Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-24)
av Håkon Lorentzen & Marianne Sundlisæter Skinner
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i at staten og sivilsamfunnet har ulike egenskaper som kan vanskeliggjøre tett samarbeid på ulike felt. Vi tar for oss kommunale omsorgstjenester og stiller spørsmål om hva som kan tenkes å hindre mer omfattende bruk av frivillig arbeidskraft i disse. Vi antar at praktiske hindre kan være forankret i systemiske ulikheter, og vårt formål er å ringe inn hvilke barrierer som finnes.

En surveyundersøkelse med fokus på barrierer mot godt samarbeid med frivillige ble formidlet til 316 tjenestesteder i 50 kommuner. Svarprosenten var 77,2. Svarene viste at frivillige tilbud i omsorgstjenestene i hovedsak dreide seg om sosiale aktiviteter, kulturtilbud og besøkstjenester. Omtrent 30 prosent av de spurte oppga at de ikke hadde slike tilbud.

Respondentene mente at mangel på frivillig arbeidskraft var det mest sentrale hinderet. Også koordineringsutfordringer knyttet til kommunal samordning, dårlig informasjonsflyt, personlige samarbeidsrelasjoner, uavklart oppgavefordeling og manglende kultur for samarbeid spilte en rolle.

De spurte avviste i det store og hele at uvilje eller motvilje mot bruk av frivillige blant profesjoner, politikere eller administrasjon skulle være vesentlige hindre for økt samarbeid. Heller ikke mangel på økonomiske ressurser ble sett som et vesentlig hinder.

Funnene gir støtte til antakelsen om at det eksisterer systemiske forskjeller mellom frivillig og kommunal omsorg. Nøyaktig hvordan forskjellene kommer til syne i det daglige, kreves det videre forskning for å finne ut av.

The aim of the article is to explore barriers to more extensive use of voluntary labour in the municipal care services. The authors assume that the voluntary and public sectors are systems with different characteristics and that closer collaboration between them, as called for by the authorities, will create challenges. A questionnaire was distributed to 316 long-term care units in 50 municipalities. The response rate was 77.2.

The results showed that the majority of voluntary activities in the care services were social activities, cultural events and visiting schemes. Around 30 percent of the respondents said that they did not have such activities.

The respondents thought that a lack of volunteers was the most important barrier. Other central barriers were municipal coordination challenges, poor information flow, person-dependent collaboration, unclear division of labour and a lack of collaborative culture.

The respondents largely rejected the suggestions that hostility or reluctance from professions, politicians or administration to involve volunteers were important barriers to increased collaboration. Lack of economic resources was not considered a considerable obstacle either.

Our findings lend support to the claim that there are systemic differences between voluntary and municipal care. Further research is needed to find out exactly how the differences manifest themselves.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 25-42)
av Nina Beate Andfossen
SammendragEngelsk sammendrag

Til tross for at frivillige allerede bidrar i de norske omsorgstjenestene er flere frivillige ønsket inn. Myndighetene ser for seg at nye måter å samhandle på mellom det offentlige og de frivillige kan gi innovasjon i tjenestene. Forskere innen offentlig innovasjon beskriver samarbeidsdrevet innovasjon som en strategi som inkluderer ulike aktører. Studien søker således å besvare hva potensialet er for samarbeidsdrevet innovasjon som strategi for økt frivillig innsats i de kommunale omsorgstjenestene. Dette granskes nærmere ved å se både på hvem som deltar i frivillig arbeid i dag og hvem som ikke gjør det. Ved å benytte data fra en befolkningsundersøkelse med 4 000 respondenter, presenterer artikkelen en oversikt over frivillig aktivitet i Norge med vekt på omsorgssektoren. Studien viser at potensialet for samarbeidsdrevet innovasjon er til stede, men som strategi er samarbeidsdrevet innovasjon mangelfull i møtet med de ulike aktørene. Strategien representerer et organisasjonsnivå, og dermed ekskluderes den største bidragsyteren i det nåværende samarbeidet, de uformelle omsorgsgiverne, fordi de representerer enkeltindivider. For et fremtidig samarbeid mellom ulike aktører i omsorgstjenestene er det viktig at en ser at den største ressursen er uorganisert, og at de uformelle strukturene må møtes på de uformelles premisser, nettopp fordi de er frivillige.

Although volunteers already contribute, more volunteers are wanted in the Norwegian care services. The authorities propose that new ways of interacting between public services and volunteers can produce innovation. Researchers within public innovation describe collaborative innovation as a strategy that includes different actors. The study thus seeks to answer the potential for collaborative innovation as a strategy for increased voluntary efforts in municipal care services. This will be further scrutinised by looking at who is involved in voluntary work today and who is not. By using data from a population survey of 4000 respondents, the article presents an overview of voluntary activity in Norway, emphasising the care sector. The study shows that the potential for collaborative innovation is present; however, facing the different actors, collaborative innovation as a strategy is deficient when representing an organisational level. Thus, the largest contributor in the current collaboration is excluded, since the informal caregivers are individuals operating independently of a group or organisation. Concerning future collaboration between various actors in the care services, it is important to realise that the largest resource is unorganised, hence informal structures must meet on informal premises, simply because they are volunteers.

Åpen tilgang
Ulige muligheder for håndtering af KOL i hverdagen
En analyse af betydningen af social kapital
Vitenskapelig publikasjon
(side 43-58)
av Tania Aase Dræbel, Bettan Bagger, Kitt Vestergaard & Kathrine Krageskov Eriksen
SammendragEngelsk sammendrag

Med inspiration fra en sociologisk fænomenologisk tilgang undersøger denne artikel den levede erfaring med Kronisk Obstruktiv Lungesygdom (KOL), og hvordan sociale relationer meddefinerer den enkeltes situation og valg af strategier. Via 4 portrætter udfoldes, hvordan sociale relationer, fællesskaber og kontakter til sundhedsprofessionelle tegner de konkrete erfaringer med hverdagens håndtering af sygdomstegn og symptomer. Undersøgelsen bidrager til eksisterende viden om ulighed i sundhed ved at rette fokus mod sammenhængen mellem social kapital og de reelle muligheder for at håndtere sygdomstegn og symptomer i hverdagen. Dermed illustrerer analysen også, hvordan konkret omsætning af en stærkt individorienteret tilgang til sygdom og sundhed, som den udmønter sig i bl.a. et centralt begreb som egenomsorg, i sin realisering er betinget af individets mulighed for at trække på relevante sociale netværk. Vores bidrag er væsentligt af to grunde. Dels viser det, at en øget bevidsthed om sociale relationers betydning for den individuelle daglige håndtering af KOL styrker de sundhedsprofessionelles direkte samspil med patienter og pårørende omkring dette. Dels illustrerer det, at en vej til at reducere ulighed i sundhed mere generelt går via øget opmærksomhed på betydningen af at styrke forskellige former for sociale netværk og den enkeltes anknytningsmuligheder hertil, i sundhedsvæsenet og i samfundet som helhed.

Inspired by a sociological phenomenological approach, the article examines the lived experience of chronic obstructive pulmonary disease (COPD) and unfolds how social relations and contacts with health professionals define the concrete possibilities of everyday management of COPD signs and symptoms. The study contributes to existing knowledge about health inequality by focusing on the relationship between social capital and the very concrete possibilities for self-care in an everyday-life with chronic illness. The analysis illustrates how disparities related to social networks in the daily life of people living with COPD frame the conditions for self-care. The analysis also shows how the concept of self-care, which relates to a highly individualized approach to illness and health, in its actual realization is dependent upon individuals’ ability to draw on relevant social networks. This contribution is significant in several regards. First, an increased awareness of the importance of social capital for self-care can strengthen the health professionals’ direct interaction with patients and relatives about the daily management of COPD. Secondly, an increased attention to the importance of strengthening different forms of social networking and the individual’s connectivity to it, in health care and in society as a whole may contribute to reduce health inequalities.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 59-73)
av Helle Wendner Vedsegaard
SammendragEngelsk sammendrag

Den danske velfærdsmodel med gratis hjemmehjælp er presset. Ny lovgivning om rehabiliteringsforløb i hjemmeplejen er et forsøg på at imødegå dette. Ud fra et hverdagslivssociologisk perspektiv undersøges, hvordan borgere med multisygdom håndterer rehabiliteringsforløb, og hvorvidt det er muligt for borgerne at inddrage forløbene meningsfuldt i deres hverdagsliv. I et etnografisk feltstudie er tre ægtepar og fire aleneboende borgere fulgt i rehabiliteringsforløb. Analysen viser variationer i borgernes håndtering af rehabiliteringsforløb og en mulig bevægelse fra brugerinddragelse til borgerens meningsfulde inddragelse af rehabiliteringsforløb i tre interaktionsformer: «at mødes i det fremmede», «en stillen ind-relation» og «på egne ben».

The Danish welfare model including free home care is under pressure. A new legislation on home care rehabilitation is an attempted response to this. From an everyday life sociological perspective, I explore how citizens with multimorbidity manage rehabilitation, and whether citizens can meaningfully include rehabilitation in their everyday life. In this ethnographic field study three married couples and four single living citizens are followed in their rehabilitation. The analysis shows variations in the citizens’ management of rehabilitation and a possible movement from user participation to meaningful involvement of the citizen in three forms of interactions: «to meet in strangeness», «a tuning-in relationship» and «on your own».

Åpen tilgang
Den barnevernskapte virkelighet:
Et sosialkonstruktivistisk perspektiv på det faktiske grunnlaget i barnevernets beslutninger
Vitenskapelig publikasjon
(side 74-89)
av Elizabeth Langsrud, Halvor Fauske & Willy Lichtwarck
Sammendrag

Barnevernsarbeidere retter stor oppmerksomhet mot å finne ut hva som er faktum, det vil si det faktiske grunnlaget, når de undersøker et barns omsorgssituasjon. Studien som denne artikkelen bygger på, viser at barnevernsarbeiderne konstruerer faktum i barnevernssaken gjennom en aktiv og personlig innsamling og bruk av informasjon. Tatt i betraktning at maktforholdet mellom barnevernsarbeideren og foreldrene er asymmetrisk, vil det være en fare for at barnevernsarbeidernes konstruerte virkelighetsforståelse av faktum kan få utilsiktede konsekvenser for familier som mottar hjelpetiltak i barnevernet. Med utgangspunkt i Berger og Luckmanns teori om konstruerte virkeligheter diskuterer artikkelen mulige implikasjoner av en slik barnevernskapt virkelighet. Dette berører blant annet foreldrenes selvforståelse og deres rammevilkår for omsorgsutøvelsen.

Tidsskrift for velferdsforskning

1-2019, årgang 22

www.idunn.no/tidsskrift_for_velferdsforskning

Tidsskrift for velferdsforskning er et flerfaglig, fagfellevurdert tidsskrift på nivå 1 i den norske publiseringsindikatoren.

Tidsskriftet formidler forskningsresultater som er relevante for den vitenskapelige utviklingen og for den offentlige debatten om velferdsspørsmål. Tematisk spenner artiklene over komparative, normative og historiske analyser av velferdsstaten, studier av levekår og livskvalitet, sosiale problemer, trygd, helse og sosiale tjenester.

Tidsskriftet er et supplement til de disiplinbaserte tidsskriftene. Det er også en veletablert publiseringskanal for et stort flerfaglig forskningsområde. Tidsskriftet inneholder vitenskapelige originalarbeider, kommentarer og bokanmeldelser.

Tidsskrift for velferdsforskning utkom første gang i 1998, og publiserer fire utgaver per år. Fra 2016 er tidsskriftet heldigitalt og open access.

Artiklene publiseres i henhold til åndsverksloven og Creative Commons-lisensen CC BY-NC 4.0.

REDAKTØR

Karen Christensen, professsor, Universitetet i Bergen

REDAKSJONSSEKRETÆR

Hilde Kjerland, NORCE

REDAKSJON

Jan Erik Askildsen, professor, Universitetet i Bergen

Kristine Bærøe, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Ingrid Rindal Lundeberg, forsker II, NORCE

Einar Øverbye, professor, OsloMet – storbyuniversitetet

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord

ISSN online: 2464-3076

DOI: 10.18261/issn.2464-3076

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget på vegne av NORCE.

Utgivelsen er støttet av Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap

© Universitetsforlaget 2019 / Scandinavian University Press.

English title: Norwegian Journal of Welfare Research.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon