Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Introduksjon
Åpen tilgang
(side 260-267)
av Susanne Bygnes & Marry-Anne Karlsen
Artikkel
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 268-285)
av Marie Louise Seeberg
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen tar for seg økonomiske rammer for barnefamilier i asylmottak i perioden 1989 til 2017. Det finnes ikke studier av langsiktige konsekvenser av fattigdom for barn og unge i asylmottak. Det meste som utføres av forskning på denne gruppa er finansiert av forvaltningen, og politiske behov for aktuell og tiltaksrettet kunnskap kan dermed overskygge nødvendigheten av å se langsiktige virkninger. En dokumentgjennomgang viser at i hele perioden har barn som har tilbragt viktige deler av sin oppvekst i asylmottak vært fattige, med en reduksjon i kjøpekraften på 20 % fra 1989 til 2016. Endringer i ankomsttall og i politisk klima har i noen grad påvirket hvordan ytelsene til familiene deres har blitt regulert og begrunnet, i en balansegang mellom «nøkternt» og «forsvarlig», det vil si mellom innvandrings- og sosialpolitikk. Fra 2015, da satsene for ytelser til beboere i asylmottak ble redusert som en del av innstrammingene grunngitt med «flyktningkrisen», skjedde det noe nytt med begrunnelsene. Balansen mellom forsvarlighet og nøkternhet framsto nå for første gang som irrelevant. Det eneste eksplisitte sammenligningsgrunnlag ble tilbud til beboere i asylmottak i andre europeiske land.

This article investigates the economic conditions from 1989 to 2017 for families with children who live in asylum-seeker reception centres in Norway. There are no existing studies of the long-term consequences of poverty for children and young people growing up in asylum reception centres. Most of the research conducted on this group is funded by the administration, and the political need for current and policy-oriented knowledge may overshadow the need to understand long-term effects. A document review shows that throughout the whole period, children who spend important parts of their childhood in such centres have been poor, with a 20% reduction in families’ purchasing power from 1989 to 2016. Changing arrival numbers and political climate have to some extent influenced the regulations and justifications of benefits in a balance between «prudent» and «justifiable»; that is to say between immigration policy and social policy. From 2015, when benefits to residents in asylum-seeker reception centres were reduced as part of the retrenchment in response to the «refugee crisis», justifications changed. The balance between immigration policy and social policy now appeared irrelevant, and residents in asylum reception facilities in other European countries formed the only explicit basis for comparison.

Åpen tilgang
Welcome to Norway!
Da «flyktningkrisa» kom til Norge
Vitenskapelig publikasjon
(side 286-301)
av Susanne Bygnes
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen er basert på intervjuer og observasjonsdata samlet inn mens «flyktningkrisen» var i ferd med å gjøre seg gjeldende i norske lokalmiljø. Den tar utgangspunkt i noen av kontaktflatene som oppsto mellom nykommere og fastboende i lokalmiljø som fikk midlertidige mottak i 2015. Analyser av intervjuer med nyankomne og fastboende om livet i og rundt ulike akuttmottak løfter frem betydningen av kontakt, rammebetingelser og ulike holdninger til frivillig arbeid. Artikkelen viser hvordan muligheten til å skape fysiske og sosiale «rom» av normal, menneskelig eksistens og etablere relasjoner på like fot innenfor rammene til mottaksapparatet forstås som betydningsfulle for relasjoner mellom lokalmiljø og nykommere. Både nykommerne som venter og folk i nærmiljøet som ønsker å involvere seg, beskriver frustrasjon og mindre muligheter for samhandling på like fot, når byråkratiske regler om likebehandling fører til en opplevelse av at alle blir behandlet like dårlig. Konklusjonen peker på hvordan små fortellinger om hverdagsproblemer og opplevelser kan gi viktig informasjon om opplevelsen av å forholde seg til det norske mottakssystemet fra ulike perspektiv.

Based on interviews and observations in Norwegian local communities where temporary asylum reception facilities were established in 2015, this article analyses some of the interfaces that occurred between newcomers and local community members in the wake of the so-called «refugee crisis». The analysis suggest that a) material conditions and b) involvement of local community members played key roles in whether reciprocal interpersonal contact between majority and minority members of the community was developed or not. The conclusion suggests that small stories about everyday phenomena can be a powerful source of information about asylum seekers’ and local community members’ experiences with the Norwegian reception system.

Åpen tilgang
«Vi prøver at gøre det så godt for dem som muligt, mens de er her»
En analyse af pædagogisk arbejde med asylsøgende børn i samspillet mellem skole, asylcenter og forvaltning i Danmark
Vitenskapelig publikasjon
(side 302-316)
av Bolette Moldenhawer
SammendragEngelsk sammendrag

Formålet med denne artikel er at undersøge det pædagogiske arbejde med asylsøgende børn i den kommunale grundskole i Danmark. Undersøgelsen er informeret af en mikrosociologisk tilgang og består af både interviews med ansatte i skole, asylcenter og forvaltning og deltagende observationer. Undersøgelsen er informeret af Goffmans teori om den sociale samhandlingsorden og Hochschilds teori om følelser og følelsesarbejde. Den analytiske opmærksomhed på de tilgange og begrundelser for det pædagogiske arbejde, der bearbejdes blandt deltagerne i og mellem skole, asylcenter og forvaltning. Analysen er bygget op omkring tre hovedområder: a) arbejdets vilkår og bearbejdninger, b) at skabe det gode børneliv mens de venter, c) dilemmaer mellem professionel distance og personligt engagement. Artiklen viser, hvordan det pædagogiske arbejde er præget af en dobbelthed mellem integration på den ene side og kontinuitet vs. midlertidighed på den anden side. Dernæst hvordan den særlige organisering af undervisningen i asylklasser skaber et professionelt mulighedsrum for lærere og pædagoger.

The purpose of this article is to investigate the educational work of asylum-seeking children in primary schools in Denmark. The investigation is informed by a micro-sociological approach and contains both interviews with staff from the school, asylum centre and administration and participatory observations. The study is informed by Goffman’s theory of the interaction order and Hochschild’s theory of emotion and emotion work. Analytically, my focus is on approaches and reasons for the educational work expressed among the participants in and between school, asylum centre and administration. The analysis is based on three main areas: a) work conditions and processing; b) creating a decent child life while they are waiting; c) dilemmas between professional distance and personal engagement. The article shows how the pedagogical work is characterized by a duality between integration on one hand, and continuity vs. temporality on the other. In addition, it shows how the special organization of teaching in asylum classes creates a professional opportunity for teachers and educators.

Åpen tilgang
Hjem eller institusjon?
Om tvetydigheten i omsorgsarbeid med enslige mindreårige flyktninger bosatt i kommunene
Vitenskapelig publikasjon
(side 317-331)
av Ketil Eide, Irmelin Kjelaas & Ann Kristin Larsgaard
SammendragEngelsk sammendrag

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger innebærer et kommunalt ansvar for å vurdere og å tilby omsorg for denne gruppen barn og unge. Artikkelen viser hvordan profesjonsutøvere reflekterer over arbeidet i omsorgsboliger som et dilemma mellom intensjoner om å være et hjem for ungdommene og å være en institusjon. Profesjonsutøverne etterspør retninger og felles formål på det omsorgsarbeidet de skal utøve. Uklare formål for omsorgsarbeidet kan, slik vi tolker profesjonsutøvernes beskrivelse og refleksjoner, føre til uforutsigbarhet og usikkerhet i roller og relasjoner, og også til privatisering og selvfølgeliggjorte forståelser av hva omsorgsarbeidet er og bør være. Vi drøfter hvordan den opplevde uklarheten kan forstås i lys av begrepet ideologi, det vil i denne sammenhengen si ulike og motsetningsfylte forståelser av hvem de enslige mindreårige flyktningene er og hvilke behov de har. Slike ideologier er del av dominerende politiske og institusjonelle diskurser i samfunnet som påvirker hvordan profesjonsutøvere oppfatter hva som er formål og praktiske tilnærminger i omsorgsarbeidet.

Municipalities are responsible for providing care for unaccompanied refugee minors during resettlement in Norway. In this article, we explore how social workers in five municipalities experience their work in residential care with this particular group of children and youth. A recurrent theme is the ambiguity of the work. The social workers experience the purposes of the care as unclear, and they describe a tension between perceiving the residential care as a home or as an institution. Unclear purposes lead to unpredictability and uncertainty in roles and relationships vis-à-vis the refugee minors, as well as privatization and naturalization of care. We construe the unclear purposes as resulting from different and competing ideologies, in this context, different and competing perceptions of who the unaccompanied minors are and what they need. Whether these children and youth are perceived primarily as children or as refugees, vulnerable or resourceful, dependent or independent, seem to result in different purposes and care practices at the micro level. These ideologies are part of existing political and institutional discourses, and the relationship between these discourses and the perception of purpose at the practical level, is a most relevant issue to the research field and to social work practice.

Åpen tilgang
Omsorgssektoren som integreringsarena:
En hurtig og enkel vei til varig arbeid for flyktninger og innvandrere?
Vitenskapelig publikasjon
(side 332-348)
av Helene Marie Kjærgård Eide, Anne Homme, Marry-Anne Karlsen & Kjetil Lundberg
SammendragEngelsk sammendrag

Økt tilstrømming av mennesker med flukt- og innvandringsbakgrunn har aktualisert behovet for kunnskap om virkningsfulle integreringstiltak. I de senere årene har bruk av ordinært arbeidsliv fått økt oppmerksomhet innen integreringsfeltet. Tiltak som bruker ordinær arbeidsplass som opplærings- og kvalifiseringsarena er imidlertid svært forskjellige, fra ulike varianter av «arbeid først»-innganger hvor målet er å få flyktninger og innvandrere fortest mulig inn i arbeidslignende aktiviteter, til lange løp som kombinerer arbeidspraksis og formell opplæring for oppbygning av formalkompetanse og humankapital. Med utgangspunkt i en studie av sju ulike tiltak undersøker denne artikkelen hvordan helse- og omsorgssektoren brukes som komponent i kvalifisering og opplæring av flyktninger og innvandrere. Studien omfatter intervjuer med representanter for samarbeidende institusjoner i tiltakene. Oppmerksomheten er rettet mot hvordan lokale tiltak kan styrke deltakernes humankapital og tilknytning til arbeidsmarkedet. Artikkelen avdekker spenninger i tiltakene, som gir ulike forutsetninger for å bygge deltakernes humankapital.

Increased immigration, including that of people with refugee experiences, has actualized the need for more knowledge on effective integration measures. Within integration policies, the utilization of ordinary work places has received increased attention in recent years. However, measures that utilize the ordinary work place as an arena for training and qualification are manifold, from variants of work-first approaches, in which the aim is to get refugees and immigrants quickly into work-related activities, to longer approaches that combines work practices with formal education, with the aim of building formal competence and human capital. Anchored in a comparative case study of seven local integration programs, we examine how the health and social care sector is utilized as a component in qualification and training of refugees and immigrants. The study builds on interviews with cooperating institutions’ employees in these programs. We focus on how local measures may strengthen the human capital and attachment to the employment market for the participants. The analysis exposes tensions in the local integration programs, which produce diverging conditions for strengthening the participants’ human capital.

Tidsskrift for velferdsforskning

4-2017, årgang 20

www.idunn.no/tidsskrift_for_velferdsforskning

Tidsskrift for velferdsforskning er et flerfaglig, fagfellevurdert tidsskrift på nivå 1 i den norske publiseringsindikatoren.

Tidsskriftet formidler forskningsresultater som er relevante for den vitenskapelige utviklingen og for den offentlige debatten om velferdsspørsmål. Tematisk spenner artiklene over komparative, normative og historiske analyser av velferdsstaten, studier av levekår og livskvalitet, sosiale problemer, trygd, helse og sosiale tjenester.

Tidsskriftet er et supplement til de disiplinbaserte tidsskriftene. Det er også en veletablert publiseringskanal for et stort flerfaglig forskningsområde. Tidsskriftet inneholder vitenskapelige originalarbeider, kommentarer og bokanmeldelser.

Tidsskrift for velferdsforskning utkom første gang i 1998, og publiserer fire utgaver per år. Fra 2016 er tidsskriftet heldigitalt og open access.

Artiklene publiseres i henhold til åndsverksloven og Creative Commons-lisensen CC BY-NC 4.0.

REDAKTØR

Ingrid Rindal Lundeberg

REDAKSJONSSEKRETÆR

Hilde Kjerland

REDAKSJON

Jan Erik Askildsen

Aksel Hatland

Kristine Bærøe

Einar Øverbye

 

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord

ISSN online: 2464-3076

DOI: 10.18261/issn.2464-3076

 

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget på vegne av Uni Research Rokkansenteret.

Utgivelsen er støttet av Norges forskningsråd

© Universitetsforlaget 2017 / Scandinavian University Press.

English title: Norwegian Journal of Welfare Research.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon