Straffeprosessloven § 391 nr. 3 (nye bevis/omstendigheter)

1 Avgjørelse 15.01.2017 (GK 2015/68) – Trusler, vold, narkotika m.m. (ny sakkyndig erklæring, tilregnelighet)

En mann ble i 2010 dømt i tingretten for overtredelse av straffeloven (1902) §§ 227 første ledd, 228 første ledd, 162 første ledd, 291, 390 a og 350. Han begjærte gjenåpning og anførte at han ikke hadde vært strafferettslig tilregnelig på handlingstiden. Det ble særlig vist til at han i en nyere dom av 17. februar 2014 var blitt ansett å være psykotisk. Kommisjonen oppnevnte to rettspsykiatrisk sakkyndige for å vurdere domfeltes mentale tilstand på handlingstiden. I sin erklæring konkluderte de med at domfelte var psykotisk (F20.0 Paranoid schizofreni). Domfeltes tilregnelighet hadde også blitt vurdert i forbindelse med iretteføringen mot ham i 2010, og han ble da funnet å være tilregnelig. Det var imidlertid den gang noe usikkerhet knyttet til den diagnostiske vurderingen. 

Kommisjonen fant at den sakkyndige erklæringen utgjorde en ny omstendighet, og at tvil om domfeltes strafferettslige tilregnelighet på handlingstiden ga grunnlag for gjenåpning etter straffeprosessloven § 391 nr. 3. 

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.

2 Avgjørelse 01.03.2017 (2016/154) – Forsøk på ran m.m. (ny sakkyndig erklæring, lettere psykisk utviklingshemning)

En mann ble i 2015 dømt i tingretten til fengsel i 120 dager samt til inndragning av en kniv og en batong. Overtredelsene gjaldt forsøk på ran og brudd på legemiddelloven og våpenloven. Lagmannsretten behandlet anken over straffutmålingen. Anken ble forkastet ved dom i 2015. 

Domfelte anførte at en ny rapport fra sykehuset viste at han var lettere psykisk utviklingshemmet, og dette måtte føre til gjenåpning av straffutmålingen. 

Kommisjonen oppnevnte sakkyndige som konkluderte med at domfelte var lettere psykisk utviklingshemmet på handlingstiden. Kommisjonen fant at det forelå nye omstendigheter eller bevis i saken. De nye opplysningene om domfeltes evnenivå, som innebar at straffeloven (1902) § 56 c kom til anvendelse, var ikke kjent for den dømmende rett. Domfeltes evnemessige fungering var derved vesentlig svakere enn hva retten hadde lagt til grunn, og kommisjonen fant at det forelå en rimelig mulighet for at de nye opplysningene kunne føre til en vesentlig mildere straff, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. 

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning av straffutmålingen til følge.

3 Avgjørelse 02.03.2017 (GK 2016/165) – Grovt tyveri (nye opplysninger, straffutmåling)

En mann ble i 2016 domfelt i tingretten for blant annet å ha begått grovt tyveri av femten kunstverk, jf. straffeloven (2005) § 322, jf. § 321. Straffen, som også omfattet en rekke andre forhold, ble satt til fengsel i 2 år. 

Domfelte erkjente å ha stjålet fem kunstverk, men ble tiltalt og domfelt for femten. For kommisjonen ble det gjort gjeldende at nye bevis tydet på at minst ett av de stjålne kunstverkene befant seg et annet sted enn på åstedet da tyveriet ble begått. Det ble vist til opplysninger tilkommet i etterkant av domfellelsen, som understøtter anførselen. 

Påtalemyndigheten tiltrådte domfeltes begjæring om å gjenåpne tingrettens dom hva gjaldt straffutmålingen for den aktuelle posten. 

Gjenopptakelseskommisjonen fant at de nye bevisene syntes egnet til å føre til vesentlig mildere rettsfølge, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. 

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning av straffutmålingen til følge. 

4 Avgjørelse 10.05.2017 (2015/203) – Vinning, narkotika m.m. (ny sakkyndig erklæring, tilregnelighet)

En mann ble i 2014 dømt i tingretten til fengsel i 9 måneder for flere straffbare forhold. Han var prejudisielt undersøkt, og det ble konkludert med at han ikke var i en tilstand som omhandlet i straffeloven 1902 § 44 eller § 56 c. Det ble ikke funnet grunn til å foreta en full rettspsykiatrisk undersøkelse av ham. 

Han ble dømt på ny i 2015 for straffbare handlinger som var begått høsten 2014. På grunnlag av den tidligere prejudisielle erklæringen la tingretten til grunn at han hadde vært strafferettslig tilregnelig også på handlingstiden for disse forholdene. Domfelte anket til lagmannsretten, og anførte at det var en saksbehandlingsfeil at tingretten ikke hadde oppnevnt sakkyndige. Lagmannsretten oppnevnte rettspsykiatrisk sakkyndige, som i sin erklæring konkluderte med at domfelte hadde vært psykotisk på handlingstiden. Lagmannsretten opphevet tingrettens dom, og saken ble deretter henlagt av påtalemyndigheten. 

Domfelte begjærte gjenåpning av tingrettens dom fra 2014, og anførte at det var all grunn til å anta at han hadde vært utilregnelig også på handlingstiden for disse forholdene (desember 2012 – november 2013). Kommisjonen oppnevnte to rettspsykiatrisk sakkyndige som konkluderte med at domfelte led av paranoid schizofreni, og at han høyst sannsynlig hadde vært psykotisk på handlingstiden, jf. straffeloven 1902 § 44. Kommisjonen fant at den sakkyndige erklæringen var en ny omstendighet som var egnet til å føre til frifinnelse, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. 

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.

5 Avgjørelse 11.05.2017 (2016/91 mfl.) – Narkotika og heleri (ny sakkyndig erklæring, tilregnelighet)

En mann ble i perioden 2014 til 2015 domfelt to ganger for heleri og oppbevaring av narkotika. Han begjærte gjenåpning av dommene og anførte at han ikke hadde vært strafferettslig tilregnelig, jf. straffeloven 1902 § 44.

Gjenopptakelseskommisjonen oppnevnte to rettspsykiatrisk sakkyndige til å vurdere domfeltes mentale tilstand på handlingstiden. De sakkyndige konkluderte med at domfelte på undersøkelsestiden hadde diagnosen F20.0 Paranoid schizofreni og var psykotisk. De uttrykte imidlertid sterk tvil om hvorvidt psykoselidelsen også gjorde seg gjeldende på handlingstiden i 2014 og 2015. 

For Gjenopptakelseskommisjonen fremsto det som usikkert om domfelte var utilregnelig på handlingstidspunktene, jf. straffeloven 1902 § 44. Det tilligger imidlertid ikke kommisjonen å vurdere om beviskravet for tilregnelighet er oppfylt, kun om det er grunnlag for gjenåpning. Etter en samlet vurdering, herunder av domfeltes helseopplysninger, de sakkyndiges vurdering og uttrykte tvil, sammenholdt med sakens øvrige dokumenter, fant kommisjonen at det i alle fall var etablert en rimelig mulighet for frifinnelse ved fornyet prøving av sakene i domstolene. 

Vilkårene for gjenåpning etter straffeprosessloven § 391 nr. 3 var oppfylt. 

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning av de to sakene til følge.