Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Fagfellevurdert artikkel
Open access
Rus i Norge
– politiske og medisinske tilnærminger i historisk lys
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-26)
av Aina Schiøtz
SammendragEngelsk sammendrag

I artikkelen sammenlignes den historiske utviklingen innen de to rusfeltene alkohol og narkotika. Den går særlig inn på hvorvidt og hvordan medisinen har dannet grunnlag for politikkutformingen. På begge felt oppsto rus som politisk problem i forbindelse med store samfunnsomveltninger og sosial uro. For alkoholens del startet det rundt forrige århundreskifte, for narkotika i 1960- og 70-årene, og innen begge områder ble det etablert strenge forebyggings- og strafferegimer. Legene kom tidlig inn som premissleverandører for utformingen av politikken. Gjennom 1900-tallet, og særlig fra politisk hold, var det lite konsistens i tilnærmingen. Det gjaldt først og fremst innen alkoholfeltet der avhengighet dels ble betraktet som moralsvikt, dels som sykdom. Dette var igjen utslagsgivende for forebygging, behandlingsopplegg og strafferettslige tiltak. Gradvis skjedde det en liberalisering. På alkoholfeltet startet det med opphevelsen av forbudslinjen i 1927, på narkotikafeltet med innføringen av skadereduserende tiltak fra 1990-årene. Parallelt økte medikaliseringen, særlig via psykiatrien. I dag finner vi den største forskjellen mellom feltene i synet på straff. Import, omsetning og bruk av alkohol er regulert og legalisert. På narkotikafeltet står imidlertid kriminalisering og et strengt strafferegime fortsatt ved lag – uten at dette synes å ha hatt noen forebyggende effekt.

From a historical point of view the two issues: alcohol and drugs, have developed rather differently. However, we do also see similarities when it comes to policy questions and medical approaches – especially within prevention. The most obvious difference is to be found in the uneven development in historical time. Alcohol and alcohol abuse has been a question of public interest and the medical society for centuries, while use and abuse of drugs – considered a problem on a societal level – started as late as in the 1960s. Even if alcohol until recently has caused most harm, it is drug dependence and drug abuse which attract most attention in the public debate and in medical and political discussions. Drugs are illegal and the vision is no tolerance; while already from the 1930s moderate use of alcohol has been accepted as part of Norwegian culture. In this article the author compares the two areas, how they have developed and how they have been considered; and she asks how medicine has influenced policymakers and how shifting ideological features and scientific findings have influenced medical attitudes and approaches.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 27-44)
av Trond Bliksvær, Ingrid Fylling, Bent-Cato Hustad og Tor Korneliussen
SammendragEngelsk sammendrag

Den sterke økningen det siste tiåret i andelen elever som mottar spesialundervisning står i sterk kontrast til en politisk satsning på inkludering og tilpasset opplæring i skolen. I denne artikkelen bruker vi en spørreundersøkelse blant grunnskolelærere for å teste ulike forklaringer på økt forekomst av spesialundervisning. I artikkelen konkluderer vi med at forklaringene som får støtte i materialet dels dreier seg om forhold som den enkelte skole eller kommune ikke kan styre direkte, som økt rettighetsfokus i samfunnet, økt fokus på resultater, ressursmangel og læringsutbytte i skolen. Det kan også forklare hvorfor tiltak som settes inn på skolenivå bare i begrenset grad synes å påvirke omfanget av spesialundervisning – og at andelen i noen tilfeller også vokser til tross for tiltakene.

The point of departure for this article is an observed strong increase over the last decade in the proportion of pupils in primary school receiving special needs education, despite politically initiated programs aiming for the opposite; through measures like inclusive and adapted education. Based on research literature we develop seven theory-based explanations, and use confirmatory factor analysis to confront the explanations with a set of survey data collected from 409 primary school teachers in a Norwegian municipality. The article concludes that the most important explanations involve mechanisms that are not, to a substantial degree, directly controllable at the school or municipal level.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 45-59)
av Hans Christian Sandlie og Jardar Sørvoll
SammendragEngelsk sammendrag

Norsk boligpolitikk er preget av en tydelig prioritering av eierboligen, og hovedmålet er at flest mulig skal ha mulighet til å eie egen bolig. Denne eierlinjen har bidratt til en stemoderlig behandling av leiesektoren. Mange har derfor tatt til ordet for en revitalisering av leiemarkedet ved å legge til rette for et større innslag av profesjonell utleie. I denne artikkelen argumenterer vi for at dette er vanskelig å oppnå innenfor rammene av dagens bolig- og skattepolitikk. Med utgangspunkt i begrepet stiavhengighet begrunner vi dette med at historisk betingede rammebetingelser i boligpolitikken bidrar til å strukturere oppfatningene av hva som er mulig og ønskelig med hensyn til politisk endring i boligsektoren.

Norwegian housing policy is characterized by a clear favouring of homeownership. The main aim is to make it possible for most citizens to be able to become owner-occupiers. The emphasisis on homeownership has resulted in giving a lower priority to the rental sector. Today, the Norwegian private rental market is dominated by small-scale landlords letting out one or a few units. Most landlords are homeowners letting out a part of the dwelling they are residing in. Some disadvantaged groups face great trouble finding acceptable and affordable housing in the current private rental market. Many commentators have therefore called for a revitalization of the rental market by facilitating a greater segment of professional landlords. In this article, we argue that this is difficult to achieve within the framework of the current housing and tax policy. Using the concept of path dependency, we identify historically determined conditions in housing policy that contribute to structuring perceptions of what is possible and desirable for political change in the housing sector.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 60-80)
av Marit Solbjør, Birgitte Ljunggren og Hestvik Hanne Kleiven
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen analyserer brukermedvirkning i utformingen av samhandlingsreformens avtaleverk mellom kommuner og helseforetak, i forhandlinger organisert som oppdragsnettverk. Vårt teoretiske perspektiv er Tritters teori om brukermedvirkning som direkte og indirekte. I denne artikkelen undersøker vi hvordan ulike former for brukermedvirkning gjennomføres innenfor oppdragsnettverk, en underkategori av nettverksstyring. Brukermedvirkning var pålagt forhandlingene gjennom en veileder fra Helse- og omsorgsdepartementet, men ble ulikt praktisert i studiens fire case. Bare to case hadde med brukerrepresentanter i selve forhandlingene. Brukerrepresentantenes rolle i oppdragsnettverket var uklar for partene. De medvirket primært indirekte, blant annet gjennom å påvirke og fremme innholdet i begrepet «pasientens beste». Struktureringen av oppdragsnettverket tok mest hensyn til kommunenes og helseforetakenes interesser og ressurser, og mindre hensyn til brukerrepresentantenes ressurser. I denne typen styringsnettverk ser vi at evnen til å mobilisere ressurser for å løse oppdraget, lese det sosiale spillet og forhandle fram egne interesser og forståelser er spesielt viktig for reell brukermedvirkning i oppdragsnettverk. Artikkelen diskuterer hvorvidt dette kan forstås gjennom begrepene direkte og indirekte brukermedvirkning.

This article analyses user involvement in the negotiations for the Coordination Reform in Norway. User involvement was mandatory, but it varied whether and how it was practiced. Our theoretical perspective is built on Tritter’s concepts of direct and indirect user involvement. We explore how such forms of user involvement are practiced within mandatory networks. User involvement was instructed through a manual from the Ministry of Health and Care Services. Two out of four cases included user representatives within their negotiations. The role of the user representatives within the network was unclear for participants. User representatives influenced negotiations indirectly through the term «the patient’s best interest». Arrangements for negotiations prioritized the needs of health trusts and municipalities, and focused less on user involvement. The ability to mobilize resources to solve the task of the mandatory network, read the game, and negotiate users’ interests within such networks are important for achieving user involvement within mandatory networks. We discuss the utility of the concepts of direct and indirect user involvement for our study.

Kommentar
Open access
(side 81-88)
av Hege Hofstad og Arild Schou
Sammendrag

Samhandlingsreformen, som reguleres av Folkehelseloven og Helse- og omsorgstjenesteloven, skal ikke bare skape mer effektiv samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Målet er også å skape mer helsefremmende lokalsamfunn, blant annet gjennom å institusjonalisere helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak i den kommunale organisasjonen. Med tiltak menes her først og fremst nye virkemidler og organisasjonsformer som igjen forutsetter en tydeligere forankring av folkehelse som politikkfelt i kommunene. Denne artikkelen setter søkelys nettopp på en slik organisasjonsmessig realisering av samhandlingsreformen ved å stille spørsmålet:

I det følgende vil vi først redegjøre for de føringene som ble lagt på kommunene for å intensivere arbeidet med folkehelse i forlengelsen av reformen. Deretter beskriver vi de metodiske grepene og selve datagrunnlaget for våre konklusjoner. Videre presenteres og diskuteres funnene i undersøkelsen før vi kommer med en oppsummerende konklusjon.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon