Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
ICC og «the interests of justice»
En vurdering av det diskresjonære skjønnet i Roma-vedtektene artikkel 53, særlig i lys av nyere praksis fra ICC.
Vitenskapelig publikasjon
(side 369-398)
av Elizabeth Baumann
Sammendrag

I artikkelen drøftes innholdet av rettferdighetshensyn, omtalt i det følgende som «the interests of justice», i det diskresjonære skjønnet i Roma-vedtektene artikkel 53(1)(c) og 2(c) for den internasjonale straffedomstolen (ICC). Bestemmelsen gir hjemmel for hovedanklageren til ikke å iverksette etterforskning når dette ikke tjener «the interests of justice», i saker som ellers hører under mandatet til ICC. Drøftelsen inneholder en tolkning av begrepet, i lys av vedtektene, nyere avgjørelser fra ICC og andre folkerettslige kilder.

Begrepet «the interests of justice», som inneholder både rettslige og ikke-rettslige kriterier, er ikke definert nærmere i vedtektene. Formuleringen, som er vag og upresis, kan for eksempel leses som et overordnet rettferdighetsperspektiv eller som en skranke for jurisdiksjonen. Å klarlegge det nærmere innhold har potensielt stor betydning for ICCs jurisdiksjon. Bestemmelsen, som hittil er lite anvendt og kun omtalt i relativt få avgjørelser fra ICC, har fått nytt liv ved at ICC Pre-Trial Chamber i avgjørelse fra 2019 om situasjonen i Afghanistan for første gang har avvist en sak på dette grunnlaget, i strid med hovedanklagerens egen avgjørelse om å innlede etterforskning.

Tidligere var oppfatningen at bestemmelsen gjaldt de eksepsjonelle unntak. Et mulig vilkår om at hovedanklageren ikke bare kan, men skal vurdere unntaket i alle saker, er nytt. Pre-Trial Chambers avgjørelse i Afghanistan-saken kan, ved å ha innført et slikt vilkår, og ved å inkludere en rekke ikke-rettslige faktorer, ha åpnet for en lavere terskel og økt politisk press for når hovedanklageren og domstolen skal vurdere å avvise etterforskning som «not in the interests of justice». Pre-Trial Chambers egen prøvelsesadgang etter artikkel 15(4) er et annet sentralt tema i avgjørelsen. Å tillate domstolens overprøving av artikkel 53(1)(c) i de tilfeller hovedanklageren har konkludert med at etterforskning skal iverksettes, reiser spørsmål av konstitusjonell karakter. Avgjørelsen er søkt påanket av hovedanklageren.

Artikkelen drøfter hva som kan omfattes av rettslige og ikke-rettslige faktorer i begrepet «the interests of justice» og hvordan disse skal veies mot hverandre, med utgangpunkt i Roma-vedtektene og øvrige relevante rettskilder i den internasjonale strafferetten og folkeretten, med hovedvekt på det rettspolitiske aspektet. Særlig er det artikkel 53(1)(c) om iverksettelse av etterforskning som diskuteres. Det diskresjonære skjønnet drøftes også sammenholdt med statenes plikter, og spørsmålet om alternativer til rettsoppgjør holdes åpent for den berørte stat. Også mulige negative konsekvenser av å bruke ikke-rettslige kriterier tas opp, og da særlig i lys av avgjørelsen fra Pre-Trial Chamber i Afghanistan-saken. Endelig inviteres i konklusjonen til en diskusjon om hvorvidt begrensningen i artikkel 53(1)(c) ved for utstrakt bruk kan sette domstolens overordnede formål om bekjempelse av straffrihet i fare og gjøre domstolen mer sårbar for politisk innflytelse fra mektige stater.

Hva er Eurojust?
Muligheter og utfordringer i straffesaker med internasjonale forgreininger
(side 399-412)
av Hilde Stoltenberg
Sammendrag

Kriminaliteten kjenner ingen grenser. For å unngå at personer som har begått alvorlig kriminalitet går fri, er det nødvendig å samarbeide over landegrensene. I Eurojust er representanter fra påtalemyndighetene fra 34 land samlet, og vi jobber hver eneste dag for å bistå våre hjemlige myndigheter med å etterforske og oppklare alvorlige straffesaker.

Vitenskapelig publikasjon
(side 413-435)
av Kjersti Lohne
Sammendrag

Artikkelens formål er å bidra med rettssosiologisk innsikt i studiet av internasjonal strafferett og til en dypere forståelse av ICCs (Den internasjonale straffedomstolen) «krisetilstand». Analysens første del tar for seg den internasjonale strafferettens strukturelle betingelser, med særlig fokus på den geopolitiske og historiske plasseringen av det internasjonale strafferettsfeltet i den liberale verdensordenen. Deretter identifiseres de globale «entreprenørene» bak ICC, det vil si transnasjonale nettverk av menneskerettighetsaktivister, rettsaktivister og ikke-statlige organisasjoner, før fokuset snevres inn på individene og institusjonell makt i det internasjonale strafferettsfeltet. Ved å stille spørsmål om hvem det er som «gjør» internasjonal strafferettferdighet i det daglige, viser artikkelen hvordan misforhold og skjevheter i det internasjonale strafferettsfeltets betingelser og sosiale strukturer slår uheldig ut for den internasjonale strafferettens normative forankring i det «globale» samfunnet. Avslutningsvis diskuteres spørsmålet om hva ICCs legitimitetsproblemer betyr for domstolens fremtid, og hvordan begreper som «krise» også åpner for kritisk potensial.

Redaksjonen takker

Tidsskrift for strafferett

4-2019, årgang 19

 

Ansvarlig redaktør

Ulf Stridbeck, professor ved Universitetet i Oslo

 

Redaksjonssekretær

Åsne Midtsund

 

Redaksjon

Runar Torgersen, førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet

Marte Habberstad Mo, stipendiat ved Universitetet i Bergen

Tage Henningsen, lovrådgiver i Justisdepartementets lovavdeling

Trond Eirik Schea, førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet

Jon Petter Rui, professor ved Universitetet i Tromsø

 

Kontakt

ulf.stridbeck@jus.uio.no

 

Bidragsytere henvises til forfatterveiledningen på tidsskriftets hjemmeside: www.idunn.no/tidsskrift_for_strafferett.

 

Kundeservice

Henvendelser om abonnementmv. rettes til Universitetsforlagets kundeservice.

Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo. Telefon: 24 14 75 00.

E-post: journals@universitetsforlaget.no

Abonnement kan bestilles på www.idunn.no/tidsskrift_for_strafferett

 

Rettigheter

Artikler gjengitt i tidsskriftet reguleres av bestemmelser gjengitt i Normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift fra 10. november 2010 mellom Den norske forleggerforeningen og Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening. Avtalen kan leses i sin helhet på: www.nffo.no.

 

Artikler gjengitt i tidsskriftet vil bli lagret og gjort tilgjengelig på Idunn, Universitetsforlagets digitale publiseringsplattform. Les mer om rettigheter på www.idunn.no/tidsskrift_for_strafferett#rights. Tidsskriftet er også tilgjengelig på Juridika.no.

 

 

Sats: Type-it AS, Trondheim

Omslag: KORD AS

 

ISSN Print: 1502-685x

ISSN Online: 0809-9537x

DOI: 10.18261/issn.0809-9537

 

© Universitetsforlaget 2019 / Scandinavian University Press.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon