Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Open access
Ny fangebehandling i norske fengsler?
Om innsatte rusbrukeres opplevelser av selvbestemmelse og medvirkning
Vitenskapelig publikasjon
(side 100-116)
av Janne H.I. Helgesen
SammendragEngelsk sammendrag

Empowerment er blitt et nøkkelord i norsk rusbehandling, og i denne artikkelen utforskes innsattes erfaringer med selvbestemmelse og brukermedvirkning i behandlings- og rehabiliteringsprosesser. Datamaterialet består av kvalitative intervjuer med mannlige innsatte ved fem norske rusmestringsenheter. Analysen viste tre ulike typer enheter: «Slusa», «Kollektivet» og «Venterommet». Innsatte ved «Slusa» og «Kollektivet» opplevde medbestemmelse i de individuelle endringsprosessene, men kun innsatte ved «Kollektivet» opplevde dette også i gruppeprosessene. Ved sistnevnte bidro felles mål, tett felleskap, tydelige normer og organisatoriske strukturer til å gi ansatte økt makt og innsatte større autonomi. At «Venterommet» hverken tilbød behandling eller rehabilitering, viser imidlertid at det politiske målet om å sikre innsatte rusbrukeres tilgang til rettighetsfestede velferdstjenester som ytes iht. empowerment-prinsipper fortsatt ikke er realisert for alle.

Empowerment has become a keyword in Norwegian drug treatment. This article explores how imprisoned drug users experience self-determination and user participation in treatment and rehabilitation processes in high security prisons in Norway. The data consists of interviews with male prisoners in five different Drug Treatment Units. The analysis showed that there are three different types of units: ’The Waiting Room’, ’The Gateway’ and ’The Community’. At ’The Gateway’ and ’The Community’ inmates experienced participation in individual change processes, while inmates at ’The Community’ also experienced this in collective change processes. At ’The Community’ shared objectives, strong community, clear norms and organizational structures contributed to increased employee power and increased inmate autonomy. Well-functioning groups were also considered important by inmates at ’The Gateway’, but the rehabilitation groups did not function here due to lack of trust between inmates and staff. The fact that inmates at ’The Waiting Room’ neither were offered treatment nor rehabilitation, nor experienced that they had any influence on the matter, show that the political aim of securing imprisoned drug user’s access to welfare services provided according to empowerment principles, which they are entitled to, is yet not realized for all prisoners.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 117-133)
av Aina A. Kane, Julia Köhler-Olsen og Charlotte Reedtz
The requirements which, according to our study, must be met in individual cases are: (1) Identification of risk factors in the target group, in order to find the adequate measures and ...
SammendragEngelsk sammendrag

Til sist problematiserer vi hvordan aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere representerer en form for kvasi-kontraktsforhold, mellom parter med svært ulike maktforhold.

Young people on social benefits have a variety of complex challenges such as health and social problems, school dropout, immigration and previous child protection measures. This puts them at higher risk of being marginalized from employment. The individual right to a minimum economic security and to work-promoting measures from the authorities challenges how local authorities organize and carry out their work. In order to study which requirements must be met in the authorities’ services for young people on social benefits, we have interviewed 12 case workers in 12 different Work and Welfare Centres (NAV). Their descriptions have been categorized and discussed in light of the legal framework and literature.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 134-149)
av Ole Petter Askheim
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen analyserer argumentasjonen for brukermedvirkning slik den framkommer i statlige policydokumenter på velferdsområdet. Den stiller spørsmålet om hvilke diskurser som har satt sitt preg på argumentasjonen og om de er preget av kontinuitet eller brudd. En hovedkonklusjon er at dokumentene er kjennetegnet av en samproduksjonsdiskurs der individets rettigheter til innflytelse over eget liv i kraft av å være en fullverdig samfunnsborger kobles sammen med individuelt ansvar for så vel egen velferd som for fellesskapet. Diskursen knyttes til en sosialdemokratisk samarbeidsideologi som det har vært betydelig konsensus om på tvers av ulike regjeringskonstellasjoner. Det stilles spørsmål om en slik konsensusorientering er under press ved at en konsumenttenkning og en liberal medborgerskapsforståelse i større grad kommer til syne etter at Høyre–Frp-regjeringen kom til makten fra 2013.

The article analyses the argumentation for user participation, as this appears in Norwegian public documents in the welfare area. The question is asked which discourses have mainly influenced the argumentation and whether they are characterized by continuity or breaks. A main conclusion is that the documents are influenced by a co-production discourse where the individuals’ rights to influence their lives as citizens of full value are connected with individual responsibility for their own welfare, as well as for the community they are part of. The discourse is connected to a social democratic ideology that has had considerable consensus across different government constellations. The question is asked whether such a consensus is under pressure, as Norway since 2013 has a more distinct right wing government than the country has had ever before.

Kommentar
Open access
(side 150-163)
av Anne Karen Bjelland, Kari Tove Elvbakken og Kirsti Malterud
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten () ble etablert som selvstendig og faglig uavhengig forvaltningsorgan under det daværende Sosial- og helsedirektoratet i 2004 (St.prp.1 (2003/4)). Ved Kunnskapssenterets tiårsmarkering ble det utgitt et jubileumsskrift som ...
Open access
(side 164-170)
av Einar Øverbye
Inntektsulikheten i Norge øker. Det har vært en sterkere økning i ulikheten under Solberg (2013–2015) enn under Stoltenberg (2005–2013). Ulikheten økte imidlertid også i Stoltenbergs siste regjeringsperiode, fra 2009 (Tabell 1). Det mest brukte ...
Bokmelding
Open access
(side 171-173)
av Kristin Lofthus Hope
Boka «Velferdens organisering» handler om organiseringens betydning for velferdsstatens utvikling. Forfatterne av boka argumenterer for at det er noen særegne utfordringer knyttet til å organisere, styre og utvikle velferdsstatens organisasjoner ...
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon