Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Forord
Åpen tilgang
(side 97-101)
av Gjesteredaktør: Jan Erik Askildsen
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 102-124)
av Astrid Louise Grasdal
SammendragEngelsk sammendrag

Empiriske studier fra Norge og andre land viser at både arbeidstakere og arbeidsgivere lar seg påvirke av økonomiske insentiver i offentlige trygdeordninger. Generøse ytelser og lav medfinansiering gir begge parter svake insentiver til å unngå sykefravær, og medvirker til at helserelaterte trygdeordninger brukes som substitutt for arbeidsløshetstrygd. Forskningsresultater fra land som har innført reformer for å redusere sykefravær og dempe tilstrømmingen til uføretrygd viser at økonomiske innstramminger og strengere kontroll virker, men at dette også fører marginale arbeidstakere med mangelfull kompetanse og mindre helseplager over på andre, midlertidige trygdeordninger og ut av arbeidsstyrken.

økonomiske insentiv, sykeforsikring, uføretrygd, arbeidsløshetstrygd, gradert trygd

Health-Related Social Security Benefits
Meaning of financial incentives and interaction between social security schemes.

There is growing empirical evidence from Norway and other countries that both employers and employees respond to economic incentives in the social security system. Generous contributions and low co-payment in public sickness- and disability insurances weaken incentives for both parties to avoid sick leave, and sickness benefits tend to become a substitute for unemployment benefits. In some countries, where reforms have been introduced in order to reduce sick leave and curb inflow rates to disability benefits, empirical research shows that lower compensation rates, stricter gate-keeping and privatization of insurances, contribute to reduced work absence; but at the cost of vulnerable groups with below average productivity experiencing a higher risk of being pushed out of the labor market.

economic incentives, health insurance, disability insurance, unemployment insurance, graded insurance

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 125-147)
av Arne Mastekaasa
SammendragEngelsk sammendrag

Det er lite støtte for hypotesen om at kvinner har høyere sykefravær enn menn på grunn av mer belastende arbeidsforhold. Også hypotesen om at kombinasjonen av ansvar for barn og betalt arbeid kan forklare det høye sykefraværet, får begrenset støtte. Det er flere tegn som tyder på at kjønnsforskjeller i helse eller reaksjoner på helseproblemer utvikles tidlig og før så vel familieetablering som starten på yrkeskarrieren. Dette tyder på at enten forskjeller i biologi eller i den tidlige sosialiseringen av gutter og jenter kan være viktige faktorer.

Sykefravær, kjønn, arbeidsforhold, omsorgsoppgaver, ungdom, medisinbruk.

Women and Sick Leave

The article provides an overview of the state of knowledge regarding women’s high levels of sickness absence. There is little support for the idea that women have higher sickness absence than men because of less healthy working conditions. The hypothesis that women’s sickness absence is due to the combination of responsibility for children and paid employment also receives, at best, limited support. On the other hand, gender differences in health or in ways of dealing with illness seem to develop at an early stage, and earlier than both family formation and the start of the work career. This suggests that gender differences in sickness absence may to a considerable extent be due to biological factors or to differences in the socialization of boys and girls.

Sickness absence, sick leave, gender, working conditions, family responsibilities, adolescence, medication use.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 148-178)
av Aase Aamland & Silje Mæland
SammendragEngelsk sammendrag

Vårt formål med denne artikkelen har vært å identifisere og kartlegge litteratur relatert til leger i primærhelsetjenesten sine holdninger og erfaringer med sykmelding og sykefraværsoppfølging, samt se på hvordan lege-karakteristika ser ut til å påvirke sykmeldingspraksis. Vi har benyttet søkeordene «lege», «sykmelding» og «primærhelsetjeneste» i databasene Medline og Embase. Vi fant til sammen seks tema knyttet til holdninger og erfaringer: rollekonflikt, andre sykmeldingsaktører, rammebetingelser, mestringsstrategier, opplæring i sykmeldingsarbeid, pasientenes symptomer og symptompresentasjon, samt fire tema om lege-karakteristika. Vår konklusjon er at det er særlig fokus på de problematiske sykmeldingene og at vi mangler kunnskap om vellykkede sykefraværsforløp.

primærhelsetjenesten, sykmelding, allmennlege, scoping-oversikt

Primary Care Physicians’ Attitudes to and Experiences with Sick Leave and Follow-up: A Scoping Review

General practitioners in most European countries issue sickness certificates. Our aim is to provide a scoping review to identify and map the literature related to physicians’ characteristics, attitudes to, and experiences with sick leave and follow-up in the primary health care setting. Method: Eligible search words and index terms for “physician”, “sick leave” and “primary health care” were applied in Medline and Embase. We found six themes related to attitudes and experiences: role conflict, other sick leave stakeholders, conditions, coping strategies, training, patients’ symptoms and symptom presentation. Four themes related to physician characteristics were identified. We found that the literature focuses on problematic sick leave cases ant that we lack knowledge about successful sick leave follow-up.

primary health care, sick leave, physician, scoping review

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 179-199)
av Stein Knardahl, Tom Sterud, Morten Birkeland Nielsen & Karl-Christian Nordby
SammendragEngelsk sammendrag

Det var sterkeste evidens som er mulig ved observasjonsstudier, for at mekanisk eksponering generelt, repetitive bevegelser, bøying av nakke/rygg, kombinasjonen høye krav og lav kontroll, og trakassering/mobbing øker risiko for sykefravær. Det var sterkeste mulige evidens ved observasjonsstudier for at kontroll, kontroll over arbeidstid og positivt sosialt klima reduserer risikoen. Det var evidens for manglende sammenheng mellom krav og sykefravær.

sykefravær, arbeid, arbeidsmiljø, eksponeringer, systematisk, litteraturgjennomgang.

Workplace and Sick Leave
Working conditions of significance for sick leave

There was strongest evidence possible with observation studies for general mechanical exposures, repetitive movements, flexion of neck/back, the combination of high demands and low control, and harassment/bullying increasing the risk of sickness absence. There was strongest evidence possible with observation studies for control, control of working hours, and positive social climate reducing the risk of sickness absence. There was evidence of no association between demands and sickness absence.

sickness absence, disability absence, work, work environment, exposures, systematic, review.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon