Forvaring regnes som den mest tyngende reaksjonsformen i norsk strafferettspleie, men likevel kan også barn dømmes til forvaring til tross for sitt særlige vern under Barnekonvensjonen og Grunnloven. I artikkelen analyserer forfatteren særvilkåret om «helt ekstraordinære omstendigheter» i straffeloven § 40, som må være oppfylt for å dømme mindreårige til forvaring. Hovedspørsmålet i artikkelen er hva som er vilkårets reelle innhold. Analysen viser at dette kun virker kvalifiserende for de ordinære forvaringsvilkårene, særlig når det gjelder vilkåret om «nærliggende fare for gjentagelse». Forfatteren reiser spørsmål om hvorvidt den tilsiktede virkningen av vilkåret, nemlig barns særskilte krav på vern, har gitt den tiltenkte effekten, særlig sett i lys av at de lave strafferammene for mindreårige paradoksalt nok kan øke bruk av forvaring mot barn.

Nøkkelord: forvaring, barn, mindreårige, straffeloven, Barnekonvensjonen