Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel
Åpen tilgang
Sikrer gode karakterer fullføring?
Videregående opplæring blant jenter med hjelp fra barnevernet
Vitenskapelig publikasjon
(side 86-102)
av Marianne Dæhlen
SammendragEngelsk sammendrag

Nesten 1200 jenter med hjelp fra barnevernet begynte på helse- og oppvekstfag høsten 2006. Fem år etter hadde mindre enn 350 av dem fullført utdanningen. I artikkelen undersøkes fullføringsforskjeller innad i barnevernspopulasjonen, og betydningen av karakter for fullføring av videregående opplæring. Resultatene viser at jenter på helse- og oppvekstfag med hjelp fra barnevernet langt sjeldnere fullfører videregående opplæring enn andre jenter. Lavest er fullføringsgraden blant jenter som har bodd i institusjon. Resultatene viser at mangel på fullføring er knyttet til et generelt lavt karaktersnitt, men at gode karakterer ikke nødvendigvis sikrer fullføring. Det er ingen fullføringsforskjeller mellom ulike sosiale lag. Det argumenteres for å rette oppmerksomheten mot flere årsaker til frafall fra videregående opplæring enn bare skolekarakterer.

In 2006, almost 1200 female child welfare clients started in the vocational program Healthcare, Childhood and Youth Development in upper secondary school. Five years later, less than 350 of them completed the education. The article examines the importance of grades for completing upper secondary education for these young girls. The results show that lack of completion was related to low grades, but these results also show that good grades do not necessarily ensure completion. The probability of completing upper secondary school was not related to differences in social class background. The empirical material consists of registry data and the analyses have been conducted by multivariate logistic regression analysis.

Åpen tilgang
Profesjonsidentitetens vilkår
Sosialt arbeid i Nav
Vitenskapelig publikasjon
(side 103-118)
av Bjarne Øvrelid
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelens utgangspunkt er en sentral fagdebatt om sosialarbeideres profesjonsidentitet i Nav: Opplever de målstyring og standardisering som en uthuling og en trussel? Spørsmålet blir forsøkt besvart ved hjelp av en casestudie fra et Nav-kontor der feltarbeid og kvalitative intervjuer av ansatte (hvor respondentene hadde sosialarbeiderutdanning) utgjør det empiriske grunnlaget. Artikkelen analyserer empirien hovedsakelig ved hjelp av to teoretiske retninger: Profesjonsidentitetsbegrepet fra profesjonssosiologisk tradisjon på den ene siden og kontekstlæringsteori på den andre. Artikkelens hovedfunn og konklusjon er at målstyrings- og standardiseringsverktøy ikke først og fremst oppleves som en trussel mot profesjonsidentiteten, men som en kontekstuell ramme for å definere den. Mestring av og tilpasning til systembetingelsene fremstår som den mest sentrale strategien i utformingen av profesjonsidentiteten. Dette utfordrer fortolkninger fra mye annen forskning som hevder at sosialarbeidernes profesjonsidentitet i Nav uthules av systembetingelsene. Samtidig har denne tilpasningsstrategien åpenbart problematiske og dysfunksjonelle sider: de ansatte står i konstante dilemmasituasjoner (mellom store forventninger og begrensede ressurser) som tilpasningsstrategien ikke løser på tilfredsstillende måter.

The article highlights social workers’ attempt to maintain professional identity in contemporary Norwegian welfare service. A case study from a local NAV (Norwegian Labour and Welfare Administration) office shows how social workers experience coping, meaning and professional identity in a working environment where ICT and the stressful impact of New Public Management represent a constant challenge. Two concepts of interpretation are introduced: one based on traditional professionalism where professional status based on scientific knowledge and autonomy are important. This is challenged by the concept of situated learning where professionalism is constituted by applying knowledge in its actual environment. The social workers in my study seem to claim that professionalism in NAV is about mastering their everyday working conditions although this requires competencies very different from what is considered to be social work.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 119-147)
av Erlend Vik
SammendragEngelsk sammendrag

Den norske helsetjenestenesten preges av økende fragmentering og spesialisering, og ønsket om bedre samhandling har blitt en politisk og helsefaglig kjernesak. Gjennom en scoping review kartlegger, presenterer og analyserer denne artikkelen det norske forskningsfeltets beskrivelse av helseprofesjoners samhandling i kjølvannet samhandlingsreformen. Resultatene viser at forskningsfeltet knytter samhandlingsutfordringer til manglende møteplasser og lokale retningslinjer, samt manglende kunnskap om hverandres profesjonsutøvelse. Vellykket samhandling beskrives i sammenheng med ansikt-til-ansikt-relasjon og teamarbeid, samt relasjoner som er preget av likeverdighetstankegang og gjensidighetskunnskap. Basert på resultatene og en systemteoretisk forståelse av helsetjenesten som funksjonelt differensiert, utvikles en typologi som illustrerer fire former for samhandling. Artikkelens funn innebærer at man kan stille spørsmål ved samhandlingstiltak som fremhever rasjonalisering og effektivisering av oppgavefordelingen uten sosial interaksjon mellom de ulike helseprofesjonene.

The Norwegian healthcare system is characterized by fragmentation and specialization, and better coordination has been a core objective in policy reforms and among academics. Based on a large scoping review and in-depth analysis of twenty-five studies connected to the Coordination Reform, this article describes and categorizes elements that promotes and challenge attempts of coordination across professional and organizational boarders in the healthcare system. The results show that challenges of coordination relates to the lack of collective venues and local guidelines for coordination, as well as the lack of knowledge about each other’s professional practice. Successful coordination is described in the context of face-to-face relationship, teamwork, as well as interaction, characterized by equivalence and mutual knowledge. Based on the result, and a system-theoretical understanding of the health care system as functionally differentiated, this article presents a typology that illustrates four ideal types of coordination. The results imply that one can question coordination measures that emphasize rationalization and effectivization without social interaction between different health professions.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 148-162)
av Kirsten Jæger Fjetland og Anita Gjermestad
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i den manglende teoretiseringen av forholdet mellom medborgerskap og alvorlig utviklingshemming, og diskuterer ekskluderende diskurser i klassisk medborgerskapstenkning. Forfatterne diskuterer hvordan aktivt medborgerskap kan fortolkes på en måte som tydeliggjør status og rolle for personer med utviklingshemming av alvorlig grad. Metodisk tas det utgangspunkt i resultater fra ulike empiriske studier basert på feltarbeid, intervju og videoobservasjon fra hverdagsliv til personer med utviklingshemming. Medborgerskap utforskes og fortolkes som et språklig og narrativt fenomen knyttet til aktørskap i ytringene til alle borgere. Analyse og argumentasjon er inspirert av narrativ filosofi, samspillteori og kritiske perspektiv knyttet til medborgerskap og funksjonshemming. Analysen viser at aktivt medborgerskap kan synliggjøres som et dialogisk fortellersamarbeid basert på en anerkjennende fortolking av aktørskap i unike ytringsformer hos borgere i deres hverdagsliv. Aktivt medborgerskap fremmes gjennom fortellersamarbeid i betydningen dialogisk kompetanse, narrativt medforfatterskap og narrativ omsorg i relasjonen mellom deltakerne i dialogen. Artikkelen konkluderer med at et dialogisk og narrativt ståsted for forståelse av aktørskap mellom medborgere kan synliggjøre og dermed fremme aktivt medborgerskap for borgere i sårbare livssituasjoner.

The point of departure of this article is the lack of theoretical understanding of citizenship and profound intellectual disability as well as the presence of excluding discourses in traditional citizenship theories. Based on this critique, we discuss how active citizenship can be interpreted to strengthen the citizenship status and role of persons with profound intellectual disability. Methodologically, the article refers to empirical studies based on fieldwork, interviews and video observations from everyday life of people with intellectual disability. Interpretation and understanding of citizenship is explored as a dialogical and narrative phenomenon with reference to the universal agency of all citizens. The analysis and arguments are inspired by narrative philosophy, theories of early interaction and critical discourses in debates on citizenship and disability. The result of this analysis is that active citizenship is made visible as dialogical co-authorship based on acknowledging interpretation of agency in the unique utterances of citizens in their everyday life. The promotion of active citizenship is mediated through the co-creation of storytelling, meaning the dialogical competence, narrative co-authorship and narrative care of the participants. The article concludes that this dialogical and narrative understanding of agency is fundamental to reveal and thereby promote active citizenship for citizens in vulnerable situations.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 163-179)
av Per-Åge Gjertsen, May Brit Viola Hansen og Anne Juberg
SammendragEngelsk sammendrag

Skolen har både rollen som velferdsinstitusjon og en yrkesforberedende rolle. Den skal være for alle barn og unge, uansett forutsetninger. Det eksisterer et dokumentert behov for å supplere lærerrollen med yrkesgrupper som har et sosialpedagogisk fokus og som i hovedsak arbeider utenfor klasserommet. Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (BSV) har på hver sin måte kompetanse til å gjøre dette, men hva slags rolle og status tilbyr skoleverket dem? Artikkelen har som mål å utforske dette spørsmålet på bakgrunn av kvalitative intervjuer med både BSV-ere og mellomledere i skolen. Konklusjonen er at BSV-ernes rolle og status framstår som uklar.

Schools have a role as welfare institutions at the same time as they prepare children for vocational life. Norwegian schools are meant for everyone, regardless of condition or qualification. There is a well-documented need for supplementing the role of the teacher with the effort of those vocational groups who have social problems as their primary focus. Child care workers, social workers and social educators are well-equipped for this. But which roles and statuses does the Norwegian school system offer them? This article aims at exploring this issue based on qualitative interviews with child care workers, social workers – and educators and middle managers working in schools. The conclusion is that the role and status of social workers and educators in schools appears unclear.

Kommentarartikkel
Åpen tilgang
(side 180-185)
av Marianne Rugkåsa

Tidsskrift for velferdsforskning

2-2018, årgang 21

www.idunn.no/tidsskrift_for_velferdsforskning

Tidsskrift for velferdsforskning er et flerfaglig, fagfellevurdert tidsskrift på nivå 1 i den norske publiseringsindikatoren.

Tidsskriftet formidler forskningsresultater som er relevante for den vitenskapelige utviklingen og for den offentlige debatten om velferdsspørsmål. Tematisk spenner artiklene over komparative, normative og historiske analyser av velferdsstaten, studier av levekår og livskvalitet, sosiale problemer, trygd, helse og sosiale tjenester.

Tidsskriftet er et supplement til de disiplinbaserte tidsskriftene. Det er også en veletablert publiseringskanal for et stort flerfaglig forskningsområde. Tidsskriftet inneholder vitenskapelige originalarbeider, kommentarer og bokanmeldelser.

Tidsskrift for velferdsforskning utkom første gang i 1998, og publiserer fire utgaver per år. Fra 2016 er tidsskriftet heldigitalt og open access.

Artiklene publiseres i henhold til åndsverksloven og Creative Commons-lisensen CC BY-NC 4.0.

REDAKTØR

Ingrid Rindal Lundeberg, forsker II, Uni Research Rokkansenteret

REDAKSJONSSEKRETÆR

Hilde Kjerland

REDAKSJON

Jan Erik Askildsen, professor, Universitetet i Bergen

Aksel Hatland, forsker I, Institutt for samfunnsforskning

Kristine Bærøe, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Einar Øverbye, professor, OsloMet – storbyuniversitetet

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord

ISSN online: 2464-3076

DOI: 10.18261/issn.2464-3076

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget på vegne av Uni Research Rokkansenteret.

Utgivelsen er støttet av Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap

© Universitetsforlaget 2018 / Scandinavian University Press.

English title: Norwegian Journal of Welfare Research.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon