆR

Hilde Kjerland, NORCE

REDAKSJON

Jan Erik Askildsen, professor, Universitetet i Bergen

Kristine Bærøe, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Ingrid Rindal Lundeberg, forsker II, NORCE

Einar Øverbye, professor, OsloMet – storbyuniversitetet

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord

ISSN online: 2464-3076

DOI: 10.18261/issn.2464-3076

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget på vegne av NORCE – Norwegian Research Centre.

Utgivelsen er støttet av Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap

© Universitetsforlaget 2019 / Scandinavian University Press.

English title: Norwegian Journal of Welfare Research.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon