Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel
Åpen tilgang
Tall er ikke bare økonomi
Om ledelse og produksjonsstyring i Nav
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-17)
av Pål Ellingsen, Rikard Eriksson og Maria Røn
SammendragEngelsk sammendrag

Utfordringen for dagens ledere i offentlig sektor er hvordan virksomheten skal styres og kontrolleres. På den ene siden er det vanskelig å innhente fakta om den enkelte medarbeiders arbeidsoppgaver og innsats. På den andre siden er det utfordrende å generere kunnskap om teamenes effektivitet. Denne artikkelen handler om hvordan lederskapet i Nav påvirkes av produksjonsstyringsverktøy. Analysen viser at produksjonsstyring ikke bare har en tellekantfunksjon, men også kan brukes til å utvikle den «mykere» dialogen mellom ledere og veiledere i Nav. Dette er en erfaring som kan sies å være relevant for ledelse generelt. Når produksjonsstyring brukes på denne måten bidrar det til en endring fra en ensidig oppmerksomhet på tall til en likeverdig oppmerksomhet på både tall og relasjoner. I dette velfungerende paradokset kan lederen bruke harde tall for å oppnå en myk effekt i dialogen med sine medarbeidere, noe som dermed betyr at tall ikke bare er økonomi.

The challenge for today’s public sector leaders is how to best control and manage the organisation’s activities. On the one hand, it is difficult to obtain facts about each individual employee’s tasks and efforts. On the other hand, it is a challenge to generate knowledge about the teams’ efficiency. The question that this study attempts to answer is: How is the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV) leadership influenced by production management tools? The analysis shows that production management does not solely function as a method of quantification. It is interesting that a production management tool, which is so rational, technical and instrumental, can also be used to develop a gentler dialogue between leaders and counsellors in NAV. This is an experience that can be said to be relevant for leadership in general. When production management is used in this way, it contributes to a shift from a narrow focus on numbers to a simultaneous and equally important focus on both numbers and relationships. In this well-functioning paradox, the leader can use hard numbers to achieve a gentle effect in dialogue with his/her employees, which therefore means that numbers are more than just economics.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 18-38)
av Afsaneh Bjorvatn og Even Nilssen
SammendragEngelsk sammendrag

I artikkelen analyseres forholdet mellom rettslig regulering og medisinsk-faglig skjønnsutøvelse i den norske spesialisthelsetjenesten med særlig henblikk på prioritering av helsetjenester. Med utgangspunkt i en surveyundersøkelse blant leger i spesialisthelsetjenesten rettes blikket mot et potensielt spenningsfelt mellom to sentrale styringsmodeller i velferdsstaten: den legal-byråkratiske modellen og profesjonsmodellen. Oppfatter de aktuelle legene at rettslige reguleringsinstrumenter (lovgivning, forskrifter og veiledere) hindrer dem i å utøve et forsvarlig medisinsk-faglig skjønn? I all hovedsak tilbakeviser artikkelen en tese om at disse modellene står i et konfliktforhold til hverandre når det gjelder prioritering innen spesialisthelsetjenesten.

The article elaborates on the relationship between legal regulation and medical-professional discretion concerning prioritization of specialist health services in Norway. Based on a survey among hospital doctors, the article highlights the possible tension between two important administrative models in the welfare state: the legal-bureaucratic model and the professional model. Do the included physicians perceive that legal instruments (law, regulations and guidelines) prevent them from executing sufficient medical-professional discretion? The article mainly refutes a hypothesis claiming that the two models stand in a conflict relationship to each other when it comes to prioritization within the specialist health service.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 39-58)
av Line Margrethe Jenhaug
SammendragEngelsk sammendrag

Den norske velferdsstaten er under press, spesielt på grunn av den forestående eldrebølgen. I denne artikkelen analyseres Meld. St. nr. 29 (2012–2013) «Morgendagens omsorg», for å belyse hvilke forventninger myndighetene har til pårørende som samprodusenter av omsorgstjenestene. Som metodisk verktøy brukes Bacchis kritiske diskursanalytiske metode kalt «What’s the problem represented to be». Analysen viser at stortingsmeldingen benytter en ansvarsdiskurs og en motivasjonsdiskurs i omtale av samarbeidet med lite vektlegging på innflytelse i tjenesteutformingen. Dette viser en ønsket samproduksjon som harmoniserer forholdet mellom tjenestene og pårørende, og som ikke nødvendigvis vil bidra til økt verdiskaping for pårørende og brukerne av omsorgstjenester. Det diskuteres til slutt hvordan denne formen for samproduksjon med pårørende kan påvirke både pårørendes identitet og tjenestenes forventinger, spesielt til kvinner som pårørende, og at dette kan bidra til økt ulikhet mellom kjønn og i levekår.

New modes of collaboration with family carers is a political aim in care services in Norway, especially because of an upcoming demographic change with more elderly people compared to the workforce. To find what kind of co-production the government is aiming for, the white paper Meld. St. no. 29 (2012–2013) is analyzed. The analytical tool is based on Bacchi’s critical discourse analysis called «What’s the problem represented to be». The results show the presence of a responsibility discourse and a motivation discourse in the white paper, and a lack of discourse based on power sharing and partnership. Family carers are thus weighted as care work contributors and not as experts and partners in co-producing care services. The analysis shows expectations of a co-production that harmonizes the relationship between services and family carers, and that does not necessarily contribute to increased value co-creation for family carers and users. It is considered possible that these expectations may lead to increasing privatization, with care work transferred back to the families; which may in turn prevent gender equality and increase disparities in living standards.

Kommentarartikkel
Åpen tilgang
Fastlegeordningen og reformer
Innspill om fast offentlig ansettelse
(side 59-68)
av Noralv Veggeland
Sammendrag

Fastlegereformen var og er en systemreform, som stiller krav til en ny måte å organisere allmennlegetjenesten på. Hovedbegrunnelsene for forslaget om å organisere allmennlegetjenesten som et liste-system eller fastlegeordning, var dels behovet for en fast lege-kontrakt (kontinuitet) for syke eldre, personer med kroniske lidelser og andre sårbare grupper. Annet personell i helsetjenesten mente dessuten at en fast legekontakt ville gjøre det enklere å samarbeide om enkeltpasienter med behov for koordinerte tjenester. Dette kan føre fram mot offentlig fast ansatte fastleger.

Tidsskrift for velferdsforskning

1-2018, årgang 21

www.idunn.no/tidsskrift_for_velferdsforskning

Tidsskrift for velferdsforskning er et flerfaglig, fagfellevurdert tidsskrift på nivå 1 i den norske publiseringsindikatoren.

Tidsskriftet formidler forskningsresultater som er relevante for den vitenskapelige utviklingen og for den offentlige debatten om velferdsspørsmål. Tematisk spenner artiklene over komparative, normative og historiske analyser av velferdsstaten, studier av levekår og livskvalitet, sosiale problemer, trygd, helse og sosiale tjenester.

Tidsskriftet er et supplement til de disiplinbaserte tidsskriftene. Det er også en veletablert publiseringskanal for et stort flerfaglig forskningsområde. Tidsskriftet inneholder vitenskapelige originalarbeider, kommentarer og bokanmeldelser.

Tidsskrift for velferdsforskning utkom første gang i 1998, og publiserer fire utgaver per år. Fra 2016 er tidsskriftet heldigitalt og open access.

Artiklene publiseres i henhold til åndsverksloven og Creative Commons-lisensen CC BY-NC 4.0.

 

REDAKTØR

Ingrid Rindal Lundeberg, forsker II, Uni Research Rokkansenteret

REDAKSJONSSEKRETÆR

Hilde Kjerland

REDAKSJON

Jan Erik Askildsen, professor, Universitetet i Bergen

Aksel Hatland, forsker I, Institutt for samfunnsforskning

Kristine Bærøe, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Einar Øverbye, professor, OsloMet – storbyuniversitetet

 

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord

ISSN online: 2464-3076

DOI: 10.18261/issn.2464-3076

 

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget på vegne av Uni Research Rokkansenteret.

Utgivelsen er støttet av Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap

© Universitetsforlaget 2018 / Scandinavian University Press.

English title: Norwegian Journal of Welfare Research.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon