1. Sanksjoner og ikrafttredelser

Endringer i straffelovens regler om smitteoverføring og smittespredning

Stortinget vedtok 16. juni 2017 endringer i straffelovens regler om smitteoverføring og allmennfarlig smittespredning. Endringene ble sanksjonert i statsråd 21. juni og trådte i kraft 1. juli 2017. Endringene innebærer blant annet en klargjøring av at man ikke kan holdes strafferettslig ansvarlig for smitteoverføring dersom man har foretatt forsvarlige smitteverntiltak. Slike tiltak kan blant annet omfatte vellykket medisinsk behandling av hivsmitte. Det fremheves i proposisjonen at kunnskapen om behandling av hivsmitte har økt, og at smitterisikoen fra velbehandlede hivpositive personer nå anses som minimal. Videre utvides kretsen som kan gi straffriende samtykke til å utsettes for smitte. Før gjaldt dette kun ektefelle og samboer, nå kan enhver gi slikt samtykke. Skyldkravet for straffbar smitteoverføring heves fra uaktsomhet til grov uaktsomhet. Se nærmere omtale av endringene i Prop. 120 L (2016–2017) og Innst. 421 L (2016–2017).

Styrket oppreisningsvern ved krenkelser begått av flere i fellesskap

Stortingets vedtak 16. juni 2017 til lov om endringer i straffeloven m.m. (skjerpet straff ved flere grove integritetskrenkelser og styrket oppreisningsvern ved krenkelser begått av flere i fellesskap) ble sanksjonert i statsråd 21. juni og trådte i kraft 1. juli 2017. I Prop. 137 L (2016–2017) ble det fremmet forslag om å skjerpe straffenivået og maksimumsstraffen i saker som gjelder flere grove integritetskrenkelser. Det ble også foreslått en endring i skadeserstatningsloven som åpner for at det kan fastsettes separate oppreisningskrav for den enkelte ansvarlige ved krenkelser begått av flere i fellesskap. Forslagene om skjerping av straffenivået og maksimumsstraffen fikk ikke tilslutning på Stortinget. Endringene i reglene om oppreisningserstatning ved krenkelser begått av flere i fellesskap ble derimot vedtatt. Se nærmere om saken i Innst. 428 L (2016–2017).

Nye regler som gir politiet adgang til å pålegge åpning av et datasystem ved hjelp av biometrisk autentisering

Endringer i straffeprosessloven som gir adgang til bruk av tvang ved biometrisk autentisering, ble vedtatt av Stortinget 16. juni 2017 og sanksjonert i statsråd 21. juni 2017. Endringene trådte i kraft 1. juli 2017. Etter endringen har politiet, der det foretas ransaking eller beslag, adgang til å pålegge åpning av et datasystem ved fingeravtrykk, irisgjenkjenning eller andre metoder. Videre gis politiet hjemmel til å benytte makt overfor den som ikke etterkommer et slikt pålegg om åpning av datasystem. Bakgrunnen for forslaget er en kjennelse fra Høyesterett 30. august 2016 (HR- 2016-1833-A), der Høyesterett kom til at det ikke forelå hjemmel til bruk av tvang overfor mistenkte for å få tilgang til innholdet på en mobiltelefon ved bruk av fingeravtrykksautentisering. Se nærmere omtale av endringene i Prop. 106 L (2016–2017) og Innst. 362 L (2016–2017).

Sanksjon av vedtak om oppheving av juryordningen

I statsråd 16. juni 2017 ble Stortingets vedtak 2. juni 2017 om oppheving av juryordningen sanksjonert. Etter lovendringen vil de alvorligste straffesakene i lagmannsretten avgjøres av en meddomsrett med to fagdommere og fem meddommere, og ikke av en jury slik som i dag. Dette vil også være sammensetningen ellers ved lagmannsrettens behandling av fullstendige anker og ved behandlingen av anke over avgjørelser om straff eller strafferettslig særreaksjon for lovbrudd som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år. Det er foreløpig ikke besluttet når endringene skal settes i kraft. Se nærmere omtale av endringene i Prop. 70 L (2016–2017) og Innst. 310 L (2016–2017).

Sanksjon og ikraftsetting av endringer som gir utvidet adgang til utlevering av informasjon fra PST til E-tjenesten

I statsråd 16. juni ble endringer i politiloven og straffeprosessloven, som gir utvidet adgang til utlevering av informasjon fra PST til E-tjenesten, sanksjonert. Endringene trådte i kraft straks. Den utvidede adgangen til utlevering gjelder informasjon som PST allerede kan innhente, med hjemmel i straffeprosessloven og politiloven. Endringen følger opp en av 22. juli-kommisjonens anbefalinger. Se nærmere omtale av endringene i Prop. 61 L (2016–2017) og Innst. 264 L (2016–2017).

2. Proposisjoner fremmet for Stortinget

Forslag til nye regler om utilregnelighet

I statsråd 16. juni 2017 ble det fremmet forslag til nye regler om utilregnelighet, se Prop. 154 L (2016–2017) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet). Det foreslås at utilregnelighetsvurderingen ikke lenger skal ta utgangspunkt i begrepet «psykotisk», og at man skal forlate dagens medisinske prinsipp. Etter forslaget skal det stilles som vilkår at lovbryteren har en alvorlig sinnslidelse, med et tilleggsvilkår om at vedkommende er utilregnelig på grunn av lidelsen. Det skal legges avgjørende vekt på symptomtyngden på handlingstidspunktet, ikke en diagnose. Videre fremheves det i forslaget at det er retten som skal avgjøre skyldspørsmålet, ikke de sakkyndige. Forslaget følger opp Tilregnelighetsutvalgets utredning, se NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern. Tilregnelighetsutvalget ble nedsatt i kjølvannet av 22. juli-rettssaken, der tilregnelighet ble et viktig tema.