Fung. lovrådgiver Anne Sofie Hippe

1 Lovforslag vedtatt i Stortinget

Nye reaksjoner mot de såkalt «plagsomme utilregnelige»

En utvidelse av virkeområdet for de strafferettslige særreaksjonene tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg ble vedtatt i Stortinget 29. mars 2016. Endringene går ut på at personer som er strafferettslig utilregnelige og som begår gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, skal kunne idømmes særreaksjon. Denne gruppen kan etter gjeldende rett verken idømmes særreaksjon eller ordinær fengselsstraff. Dette er fordi straffeloven ikke åpner for å idømme utilregnelige ordinær straff og særreaksjoner kun kan idømmes der det er begått svært alvorlige lovbrudd. Se nærmere omtale i Prop. 122 L (2014-2015), Innst. 179 L (2015-2016) og Tidsskrift for strafferett nr. 3 2015. Lovendringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

2 Proposisjoner fremmet for Stortinget

Nye regler om bruk av skjulte tvangsmidler

I statsråd 11. mars ble Prop. 68 L (2015-2016) Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler) fremmet. I proposisjonen foreslås det en rekke endringer i straffeprosesslovens regler om skjulte tvangsmidler. Det foreslås at politiet gis større adgang til å benytte skjulte tvangsmidler ved etterforskning, avverging og forebygging av alvorlige lovbrudd. Som begrunnelse for forslagene vises det blant annet til et endret kriminalitets- og trusselbilde.

Utvidelsene gjelder kommunikasjonskontroll, ransaking, romavlytting, teknisk sporing, kameraovervåking og tvangsmiddelbruk i avvergende og forebyggende øyemed. Det foreslås blant annet at kommunikasjonsavlytting skal kunne benyttes i etterforskningen av saker om offentlig oppfordring, rekruttering eller opplæring til terrorhandlinger, befatning med overgrepsbilder av barn, frihetsberøvelse, menneskehandel og grov menneskesmugling.

Det foreslås også å åpne for såkalt dataavlesing, som vil være et nytt skjult tvangsmiddel. Det følger av proposisjonen at dataavlesing ikke refererer til noen klart avgrenset fremgangsmåte, men brukes som samlebetegnelse for flere metoder for å skaffe tilgang til opplysninger i et datasystem som ikke er offentlig tilgjengelig. Politiet gis ved dataavlesing adgang til å følge med på mistenktes bruk av et datasystem over tid. Metoden skal i henhold til proposisjonen gi politiet adgang til å avdekke informasjon som man i dag ikke får tilgang til gjennom kommunikasjonsavlytting og enkeltstående hemmelige ransakinger, enten på grunn av kryptering eller fordi informasjonen slettes fortløpende eller ikke blir lagret i det hele tatt.

Forslagene i proposisjonen følger opp Metodekontrollutvalgets utredning NOU 2009:15 Skjult informasjon – åpen kontroll. Utredningen hadde to overordnede temaer: behandling og beskyttelse av informasjon i straffesaker og politiets bruk av skjulte tvangsmidler. Forslagene knyttet til behandling og beskyttelse av informasjon i straffesaker ble fulgt opp i Prop. 147 L (2012–2013) om endringer i straffeprosessloven mv. (behandling og beskyttelse av informasjon), som ble fremmet våren 2013 og vedtatt av Stortinget i juni 2013.

3 Høringer

Forslag om adgang til utlevering av informasjon fra skjulte tvangsmidler fra PST til E-tjenesten

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring forslag til nye regler om utlevering av informasjon fra skjulte tvangsmidler fra PST til E-tjenesten. Forslaget går ut på at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) kan utlevere informasjon fra skjulte tvangsmidler til Etterretningstjenesten (E-tjenesten) dersom det er nødvendig for E-tjenestens utførelse av oppgaver etter lov om Etterretningstjenesten (E-loven).

Det fremgår i høringsnotatet at formålet med forslaget er å legge til rette for et styrket samarbeid mellom tjenestene for å bidra til å kartlegge og motvirke trusler mot Norge eller norske interesser, samt å styrke E-tjenestens muligheter til å frembringe informasjon som kan bidra til å sikre viktige nasjonale interesser. I høringsnotatet fremgår det at PST og E-tjenesten har tilgrensende ansvarsområder, da PST har ansvar for ulovlig etterretningsvirksomhet, terrorisme og trusler i det digitale rom innenfor Norges grenser, mens E-tjenesten har ansvaret for disse områdene utenlands. Det vises til at PST og E-tjenesten hver for seg kan ha viktig informasjon som det er nødvendig å se i sammenheng for å hindre terrorhandlinger eller ivareta tungtveiende norske interesser, da for eksempel samme personer kan veksle mellom å operere innenfor og utenfor Norges grenser.

Forslagene bygger blant annet på en av anbefalingene fra 22. juli-kommisjonen. Høringsfristen var 1. mai 2016. Høringsnotatet finnes på følgende nettside: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—endringer-i-straffeprosessloven-og-politiloven-utlevering-av-informasjon-fra-pst-til-e-tjenesten/id2473095/.