Forfatteren sammenlikner det norske innvilgelsesforsettet (dolus eventualis etter den positive innvilgelsesteori), jf. straffeloven § 22 første ledd bokstav c, med svensk likegyldighetsforsett (likgiltighetsuppsåt). Forfatteren argumenterer for at også i norsk rett vil likegyldighet gi et mer treffende uttrykk enn karakteristikken positiv innvilgelse for det som oftest er realiteten i de sakene der det blir domfellelse på grunnlag av innvilgelsesforsett. Forfatteren mener også at bevistemaet vil bli lettere å håndtere ved en slik omformulering, og at rettsanvendelsen i mindre grad vil gi inntrykk av å bygge på en fiksjon.

: Nøkkelord skyldkrav, forsett, innvilgelse, likegyldighet