Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 204-220)
av Randi Semb, Marit Borg og Ottar Ness
SammendragEngelsk sammendrag

Å tilfredsstille grunnleggende menneskelige behov, som tilhørighet, er et sentralt mål for helse- og sosialtjenestene. Studiens mål er å få økt kunnskap om hvilke erfaringer unge voksne med samtidige rus- og psykiske helseproblemer (ROP-problemer) har med tilhørighet i sitt lokalmiljø, og hva deltakerne mener fremmer og hindrer tilhørighet. Datagrunnlaget er dybdeintervjuer med syv unge voksne med ROP-problemer. Gjennom fortolkende fenomenologisk analyse ble tre hovedtemaer identifisert: 1) Å ikke kunne relatere seg til noe i mainstream, 2) å balansere mellom mainstream og outsiderlivet, og 3) å prøve å få et sterkere fotfeste i mainstream.

Nøkkelord Tilhørighet, identitet, strategier, unge voksne, rus, psykisk helse, samfunn, kvalitativ studie

Adaptation or retraction? Belonging strategies among young adults with co-occurring substance abuse and mental health problems

In the health and social services, meeting human needs, such as belonging, is crucial. The aim of this study is to explore how young adults with co-occurring substance abuse and mental health problems experience a sense of belonging in their local environment, and of facilitators and barriers related to this. Data were gathered through qualitative in-depth interviews with seven young adult service users. Using phenomenological-hermeneutic analysis, three major themes were identified: (1) Can’t find anything to relate to in the mainstream, (2) balancing between mainstream and outsider life, and (3) trying to get a stronger foothold in the mainstream.

Keywords Belonging, identity, strategies, young adult, substance abuse, mental health, community, qualitative study

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 221-240)
av Emmy Elizabeth Langøy, Rune Kvalsund og Jon Olav Myklebust
SammendragEngelsk sammendrag

Hvilke faktorer påvirker mulighetene for sjølstendighet eller avhengighet i tidlig voksenliv hos personer som på bakgrunn av psykososiale vansker eller generelle lærevansker fikk opplæring på særlige vilkår i videregående skole? Spørsmålet blir besvart med analyser av trygdemottak som indikator. Resultatene viser at psykososiale vansker og/eller generelle lærevansker medfører særlig høy trygderisiko hos menn, mens det hos kvinnene er andre funksjonsvansker som ligger bak et høyt trygdemottak. Etterslep i studieprogresjonen og frafall i skolen øker risikoen betydelig hos menn, særlig sist i tjueåra. Skoletiltakene, som for eksempel bruk av lærerassistent, øker ikke sjansen for sjølstendig liv, men trekker heller i negativ retning.

Nøkkelord Psykososiale vansker, generelle lærevansker, overganger, trygd.

Adapting to adulthood –the interaction between general learning disabilities, psychosocial difficulties and special educational assistance

What influences the possibilities of autonomy or dependence in early adulthood among people who, on the basis of psychosocial problems or general learning disabilities, have received specially adapted education in upper secondary school? The question is answered by analyzing receipt of social security benefits as an indicator of dependency. The results show that among males with psychosocial difficulties and/or general learning difficulties, there was a five times greater risk of dependence on public assistance compared with other SEN-students. Receipt of public assistance was also frequent among women, but due to other disabilities. Having a teaching assistant and having a lag in qualification significantly increases the risk of dependence on welfare among men. Therefore, these school measures do not work as intended and instead, they contribute to reducing independence.

Keywords Psychosocial difficulties, learning difficulties, transitions, social security.

Åpen tilgang
(side 241-260)
av Jessica Arvidsson, Carin Staland-Nyman, Stephen Widén og Magnus Tideman
SammendragEngelsk sammendrag

Slutsatsen är att boendegeografiska variationer, som identifierats i andra delar av det svenska välfärdssystemet, också i viss utsträckning gäller efter(sär)gymnasial sysselsättning.

Nyckelord sysselsättning, välfärdstjänster, geografiska skillnader, boendekommun, intellektuell funktionsnedsättning, Sverige

Employment for young adults with intellectual disabilities –geographicdifferences in housing conditions

The authors conclude that the geographical variations identified in other parts of the Swedish welfare system also apply partly to post-USSID occupations. The article discusses whether municipal and regional affiliation is of particular significance for pupils from USSID, because of their low propensity to relocate.

Keywords post-school occupation, welfare services, geographic differences, intellectual disability, Sweden

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 261-277)
av Karen Christensen og Synnøve Fluge
SammendragEngelsk sammendrag

Gjennom de siste årtier har brukermedvirkning utviklet seg fra å være et marginalt fenomen til å bli et veletablert begrep i velferdspolitikken. Basert på en diskursanalyse av sentrale stortingsmeldinger over en 50 års periode fokuserer denne artikkelen på endringer i diskurser om eldre og eldreomsorg. Analysen viser en endring fra en samfunnsmedlemsdiskurs for perioden før implementering av brukermedvirkning, til en diskurs som handler om individuell trygghet for eldre, og til en nåtidig diskurs om samproduksjon mellom eldre og ytere av velferdstjenester. Diskursendringene viser hvordan politikken retorisk har forskjøvet ansvar fra staten til den eldre selv.

Nøkkelord Brukermedvirkning, eldreomsorg, velferdspolitikk, diskursanalyse, helse- og omsorgstjenester

User participation in Norwegian elderly care policy –The development of rhetoric about individual responsibility

During the last decades, user participation has developed from a marginal phenomenon to a well-established concept in public welfare politics. Based on discourse analyses of Norwegian white papers concerning older people and elderly care during the last 50 years, this article discusses changes in discourses. It is found that before ‘user participation’ became a recognized policy objective, the politics implied a social-citizen discourse. This was replaced later by a discourse about individual safety and later again by a discourse about co-production between the user and care worker. These changes in discourse show how the politics have shifted responsibility from the state to individual older people themselves.

Keywords user participation, elderly care, welfare policy, discourse analysis, long-term care services

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon