1. Bokomtaler

Sverre Flaatten: Høyesterett, straffen og tyveriene. Straffeutmålingsbegrunnelser i etterkrigstiden. 1. utgave. Fagbokforlaget 2017.

ISBN: 9788245018981. 266 sider.

Om boken:

«Hvordan begrunner Høyesterett straffen i tyverisaker? Og hvordan har det endret seg? Gjennom beskrivelser av straffesaker fra 1950-tallet og 2000-tallet forteller denne boka et lite stykke nyere norsk rettshistorie. Tiden som strekker seg fra den umiddelbare etterkrigstid og fram til i dag, er kjennetegnet av store samfunnsendringer. Sammenligner man 50-tallets Norge med dagens Norge, sammenligner man to ulike samfunn. Har Høyesterett og strafferetten endret seg i takt med samfunnsendringene? I så fall på hvilken måte? Dette er spørsmålene som søkes besvart.

For å forstå utviklingen anvendes rettssosiologiens problemstillinger: Hvordan skal vi beskrive forholdet mellom domstol og samfunn? Hvilke verdier dominerer Høyesteretts straffebegrunnelser, og hvilke interesser ivaretas? Hva forteller Høyesteretts møte med tyverier om forholdet mellom Høyesterett og samfunnet for over 50 år siden, og hva forteller det om dette forholdet i dag? Hva begrunnet straffen i en tid da velferdsstaten skulle bygges, og hva begrunner straffen nå som sosialdemokratiet er blitt utfordret?

Tyveridommene og problemstillingene boka reiser i møte med dem, presenterer en måte å forstå retten, våre nære fortid og dagens samfunn på.»

Steinar Fredriksen: Norm, skyldkrav og straffetrussel. Utvalgte emner fra spesiell strafferett. 1. utgave. Gyldendal Norsk Forlag 2017.

ISBN: 9788205493315. 408 sider. Finnes også som e-bok.

Om boken:

«Boken er først og fremst ment å skulle dekke Politihøgskolens pensum i spesiell strafferett, men den vil være relevant også for jusstudenter, polititjenestepersoner som trenger å oppdatere sine kunnskaper i spesiell strafferett, og andre som ønsker kunnskap om ulike straffebud i forbindelse med arbeid eller studier.»

Morten Holmboe: Tale eller tie. Om plikt til å avverge alvorlige lovbrudd og uriktige domfellelser. 1. utgave. Gyldendal Norsk Forlag 2017.

ISBN: 9788205506305. 272 sider. Finnes også som e-bok.

Om boken:

«Plikten til å avverge alvorlige straffbare handlinger gjelder enten man har taushetsplikt eller ikke. Men for den som har taushetsplikt, oppstår gjerne spørsmålet om man i et gitt tilfelle har plikt til å tie eller varsle.

Reglene om avvergingsplikt og varslingsplikt er derfor viktige å kjenne til, særlig for yrkesgrupper innen helse- og omsorgstjenesten som daglig møter barn, ungdom, pasienter og pårørende.

Denne boken behandler de grunnleggende reglene som gjelder for plikten til å avverge alvorlige lovbrudd, plikten til å varsle om at en uskyldig person er tiltalt eller domfelt, og plikten offentlige myndigheter har til å varsle om mistanke om omsorgssvikt, vold eller overgrep mot barn. Den gjennomgår dessuten en rekke bestemmelser for utvalgte forvaltningsorganer, herunder barnevernet, helse- og omsorgstjenesten, politiet og utdanningssektoren. Her foreslås også løsninger på de kompliserte spørsmålene som reises i bokens eksempler. Endelig fremsetter forfatteren forslag til lovendringer som kan harmonisere og klargjøre regelverket. Boken er den første samlede fremstillingen av reglene om avvergingsplikt og varslingsplikt, og klargjør et frem til nå uoversiktlig rettsområde.»

Jørn Jacobsen: Hagerup og den strafferettslege ansvarslæra. 1. utgave.

Fagbokforlaget 2017. ISBN: 9788245022384. 370 sider.

Om boken:

«Francis Hagerup var statsminister, ein av våre aller viktigaste rettstenkarar, men òg vår viktigaste strafferettstenkar. I Strafferettens almindelige del frå 1911 gjorde han greie for strafferetten si ansvarslære, og dei grunnleggande førestillingane om mennesket, handlingar og ansvar som den bygger på. Studien som her ligg føre, undersøker kva Hagerup hevda, og i kva grad vi i dag kan bygge vidare på dette grunnleggande verket frå den moderne norske strafferettsvitskapen sin barndom.»

Gert Johan Kjelby: Påtalerett. 1. utgave. Cappelen Damm 2017.

ISBN: 9788202516062. 410 sider.

Om boken:

«’Påtalerett’ er en angivelse av det rettsområdet som omfatter rettslige prinsipper og lovfestede og ulovfestede rettsregler av særlig betydning for den offentlige påtalemyndighetens rolle og oppgaver i straffeprosessen. Fremstillingen har fokus på grunnleggende prinsipper og hovedreglene som gjelder for påtalemyndighetens organisasjon, kompetanse, rolle og funksjon i strafferettssystemet. I tillegg behandles et utvalg av de konkrete saksbehandlingsreglene som gjelder for påtalemyndighetens virksomhet og for de ulike påtaleavgjørelsene.

Fremstillingen tar særlig sikte på å dekke behovet for et oppdatert læremiddel for studenter på spesialemnet ʻPåtalerett’ ved Det juridiske fakultet i Bergen, men den vil også gi påtalejurister på alle nivå og andre med interesse for fagfeltet, oppdatert kunnskap om gjeldende rett.»

Stein Schjølberg: Cyberkriminalitet. 1. utgave. Universitetsforlaget 2017.

ISBN: 9788215026688. 256 sider.

Om boken:

«Cyberangrep og annen alvorlig cyberkriminalitet forekommer helt uavhengig av landegrenser. Cyberspace er i dag en arena der globale straffbare handlinger kan gjennomføres med lav risiko.

Stein Schjølberg har vært ekspert på cyberkriminalitet og global rettshåndhevelse av cyberkriminalitet siden begrepet datakriminalitet ble etablert i Norge i 1976. I denne boken gir han en oversikt over den historiske utviklingen av bekjempelsen av cyberkriminalitet, bestemmelser i straffeloven som omhandler cyberkriminalitet, og de tiltak politi og påtalemyndighet kan gjennomføre i etterforskningen av slik kriminalitet. Forfatteren beskriver dessuten det nye trussel- og risikobildet og hvilke forebyggende cybersikkerhetstiltak han mener bør gjennomføres for å sikre samfunnet et best mulig vern av våre vitale nasjonale interesser.»

Birgitte Langset Storvik: Straffegjennomføring. 3. utgave. Cappelen Damm 2017.

ISBN: 9788202456498. 584 sider.

Om boken:

«Straffegjennomføring inneholder en oversikt over bestemmelsene i straffegjennomføringsloven, sett i sammenheng med tilhørende forskrifter, retningslinjer, rundskriv og annet regelverk som er relevant ved straffegjennomføring. Forfatteren redegjør også kort for bestemmelser i straffeprosessloven som gjelder varetektsfengsling, innkalling til straffegjennomføring og soningsutsettelse, samt bestemmelser i straffeloven om idømmelse av samfunnsstraff, forvaring, ungdomsstraff, program mot ruspåvirket kjøring og narkotikaprogram med domstolskontroll. Gjennom hele boken henviser forfatteren til relevant rettspraksis og uttalelser fra Sivilombudsmannen. Boken inneholder også en rekke praktiske eksempler.

Straffegjennomføring er i første rekke skrevet som en lærebok for aspirantene ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS, fengselsbetjentutdanningen. Den er også relevant for ansatte i kriminalomsorgen. Videre er den nyttig for politi, dommere, advokater og alle andre som ønsker å få en generell innføring i straffegjennomføringsrett.

Boken er oppdatert per 8. juni 2017.»

2. Enkelte utenlandske publikasjoner

Wim Bernasco, Henk Elffers og Jean-Louis van Gelder (red.): The Oxford Handbook of Offender Decision Making. Oxford University Press 2017. ISBN: 9780199338801. 776 sider. Finnes også som e-bok.

Henrique Carvalho: The Preventive Turn in Criminal Law. Oxford University Press 2017. ISBN: 9780198737858. 224 sider.

Ane Dragsted og Jakob Schiøler: Straffuldbyrdelsesloven. Med kommentarer af Ane Dragsted og Jakob Schiøler. Djøf Forlag 2017. ISBN: 9788757432855. 612 sider. Finnes også som e-bok.

Philip Goodman, Joshua Page og Michelle Phelps: Breaking the Pendulum. The Long Struggle Over Criminal Justice. Oxford University Press 2017. ISBN: 9780199976058. 240 sider.

Christian Bredtoft Guldmann: Bestikkelse og korruption. Jura og compliance. Karnov Group 2017. ISBN: 9788761938602. 319 sider.

Daniel S. Medwed (red.): Wrongful Convictions and the DNA Revolution. Twenty-Five Years of Freeing the Innocent. Cambridge University Press 2017. ISBN: 9781107129962. Finnes også som e-bok.

Colleen Rohan og Gentian Zyberi (red.): Defense Perspectives on International Criminal Justice. Cambridge University Press 2017. ISBN: 9781107086678. 626 sider. Finnes også som e-bok.

Austin Sarat (red.): Final Judgments. The Death Penalty in American Law and Culture. Cambridge University Press. ISBN: 9781107155480. Finnes også som e-bok.

Omkar Sidhu: The Concept of Equality of Arms in Criminal Proceedings under Article 6 of the European Convention on Human Rights. Intersentia 2017. ISBN 9781780681641. 278 sider.

Jørn Vestergaard: Straffeproces – grundtræk af dansk strafferetspleje. Gads Forlag 2017. ISBN: 9788713050796.

3. Disputaser

Ivar Fahsing disputerte den 9. desember 2016 for Ph.D.-graden ved Psykologiska institutionen, Göteborgs universitet med avhandlingen «The Making of an Expert Detective. Thinking and Deciding in Criminal Investigations».

Fra Göteborgs universitets nettside:

«Lång erfarenhet gör inte nödvändigtvis poliser till bättre mordutredare

Norska nyutexaminerade poliser kan prestera bättre i mordfall än utredare med lång erfarenhet. Och engelska mordutredare är överlägset bättre än sina kollegor i Norge, vilket kan förklaras av ett mer systematiskt arbetssätt samt en tydligare professionalisering av utredarrollen i England. Detta visar en avhandling i psykologi från Göteborgs universitet.

I novellen Mysteriet i Boscombe Valley säger Sherlock Holmes: «There is nothing more deceptive than an obvious fact.» Även i verklighetens brottsutredningar är det en grundläggande, men krävande, kompetens hos poliser att i inledningen av en brottsutredning kunna identifiera alla potentiella scenarier, följa de uppenbara spåren och motstå pressen att för tidigt snäva in fokus i utredningen.

– Klarar man inte det kan avgörande spår försvinna på kort tid och undersökningen kan sluta i en återvändsgränd eller i värsta fall leda till en felaktig dom, säger Ivar Fahsing som skrivit avhandlingen.

Han ville se om man i Norge har lika goda system som i England för att utveckla expertis på att utreda grova brott. I England och Wales introducerades 2005 ett arbetssätt som går ut på att standardisera utredningsprocesser. Och för att få utreda grov våldskriminalitet måste också poliserna certifiera sig inom ett program kallat Professionalising Investigation Programme. Inga andra länder än England och Wales har idag ett motsvarande system.

Ivar Fahsing gjorde tester med sextio norska och sextio engelska poliser. I grupperna fanns både nyutexaminerade poliser och erfarna mordutredare. Deltagarna fick utreda två fiktiva fall; ett där en kurdisk flicka försvunnit och ett där en kvinna funnits mördad dagen efter att hennes man lämnat hemmet och tagit in på hotell.

I båda testerna presterade den brittiska expertgruppen generellt nästan dubbelt så bra som den norska. Majoriteten av de norske utredarna låste sig till en initial hypotes om vem som var skyldig och klarade bara i undantagsfall av att skapa nya utredningsscenarier – även om de blev uppmanade till det.

– Norska utredare ser ut att bli mer och mer präglade av mentala stereotyper ju längre de jobbar, medan de engelska specialisterna visar en imponerande robust förmåga att stå emot dessa, säger Ivar Fahsing.

Utbildning i sig särskilde deltagarna åt. De norska nyutexaminerade poliserna har en högre utbildning än motsvarande engelska «bobbies». De norska nyutbildade lyckades också bättre än de engelska.

– Detta indikerar att den kandidatexamen som idag är obligatorisk för polisarbete i Norge ger en solid grund för utveckling av utredningsexpertis, säger Ivar Fahsing.

Alla testgrupper visade dock en tendens att favorisera hypoteser som innebar att ett brott hade begåtts, jämfört med icke-kriminella hypoteser som olycksfall, sjukdom, frivilligt avvikande, etcetera.

– Sammantaget visar min avhandling att det är svårt för utredare, oavsett erfarenhet och utbildning, att helt upprätthålla rättsprincipen «oskyldig tills bevisat skyldig» som bland annat följer av de europeiska konventionerna om mänskliga rättigheter, säger Ivar Fahsing.»

Mareike Persson disputerte den 24. mai 2017 for Ph.D.-graden ved Lunds universitet med avhandlingen «Caught in the middle? Young offenders in the Swedish and German criminal justice systems».

Om avhandlingen:

«Abstract

How should we respond to a criminal offence committed by a young person? It is obvious that this is a very complex question. Multiple factors play important roles: the offence itself, but also the juvenile’s background in terms of education, socialization, prior convictions, etc. Every case is unique, but the criminal legal system has to follow the principles of legal certainty and predictability. A legal response to juvenile offending is a consequence of the criminal action, but it also has to consider the lesser maturity and greater vulnerability of young offenders. This dualism makes a trial against a young perpetrator complicated. The ideology of culpability and punishment emphasizes the seriousness of a certain offence. The ideology of welfare accentuates the social situation of the young offender and his or her individual needs. Juvenile criminal justice systems seem to face contradictory demands: from the law in a strict sense and from society at large. They are caught in the middle: between the culpability for the offence and the best interests of the young person.

This thesis investigates the tension(s) between «welfare» and «justice» that the juvenile criminal justice system has to deal with (the «welfare/justice clash») in Sweden and Germany. After exploring the differences between young and adult offenders which underlie the welfare/justice clash, the project presents an in-depth investigation of the Swedish and German juvenile criminal justice systems. Thus, this study is comparative in its approach. To illustrate the different forms the welfare/justice clash takes in the Swedish and the German juvenile criminal justice systems, I focus on these systems’ guiding principles, legal responses and sentencing rules, procedural rules and safeguards, and on the figures in the juvenile courtroom. The investigation is not limited to a doctrinal study. I also present an empirical study, in the form of participant observations in the juvenile courtroom and semi-structured interviews with judges and public prosecutors from both countries, to gain insight into legal practice. The study of the two juvenile criminal justice systems shows that the theoretical welfare/justice clash is visible in the books as well as in action, irrespective of the different approaches towards young offenders these countries pursue. However, this does not appear to give rise to any major problems in legal practice, as surprising as this may be. The practitioners in the juvenile courtroom seem to be able to balance and respect both ideologies.

In the analysis, I suggest an explanation for the ability of the juvenile criminal justice systems in Sweden and in Germany to function in spite of the tensions highlighted in the previous chapters. Here, I switch perspectives from an internal view of the juvenile criminal justice system to an external view. I suggest abandoning the purely legal dogmatic (justice) approach and the purely welfare-based or social approach and instead combining elements of them in an approach to juvenile criminal justice that understands it as a system in its own right.»

4. Bergen Lecture

Forskergruppen for strafferett og straffeprosess ved Det juridiske fakultet i Bergen arrangerer i 2017 Bergen Lecture for syvende gang. Årets foreleser er professor Douglas N. Husak fra Rutgers University. Han vil holde forelesningen «Conceptual and Normative Issues about Drug Decriminalization». Forelesningen holdes 16. november 2017 kl. 1030 og er åpen for alle. Mer informasjon om Bergen Lecture finnes på fakultetets nettside.