Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 237-257)
av Lisbeth Fullu Skyberg
Sammendrag

Artikkelen gir en kort gjennomgang av hvordan prinsippet om fri bevismuntlighet historisk utviklet seg i Norge, Frankrike og Tyskland. Forbindelsene mellom avskaffelsen av tortur, framveksten av menneskerettigheter og bevisrettens utvikling drøftes. Det går nærmere 100 år mellom at prinsippet lovfestes i henholdsvis Frankrike og Norge. Til tross for sosiale, kulturelle og historiske forskjeller er det konstellasjonen av fri bevisbedømmelse, bevismuntlighet, offentlig anklageprosess og lekmannsdeltakelse organisert som jury som på ulike tidspunkter fikk politisk gjennomslag i alle de tre rettsordningene. Sammen etablerte prinsippene grunnstrukturen i en strafferettslig beslutningsmodell. Framveksten av prinsippet om fri bevisbedømmelse kan derfor vanskelig forstås alene, fordi begrunnelsene for dette prinsippet, både politisk og epistemologisk, var nær forbundet med de øvrige prinsippenes begrunnelser. I dag er det særlig koblingen mellom direkte bevisførsel og fri bevisbedømmelse som problematiseres fra fagpsykologisk og beslutningsteoretisk hold. Dagens kritikk har klare paralleller til advarslene som ble fremmet i juridisk teori på midten av 1800-tallet, mot den endrede beslutningsmodellen som disse prinsippene etablerte.

Privat provokasjon
Strafferettslige og straffeprosessuelle konsekvenser av privatpersoners utfordrende etterforskingsvirksomhet
Vitenskapelig publikasjon
(side 258-287)
av Yasmine Halnes og Synnøve Ugelvik
Sammendrag

Overgrep mot barn skaper sterke følelser og reaksjoner hos mange. Nettovergrep er et hurtigvoksende problem, og mulighetene er gode for å operere skjult under lav oppdagelsesrisiko. Problemet har fått private aktører til å ta loven i egne hender. Vår artikkel belyser hvilke strafferettslige og straffeprosessuelle konsekvenser det kan få når private på eget initiativ søker å oppklare og hindre seksuallovbrudd via internett mot barn. Vi ser på i hvilken utstrekning private har lov til å bruke etterforskingsmetoder som politiet ikke har, og hvilke konsekvenser det kan få når private bedriver handlingsprovokasjon. Som eksempel benyttes en konkret sak der gruppen Barnas Trygghet ervervet bevis ved provokasjon.

Forvaring av barn
En analyse av vilkåret om «helt ekstraordinære omstendigheter» i straffeloven § 40
Vitenskapelig publikasjon
(side 288-312)
av Kristine Breistein Drake
Sammendrag

Forvaring regnes som den mest tyngende reaksjonsformen i norsk strafferettspleie, men likevel kan også barn dømmes til forvaring til tross for sitt særlige vern under Barnekonvensjonen og Grunnloven. I artikkelen analyserer forfatteren særvilkåret om «helt ekstraordinære omstendigheter» i straffeloven § 40, som må være oppfylt for å dømme mindreårige til forvaring. Hovedspørsmålet i artikkelen er hva som er vilkårets reelle innhold. Analysen viser at dette kun virker kvalifiserende for de ordinære forvaringsvilkårene, særlig når det gjelder vilkåret om «nærliggende fare for gjentagelse». Forfatteren reiser spørsmål om hvorvidt den tilsiktede virkningen av vilkåret, nemlig barns særskilte krav på vern, har gitt den tiltenkte effekten, særlig sett i lys av at de lave strafferammene for mindreårige paradoksalt nok kan øke bruk av forvaring mot barn.

Faste spalter
Fra lovgivningen
Første og andre kvartal 2019
(side 337-340)
av Tage Henningsen
(side 341-344)
av Ulf Stridbeck
(side 345-354)
av Runar Torgersen
(side 355-366)
av Marte H. Mo

Tidsskrift for strafferett

3-2019, årgang 19

 

Ansvarlig redaktør

Ulf Stridbeck, professor ved Universitetet i Oslo

 

Redaksjonssekretær

Åsne Midtsund

 

Redaksjon

Runar Torgersen, førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet

Marte Habberstad Mo, stipendiat ved Universitetet i Bergen

Tage Henningsen, lovrådgiver i Justisdepartementets lovavdeling

Trond Eirik Schea, førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet

Jon Petter Rui, professor ved Universitetet i Tromsø

 

Kontakt

ulf.stridbeck@jus.uio.no

 

Bidragsytere henvises til forfatterveiledningen på tidsskriftets hjemmeside: www.idunn.no/tidsskrift_for_strafferett.

 

Kundeservice

Henvendelser om abonnementmv. rettes til Universitetsforlagets kundeservice.

Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo. Telefon: 24 14 75 00.

E-post: journals@universitetsforlaget.no

Abonnement kan bestilles på www.idunn.no/tidsskrift_for_strafferett

 

Rettigheter

Artikler gjengitt i tidsskriftet reguleres av bestemmelser gjengitt i Normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift fra 10. november 2010 mellom Den norske forleggerforeningen og Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening. Avtalen kan leses i sin helhet på: www.nffo.no.

 

Artikler gjengitt i tidsskriftet vil bli lagret og gjort tilgjengelig på Idunn, Universitetsforlagets digitale publiseringsplattform. Les mer om rettigheter på www.idunn.no/tidsskrift_for_strafferett#rights.

 

 

Sats: Type-it AS, Trondheim

Omslag: KORD AS

 

ISSN Print: 1502-685x

ISSN Online: 0809-9537x

DOI: 10.18261/issn.0809-9537

 

© Universitetsforlaget 2019 / Scandinavian University Press.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon