Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 274-295)
av Knut Halvorsen og Kjetil A. van der Wel
SammendragEngelsk sammendrag

Fra tid til annen fremmes påstander om at oljerikdommen svekker den norske arbeidsmoralen. Sverige framholdes ofte som et eksempel på at arbeidsnormen lettere holdes i hevd i land som ikke kan tillate seg å slumre i oljerus og ukritisk trygdeforbruk. Slike forestillinger finnes også artikulert innenfor velferdskritisk fagteori. I denne artikkelen undersøker vi hvorvidt utviklingen i arbeidsinvolvering har vært mer fordelaktig i Sverige enn i Norge, slik disse teoriene gir grunnlag for å forvente. Vi benytter data fra International Social Survey Program på tre måletidspunkter (1997, 2005 og 2015). Arbeidsinvolveringen har økt i Norge, og til dels gått ned i Sverige. Dette gjelder særlig kvinner, lavt utdannede og trygdede. I begge land finner vi imidlertid en moderat nedgang i arbeidsinvolveringen blant unge mellom 20 og 30 år. Mulige forklaringer på disse overraskende resultatene er Norges tilbakeholdenhet med bruk av oljepengene, håndheving av arbeidslinja, men mindre rigid enn i Sverige, bedre og tryggere arbeidsmiljø, kortere ukentlig arbeidstid og mer fleksible arbeidsordninger tilpasset familieliv. Innstramminger i en rekke trygdeytelser har i Sverige blitt fulgt av redusert ikke-pekuniær arbeidsinvolvering, særlig blant svakere stilte grupper. Mangelen på innstramminger i Norge ser ikke ut til å ha svekket «arbeidsmoralen», slik mange har fryktet.

A recurrent claim made in Norwegian public debate is that our oil income has made us lazy. In contrast to Sweden, which has no oil, Norwegians have allegedly indulged in uncritical spending on welfare benefits to the extent that work ethics have changed. Similar accounts can be found in welfare-sceptical theories. This paper investigates whether the development in work involvement has been more favourable in Sweden than in Norway. We used data from International Social Survey Program collected in 1997, 2005 and 2015. Work involvement has increased in Norway and slightly decreased in Sweden. For groups with traditionally weaker bonds to the labour market, the differences were even more pronounced, i.e. the development was more favourable in Norway. In both countries, however, we observed a moderate decline in work involvement among those aged 20–30 years. Possible explanations include strict regulation of oil revenue spending, a strong work approach linked to welfare benefits, more favourable working conditions, shorter working hours and better work–life-balance. Cutbacks in the Swedish welfare system in recent decades have not been accompanied by stronger non-pecuniary work involvement. The lack of welfare cutbacks does not seem to have undermined work ethics in Norway.

Åpen tilgang
Hvordan praktisere brukermedvirkning uten brukeren?
Organisatoriske utfordringer for brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenester i rus- og psykiatri-feltet
Vitenskapelig publikasjon
(side 296-312)
av Guro Huby, Lasse Johnsen, Line Eikenes Langsholt og Mona Klubben
SammendragEngelsk sammendrag

Brukermedvirkning i behandling er en lovfestet rett i Norge. Hvordan er helsepolitiske føringer implementert i praksis? Vi diskuterte medvirkning med brukere, pårørende og tjenesteytere i rus og psykisk helsevern i en norsk kommune og samarbeidende spesialisthelsetjenester. Data ble samlet fra to ulike arenaer. I tjeneste, bruker- og pårørendespesifikke grupper diskuterte deltakerne hvordan helsepolitiske føringer og et fragmentert tjenesteapparat satte ulike aktører opp mot hverandre og reduserte medvirkningen for alle. I mindre, tverrfaglige grupper som inkluderte brukere og pårørende, kom eksempler fram om tverrfaglig praksis som en arena for felles problemløsning. Artikkelen bidrar med teori, forskningsmetoder og praksis om tjenesteutvikling på lokalplan. Det er i denne konteksten brukere, pårørende og tjenesterepresentanter kan jobbe sammen for å realisere intensjonen i sentral helsepolitikk.

«User participation» in treatment decisions is key to Norwegian health policy and enshrined in legislation. But how is policy implemented in practice? We conducted research on participation in the context of service coordination, with users, unpaid carers and providers of services for people with addictions and mental health problems in a Norwegian municipality and collaborating specialist hospital services. Analysis builds on triangulation of data generated in two arenas: Discussions about general experience of participation in discipline, user and carer specific groups, and case description of multi-professional practice in smaller mixed groups including users and carers. «User participation» was constructed differently in the two arenas. In the separate groups all described how conflicting policy demands around «participation», combined with a fragmented service system pitted actors against each other, reducing opportunities for participation for all. In mixed groups discussing details of multidisciplinary practice, examples emerged of joint problem solving around barriers to participation created by policy and system issues. The paper draws on current theory on user participation and institutional logics to progress research and practice in local service development, and argues that it is in this context providers, users and carers can work together to put policy intentions around participation into practice.

Åpen tilgang
Navs begrunnelser av enkeltvedtak
Hvilke forhold kan påvirke utformingen av Navs enkeltvedtak, og hvilke konsekvenser kan det ha for brukernes rettssikkerhet?
Vitenskapelig publikasjon
(side 313-329)
av Aina A. Kane
SammendragEngelsk sammendrag

Ut fra problemstillingen har jeg studert vedtaksbegrunnelser knyttet til arbeidsavklaringspenger og økonomisk sosialhjelp og intervjuet veiledere ved to Nav-kontor i Nord-Norge, for å få et innblikk i hvilke hensyn som fremstår som førende i utforming av vedtaksbegrunnelser. Jeg har analysert datamaterialet gjennom menneskerettigheter, lovgivning, aktuelle lovforarbeider og rundskriv, og juridisk litteratur.

Nav-ansattes arbeid med begrunnelser påvirkes av juridiske kunnskaper, etatsinterne rutiner/instrukser samt tidsressurser. Jeg fremhever hvordan brukernes rettssikkerhet kan fremmes gjennom juridisk kompetanse hos veilederne, økt synliggjøring av hvilke individuelle forhold som har ligget til grunn for vedtak, samt hvilken informasjon som er brakt inn i saken av brukeren selv. Disse vil kunne være viktige bidrag for å fremme brukernes tillit til at deres sak er vurdert tilstrekkelig.

Based on the issue, I have studied the decision-making principles related to social assistances and interviewed work coaches at two NAV-offices in Northern Norway, to gain an insight into what considerations are most prominent in drafting decision-making. The data is analyzed with respect to human rights, legislation, current legislative work and circulars, and legal literature.

Work coaches’ justifying of decisions is influenced by legal knowledge, internal procedures/instructions and time resources. I emphasize how the rights of the individual can be secured through the legal expertise of the supervisors as well as increased visibility of the individual circumstances on which decisions have been taken, and what information has been brought in by the claimant. These could be important contributions to promote claimants’ confidence that their case has been assessed adequately.

Åpen tilgang
Medbestemmelse og umyndiggørelse
Psykisk sårbare unges erfaringer med aktivitetsplanen i Nav
Vitenskapelig publikasjon
(side 330-346)
av Esben S.B. Olesen
SammendragEngelsk sammendrag

Artiklen afdækker, hvordan yngre ydelsesmodtagere med psykiske problemer erfarer mødet med den norske arbeids- og velferdsforvaltning (Nav), når deres egen medbestemmelse udgør omdrejningspunktet for dette møde. Ved hjælp af perspektiver fra institutionel etnografi vises det, hvordan disse erfaringer er relateret til institutionelle logikker og praksisser. Artiklen bygger på kvalitative data indsamlet gennem interviews, observationer, samtaler, selvfilmning og tekstanalyser. Artiklen analyserer «aktivitetsplanen» som et styringsdokument, der skal sikre medbestemmelse, og viser, hvordan denne i mødet mellem ydelsesmodtager og sagsbehandler aktiverer neoliberale, pastorale og myndiggørende logikker. Idealet om medbestemmelse i forvaltningen indebærer en forståelse af Nav-brugeren som værende selvstændig, motiveret og fremadrettet – en forståelse, som kolliderer med de unges egen forståelse af deres hverdag. Unge voksne med psykiske problemer har ofte ikke kompetencer til at deltage aktivt i deres eget sagsforløb, og medbestemmelsen bliver derved bureaukratisk og instrumentel snarere end emancipatorisk. Implikationerne af dette er, at et styringsværkstøj som aktivitetsplanen virker mod sin hensigt i forhold til unge voksne med psykiske problemer. Denne gruppe af ydelsesmodtagere motiveres ikke ved at indgå et kontraktforhold, hvor de forpligter sig selv til at være motiverede og aktive i en hverdag, som på mange måder allerede erfares som uoverskuelig.

This paper explores how younger welfare recipients with mental health problems experience the meeting with the Norwegian Labour and Welfare Service (NAV) when their active participation constitutes the base of this meeting. Using perspectives from institutional ethnography, it shows how these experiences are related to institutional logics and practices. The paper analyses the «activity plan» as a governance document that is meant to ensure user-participation, arguing that this text activates neo-liberal, pastoral and empowerment-logics in the meeting between the welfare recipient and the caseworker. The ideal of implementing participation in the governance practice involves an understanding of the client as an independent and motivated individual – an understanding that collides with the young clients’ own understanding of their everyday lives. Young adults with mental health problems often do not have the skills to participate actively in their own case progression; therefore, the ideal of empowerment becomes bureaucratic and instrumental, rather than emancipatory. The implication of this is that the activity plan, as a management tool, works against its intention in relation to young adults with mental health problems.

Kommentarartikkel
Åpen tilgang
(side 347-352)
av Endre Wærness og Kari Wærness

Tidsskrift for velferdsforskning

4-2018, årgang 21

www.idunn.no/tidsskrift_for_velferdsforskning

Tidsskrift for velferdsforskning er et flerfaglig, fagfellevurdert tidsskrift på nivå 1 i den norske publiseringsindikatoren.

Tidsskriftet formidler forskningsresultater som er relevante for den vitenskapelige utviklingen og for den offentlige debatten om velferdsspørsmål. Tematisk spenner artiklene over komparative, normative og historiske analyser av velferdsstaten, studier av levekår og livskvalitet, sosiale problemer, trygd, helse og sosiale tjenester.

Tidsskriftet er et supplement til de disiplinbaserte tidsskriftene. Det er også en veletablert publiseringskanal for et stort flerfaglig forskningsområde. Tidsskriftet inneholder vitenskapelige originalarbeider, kommentarer og bokanmeldelser.

Tidsskrift for velferdsforskning utkom første gang i 1998, og publiserer fire utgaver per år. Fra 2016 er tidsskriftet heldigitalt og open access.

Artiklene publiseres i henhold til åndsverksloven og Creative Commons-lisensen CC BY-NC 4.0.

REDAKTØR

Karen Christensen, professsor, Universitetet i Bergen

REDAKSJONSSEKRETÆR

Hilde Kjerland, NORCE

REDAKSJON

Jan Erik Askildsen, professor, Universitetet i Bergen

Kristine Bærøe, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Ingrid Rindal Lundeberg, forsker II, NORCE

Einar Øverbye, professor, OsloMet – storbyuniversitetet

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord

ISSN online: 2464-3076

DOI: 10.18261/issn.2464-3076

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget på vegne av Uni Research Rokkansenteret.

Utgivelsen er støttet av Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap

© Universitetsforlaget 2018 / Scandinavian University Press.

English title: Norwegian Journal of Welfare Research.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon