Ragnar L. Auglend fyller 70 år 8. januar 2019. Ved siden av sitt virke i det praktiske rettsliv har han i en mannsalder gitt betydelige bidrag til politi- og påtaleretten gjennom forelesninger på spesialemnet «Politirett» ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Auglend var sentral i utredningsarbeidet som ligger til grunn for gjeldende politilov og politiinstruks. Fra 2011 har han konsentrert seg om fagjuridisk forfatterskap innenfor politi- og påtalerett ved fakultetet. Men allerede langt tidligere hadde Auglend markert seg gjennom sitt sentrale bidrag i standardverket Politirett, med første utgave i 1998 og foreløpig siste utgave fra 2016. Det akademiske høydepunktet er disputasen i 2015 for dr.philos.-graden på avhandlingen «Handleplikt, kommandomyndighet og lydighetsplikt i operativt politiarbeid». Avhandlingen ble utgitt som bok i 2016 og representerer per i dag det mest dyptpløyende forskningsarbeidet på området, og ruver også i nordisk sammenheng. Bedømmelseskomiteen uttalte blant annet:

«Politiet er en sentral samfunnsinstitusjon. Det er derfor viktig at både politietaten og den enkelte tjenestepersons oppgaver og funksjoner settes inn i et rettsvitenskapelig perspektiv. Auglends avhandling fremstår som et viktig bidrag til utviklingen av politirettens akademiske fundament.

Store deler av avhandlingen preges av sikker og pålitelig rettsdogmatikk. Auglend er gjennomgående vel orientert for så vidt gjelder lovstoff, litteratur og rettsavgjørelser. Hans behandling av rettsspørsmålene har i det alt vesentlige en solid rettskildemessig forankring. Han skriver klart, og har et godt språk.»

I sitt virke ved fakultetet de siste 8 år har han bidratt vesentlig til å bygge opp et sterkt og robust fagmiljø i politi- og påtalerett, blant annet som en viktig deltaker i prosjektet «Politi og påtalerett», finansiert av Bergen forskningsstiftelse, POD og Det juridiske fakultet.

Auglend ble født 8. januar i 1949 i Vadsø. Han har imidlertid sine røtter på Jæren, hvor begge hans foreldre kom fra. Hans fødested ble bestemt ut fra at faren var meieribestyrer i Mo i Rana, hvor hans mor var ansatt i samme næring. Etter å ha tatt examen artium i Mo i Rana begynte Auglend i det første kullet på jusstudiet i Bergen høsten 1969. Her tok han de to første avdelinger, før han i 1971 flyttet til Oslo og fullførte graden i 1975. I 1990 gikk han på Forsvarets høgskole, og i juni 2015 avla han som nevnt dr.philos.-graden ved Universitetet i Bergen.

Karrieren i politiet har vært lang. Han arbeidet et halvt år som politifullmektig på Ringerike, før han 1. januar 1976 var på plass som politifullmektig i Bergen. Som seg hør og bør gjorde han tjeneste som dommerfullmektig ved Nordhordland sorenskriverembete i 1977–78. Fra 1978 til 1979 var han tilbake i stilling som politifullmektig i Bergen. Auglend var inspektør ved Politihøgskolen fra 1980 til 1983, før han kom tilbake til Bergen som kriminalsjef i perioden 1983–1986.

Auglend hadde flere perioder som dommer. Han var i Oslo tingrett fra 1986 til 1988. Etter en periode som avdelingsdirektør i Justisdepartementets politiavdeling (1988–1990) var han dommer i Sarpsborg fra 1991 til 1998. I deler av sin tid som embetsdommer var han også beskikket oberst II og krigsdommer i en rettergangsordning som opphørte i 1994.

Sin første periode som politimester hadde han i Sarpsborg i perioden 1998–2001. Han var sjef for Politihøgskolen i årene 2002–2005, og gikk inn i sin andre periode som politimester i Bergen fra 2005 til 2011. Etter endt åremålsperiode ble han forsker ved Det juridiske fakultet – en stilling han har hatt til han nå takker av ved aldersgrensen.

I tillegg til det praktiske arbeidet har han også en omfattende publikasjonsliste som fremgår av oversikten utarbeidet bak i dette heftet.

Utover anerkjennelsen gjennom sitt akademiske virke er han også tildelt Politiets hederskors (2002). Og når det skulle foretas en offentlig gransking av terroranslaget 22. juli 2011, var det ikke overraskende at regjeringen betrodde Auglend en sentral rolle i 22. juli-kommisjonen. Kommisjonsrapporten som ble fremlagt 13. august 2012, ble publisert som NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen.

De som har arbeidet tett med Auglend i politiet, omtaler ham som en raus og omgjengelig person. Han ser sine medarbeidere, utstråler legitimitet og integritet. Han har evne til å skape miljø hvor medarbeidere kan utvikle seg både faglig og personlig. Sammen med kunnskaper og klokskap var han en leder som evnet å få medarbeiderne til å ta et kollektivt løft og nå felles mål. Det var rolig på Bergen politikammer i årene Auglend var politimester.

Auglend har aldri nådd sine mål ved bruk av spisse albuer. De posisjoner han har fått, er resultat av evnen til å levere resultater på høyt nivå. Han har hatt et pågangsmot som mange kan misunne ham. Det er ikke alle forunt å ha kraft til å gjennomføre et doktorgradsløp etter at man har passert 60 år.

Vi som har hatt gleden av å samarbeide med Auglend de siste årene av hans yrkeskarriere, har sett at han har hatt store ambisjoner på vegne av politiretten. Ved siden av avhandlingen har han jevnt og trutt levert verdifulle bidrag til faget. Vi vet også at det er mer i vente fra hans hånd. Han ville utvilsomt vært kvalifisert for et professorat i politirett. Men Ragnar Auglend har aldri søkt posisjoner eller titler for posisjonens del. Gjennom sin gode og lune omgangstone og sine miljøskapende egenskaper har han vært en sentral trivselsfaktor i arbeids- og fagmiljøet. Politirettsmiljøet i Bergen står i stor takknemlighetsgjeld til Auglend for at han valgte å legge siste del av sin yrkeskarriere til akademia. Vi har store sko å fylle, en stor arv å forvalte, men uten hans bidrag hadde ikke politirettsforskningen i Norge vært der den er i dag.

Selv om Auglend nå går over i pensjonistenes rekker, er vi sikre på at han fortsatt vil brenne for politirettsfaget. Vi håper på fortsatt å ha ham som en del av vårt fagmiljø selv om han først og fremst nå skal nyte fruktene av lang og flott tjeneste i staten. Vi gratulerer med dagen og ønsker Ragnar Auglend alt godt i årene som kommer!