Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel
Open access
Hjemmetjenesten som alliert, rådgiver og forventningsregulator
Om hjemmetjenestens betydning for pårørende til personer med demens’ søknadspraksis
Vitenskapelig publikasjon
(side 193-207)
av Guro Øydgard
SammendragEngelsk sammendrag

Behovet for helse- og omsorgstjenester til personer med demens øker, og knappe ressurser må fordeles rettferdig og effektivt. Pårørende til personer med demens er sentrale i omsorgen for personer med demens, både som uformelle omsorgsytere og når det gjelder å søke om formelle tjenester. Denne artikkelen utforsker hjemmetjenestens betydning når pårørende søker om tjenester for personer med demens i kommuner som har en bestiller–utfører-modell. Studien er designet som en institusjonell etnografi, og er basert på intervjuer med 22 pårørende til personer med demens og syv saksbehandlere ved fem kommunale tildelingsenheter. Resultatene viser at hjemmetjenesten spiller en betydelig rolle for pårørende som hjelper personen med demens med å søke om tjenester. Hjemmetjenesten fungerer for de pårørende som både alliert, rådgiver og forventningsregulator. Kommunikasjonen mellom pårørende, tildelingsenhet og hjemmetjeneste preges av at de forsøker å opprettholde en formell tildelingspraksis i tråd med bestiller–utøver-modellen. Samtidig skjuler de samme praksisene den sentrale rollen hjemmetjenesten har for de pårørendes søknadspraksis. De pårørendes vei til tjenester preges på grunn av dette av omveier, og kan true prinsippet om rettferdighet i fordelingen av tjenester.

The need for health and care services to persons with dementia is increasing, but at the same time there is an increased focus on scarce benefits and limited human resources. This highlights the importance of an efficient use of resources. Informal carers are important contributors who notify the formal care system when help is needed. This article explores the role of home care services for informal carers’ applications for help. The study is designed as an institutional ethnography. Data comes from interviews with 22 informal carers to persons with dementia, and seven administrators working in allocation divisions. The results show that home care services play a considerable role for the informal carers’ contribution, helping their close ones with dementia, applying for services. The home care service act as an ally, regulator of expectations, and counsellor for the informal carers. The results show that the practices contribute to upholding a formal view of the allocation practices as divided from the performance of services. Nevertheless, at the same time these practices contribute to hiding the central role the home care services actually play for the informal carers’ work applying for services.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 208-226)
av Marit Hafting, Norman Andressen, Frøydis Gullbrå, Guri Rørtveit og Tone Smith-Sivertsen
SammendragEngelsk sammendrag

Etter en endring i helsepersonelloven i 2010 er fastleger pålagt å sørge for informasjon og oppfølging av barna til pasienter med psykiatrisk sykdom, rusmisbruk og alvorlig somatisk sykdom – på foreldrenes samtykke. Målet for denne studien var å undersøke fastlegers erfaringer med og mulighetene til å hjelpe barn som pårørende og deres familier, dvs. at vi ønsket å få mer kunnskap om hvordan barnas rett til informasjon og oppfølging kan ivaretas innen rammene for fastlegetjenesten. Et nettbasert spørreskjema ble i april 2015 sendt til medlemmene av Norsk forening for allmennmedisin (NFA), og vi mottok 499 gyldige svar. De fleste så det som sitt ansvar å følge opp de aktuelle barna når de sto på deres fastlegeliste, mot bare halvparten dersom barna sto på annen leges liste. Kompetanseheving hos fastlegene og bedre samarbeid med andre instanser synes nødvendig for å sikre at barn som pårørende i risiko får den nødvendige oppfølgingen de har rett på initiert av foreldrenes fastlege.

General Practitioners (GPs) in Norway are, according to a new paragraph from 2010 in the Health Personnel Act, required to ensure that children of ill and substance-abusing parents are offered information and follow-up from the health and social services if necessary. The aim of the present study was to investigate the experiences of GPs concerning their involvement with their ill patients’ children and their evaluation of the opportunity to help these children, i.e. to gain new knowledge about how the children’s right to information and necessary follow-up can be implemented in general practice. A web-based survey was sent to all members of the Norwegian College of General Practice in April 2015. Four hundred ninety-nine answers are included in the analyses. Most of these GPs considered the children of their ill patients as their responsibility when they were registered to them, but only half of them considered these children as their responsibility if they were registered to another GP. Capacity building and collaboration with other services are necessary to ensure the rights of children as next of kin in General Practice.

Open access
Interaksjon med brukere i Nav:
Analyse av samtaledata som grunnlag for fagutvikling
Vitenskapelig publikasjon
(side 227-240)
av Marit Olave Riis-Johansen, Kristin Halvorsen, Ellen Andenæs og Gøril Thomassen Hammerstad
SammendragEngelsk sammendrag

Møter mellom Nav-veileder og bruker er viktige både for samfunnets mål om flest mulig i arbeid, og for den enkelte bruker som har behov for veiledning, økonomisk eller praktisk hjelp. Gjennom FOU-satsingen «Interaksjon med brukere» legger Nav vekt på brukermøtene og hvordan kvaliteten i disse henger sammen med målene om aktivisering og brukermedvirkning.

Denne metodologiske artikkelen bruker norsk og internasjonal forskning om samtaler i arbeids- og velferdssektoren som empirisk grunnlag for å diskutere hvordan ulike metoder er egna til å belyse ulike problemstillinger. Detaljert analyse av samarbeidet og samspillet i faktiske brukermøter er en lite brukt metode i forskning om Nav. I denne artikkelen diskuterer vi derfor hva som kan oppnås gjennom å gjøre nærstudier av interaksjonen i brukermøter med utgangspunkt i lyd-/bildeopptak og med verktøy fra samtaleforskning. Vi gir eksempler på hvordan analyse av samtaledata kan gi grunnlag for å nyansere standardiserte råd om kommunikasjon og belyse hvordan brukermøtets interaksjonelle forløp skaper vilkår for deltakelse i samtalen.

Å være samtaleleder i brukermøter er en viktig del av Nav-veilederes jobb. Denne artikkelen bidrar med en forskningsbasert begrunnelse for hvorfor bevisstgjøring om samtalens dynamikk i brukermøtene bør være del av fagutviklingen i Nav.

Meetings between service users and counsellors in the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV) are vital both for achieving the goals of increased employment in the labour and welfare sector and for the individual service user with needs for counselling or economic assistance. Detailed analysis of interaction in service user meetings, based on audio/video recordings of authentic meetings, is a method that is rarely used in research on social work. In this methodological paper, we discuss what can be achieved by studying interactional data with micro-analytic tools. This paper gives a research-based motivation for why detailed analysis of interaction can create awareness and insights into the dynamics of service user meetings and provide a foundation for professional development in NAV.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 241-256)
av Anita Skårstad Storhaug og Lena Augusta Ulfseth
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen baserer seg på 19 intervju med foreldre og utforsker hvordan foreldre til barn med psykiske problemer, opplever sine barns problemer og barnevernets tiltak. Hvordan opplever de at barna og deres behov blir forstått av hjelpeapparatet? Foreldrenes forståelse av årsakene til problemene er ordnet i tre hovedkategorier: 1) psykososiale faktorer; 2) biologiske forklaringer og 3) belastende livshendelser knyttet til forhold utenfor familien. Flere av foreldrene opplever at de og barnevernet har ulik forståelse av barna, og at de får lite anerkjennelse for sin forståelse av barnets problemer og egen innsats for å hjelpe barnet. Flere gir uttrykk for at de kjemper to kamper samtidig: både for å få det de mener er riktig hjelp for barna, og for anerkjennelse som foreldre.

Children with interventions from child welfare are particularly challenged in terms of mental health. Based on 19 interviews with parents, we explore how parents with children who have mental health problems experience and understand the child’s and family’s situation. Moreover, how do they experience that the children and their needs are understood by child welfare services and other agencies they are in contact with? Many of the parents express that they experience the children’s problems as terrifying and incomprehensible, and they try to understand their cause. The parents’ causal understanding is categorized as: (1) psychosocial factors, (2) biological explanations and (3) stressful life events. Many parents experience it as frustrating that child welfare has a different understanding of the child’s problem than the parents, and that they get little recognition for their understanding and of their effort to help the child. Some express a feeling of fighting two battles: For what they perceive as the right help for the children, and for recognition of themselves as parents.

Open access
Den institusjonelle utholdenheten
– om unges erfaringer med langvarige avklaringsprosesser
Vitenskapelig publikasjon
(side 257-270)
av Hilde Åsheim
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen beskriver hvordan unge voksne med psykiske lidelser erfarer det å være i arbeidsavklaringsprosesser i Nav, og undersøker hvordan institusjonelle ordninger innvirker på de unges opplevelse av mestring i hverdagslivet. Navs vektlegging av at «alt skal prøves» for å få denne gruppen unge i arbeid, kan bidra til å forlenge disse prosessene. Varighet og avklaringsprosessens uforutsigbarhet ser samlet ut til å ha negativ innvirkning på de unges hverdagsliv og mestring.

This article describes how young adults with mental disorders experience being in a work assessment process at The Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV). It investigates how institutional conditions affect how young people cope with their situation. Being in this process is experienced as a stressful and unpredictable condition that often extends over a long period of time because of the NAV-practice of «trying out everything» in order to help the young adults return to work. The article concludes that the combination of the time consuming assessment-process and the experience of unpredictability has negative consequences for the young people’s everyday life and coping.

Tidsskrift for velferdsforskning

3-2018, årgang 21

www.idunn.no/tidsskrift_for_velferdsforskning

Tidsskrift for velferdsforskning er et flerfaglig, fagfellevurdert tidsskrift på nivå 1 i den norske publiseringsindikatoren.

Tidsskriftet formidler forskningsresultater som er relevante for den vitenskapelige utviklingen og for den offentlige debatten om velferdsspørsmål. Tematisk spenner artiklene over komparative, normative og historiske analyser av velferdsstaten, studier av levekår og livskvalitet, sosiale problemer, trygd, helse og sosiale tjenester.

Tidsskriftet er et supplement til de disiplinbaserte tidsskriftene. Det er også en veletablert publiseringskanal for et stort flerfaglig forskningsområde. Tidsskriftet inneholder vitenskapelige originalarbeider, kommentarer og bokanmeldelser.

Tidsskrift for velferdsforskning utkom første gang i 1998, og publiserer fire utgaver per år. Fra 2016 er tidsskriftet heldigitalt og open access.

Artiklene publiseres i henhold til åndsverksloven og Creative Commons-lisensen CC BY-NC 4.0.

REDAKTØR

Ingrid Rindal Lundeberg, forsker II, Uni Research Rokkansenteret

REDAKSJONSSEKRETÆR

Hilde Kjerland

REDAKSJON

Jan Erik Askildsen, professor, Universitetet i Bergen

Aksel Hatland, forsker I, Institutt for samfunnsforskning

Kristine Bærøe, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Einar Øverbye, professor, OsloMet – storbyuniversitetet

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord

ISSN online: 2464-3076

DOI: 10.18261/issn.2464-3076

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget på vegne av Uni Research Rokkansenteret.

Utgivelsen er støttet av Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap

© Universitetsforlaget 2018 / Scandinavian University Press.

English title: Norwegian Journal of Welfare Research.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon