Dette nummeret inneholder følgende:

  1. Bokomtaler

  2. Enkelte utenlandske publikasjoner

  3. Disputas

    • Ragnar L. Auglænd med «Polisiær handleplikt, kommandomyndighet og lydighetsplikt i operativ og innsatsrettet virksomhet»

    • Jorunn I. Rui med «Mistenktes innsyn i straffesaken – i spenningsfeltet mellom tillit og kontroll»

    • Andreas Anderberg med avhandlingen «Straffbar oaktsomhet»

  4. Bergen Lecture

1 Bokomtaler

  • Jørgen Aall: Rettsstat og menneskerettigheter. 4. utgave. Fagbokforlaget 2015. ISBN: 9788245018585. 582 sider.

Om boken:

«Rettsstat og menneskerettigheter angår grunnleggende krav og begrensninger i forholdet mellom myndighetene og den enkelte. Etter reform i 2014 oppstiller Grunnloven nå en moderne menneskerettighetskatalog. Grunnlovsreformen og utformingen av rettighetene hentet i stor grad inspirasjon fra Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Rettighetene etter Grunnloven og de etter EMK, som fra før er gjort til norsk lov, gjelder nå side om side. Samtidig som grunnlovfestingen av oppdaterte menneskerettigheter styrker dem nasjonalt, er EMK fortsatt viktig både som faktor ved tolkning av grunnlovsbestemmelsene og som instrument for internasjonal kontroll av staten der den påstås å ha sviktet i sikringen av menneskerettighetene.»

  • Ragna Aarli, Mary-Ann Hedlund, Sverre Erik Jebens (red.): Bevis i straffesaker. Utvalgte emner. Gyldendal Norsk Forlag 2015. ISBN: 9788205460096. Finnes også som e-bok.

Om boken:

«Bevis i straffesaker omhandler rettslige normer og menneskelige faktorer som har betydning ved fastleggingen av det faktiske grunnlaget i en straffesak.

Boken omfatter innhenting og behandling av faktisk materiale under etterforskingen, føring av bevis for domstolene og prinsippene for rettens bevisvurdering. Erfarne bevisbedømmere og bevisforskere med bakgrunn fra domstolene, politiet, påtalemyndigheten, Den rettsmedisinske kommisjon og ulike forskningsinstitusjoner har bidratt med kapitler innenfor seks hovedområder:

  • utviklingslinjer i bevisteorien og i det praktiske bevisbildet

  • bevisrettens rammer: grunnprinsipper og hovedregler

  • bevissikring i etterforskningsfasen

  • bevisføring og bevisavskjæring

  • beviskrav og bevisvurdering

  • sakkyndighet og særlige bevismidler

Målgruppen for boken er alle som arbeider med bevispresentasjon og bevisbedømmelse i det praktiske rettsliv. Boken egner seg også for studenter med interesse for prosessfaget.»

  • Ståle Eskeland: Strafferett. Cappelen Damm 2015. ISBN: 9788202459178. 302 sider.

Om boken:

«Hovedtemaet i Strafferett er alminnelig strafferett etter straffeloven 2005. Endringer i grunnloven av strafferettslig betydning som ble vedtatt våren 2014 er innarbeidet.

Det gis en inngående redegjørelse for betingelsene for straff, strafferettslige reaksjoner og – mer kortfattet – fullbyrdelse av fengselsstraff. Innenfor denne rammen behandles begrunnelser for straff, straff som styringsmiddel, folkerettslige og kulturelle skranker som straff er underlagt og forholdet mellom rettssikkerhet og straff.

I det juridiske studiet legges det stor vekt på juridisk metode. Det er en målsetting at lærebøkene skal være skrevet slik at studentene ikke bare lærer hva reglene går ut på, men forstår hva som er det metodiske grunnlaget for ulike tolkningsmuligheter. Spørsmål som gjelder strafferettslig metode og sentrale begreper i strafferetten er derfor viet stor plass i egne avsnitt og i den løpende fremstillingen.

Straffeloven 2005 viderefører i stor grad gjeldende strafferett, men i tillegg til at alle paragrafnumre er endret, er det en del viktige innholdsmessige endringer i straffeloven 2005 i forhold til straffeloven 1902:

  • Straffeloven 2005 bygger på skadefølgeprinsippet, dvs. at bare handlinger som er egnet til å medføre skade eller fare for skade, skal være straffbare. Prinsippet er ikke konsekvent gjennomført.

  • Skillet mellom forbrytelser og forseelser er opphevet.

  • Medvirkning er alltid straffbart med mindre noe annet er bestemt.

  • Skyldkravet er forsett, med mindre det er bestemt at uaktsomhet er tilstrekkelig.

  • Skyldformen overlegg er opphevet som egen straffskjerpende omstendighet.

  • Skyldformen culpa levissima (liten uaktsomhet) fører ikke lenger til øket strafferamme for uforsettlige følger.

  • Bestemmelsene om ærekrenkelser i straffeloven 1902 er ikke videreført i straffeloven 2005.

Enhver som arbeider med strafferett vil ha utbytte av boken – enten de er juridiske studenter, erfarne jurister eller samfunnsborgere med interesse for kriminalitet og straff som styringsmiddel.»

  • Erling Grimstad: Gransking. Ved mistanke om korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet i arbeidsforhold. Gyldendal Norsk Forlag 2015. ISBN: 9 788 205 459 007. Finnes også som e-bok.

Om boken:

«Hva kan bedrifter, organisasjoner og offentlige virksomheter gjøre for å avsløre økonomisk kriminalitet i egen virksomhet eller hos sine samarbeidspartnere? Hvordan bør ledelsen følge opp påstander eller anklager om regelbrudd begått av ansatte i egen virksomhet?

Formålet med denne boken er først og fremst å beskrive granskingsprosessen og klargjøre granskernes rolle, oppgaver og metodebruk. Dessuten gis det innspill til hvordan ledelsen kan bidra til å utvikle en sunn organisasjonskultur for å nå fastsatte mål innenfor lover, regler og egne retningslinjer.

Boken vil være nyttig for alle som arbeider med å beskytte sin egen arbeidsplass mot økonomisk kriminalitet og andre alvorlige regelbrudd. Boken er relevant for ledere, styremedlemmer, arbeidstakere, revisorer, rådgivere, advokater, journalister, kontroll- og tilsynsmyndigheter, politi og påtalemyndigheten.»

  • Finn Haugen og Jon Sverdrup Efjestad: Strafferett – håndbok. Cappelen Damm 2015. ISBN: 9788202445614. 894 sider.

Om boken:

«Strafferett – håndbok er en ettbinds, oversiktlig, à jourført oppslagsbok som inneholder straffe- og prosessbestemmelsene, nøkkelkommentarer til disse, straffutmålingsmomenter og sammendrag av utvalgte dommer.

Hensikten med boka er å imøtekomme et behov for et tidsbesparende hjelpemiddel for praktikeren – enten man er forsvarer, aktor, etterforsker eller dommer – og enten det er på etterforskingsstadiet, under saksforberedelsen, under hovedforhandlingen, i arbeid med dommen eller ved etterarbeidet.

Også andre grupper med tilknytning til eller med interesse for strafferett vil ha nytte av boka som oppslagsverk. Dette kan være studenter, rettsreportere og diverse offentlige instanser.

Denne 4. utgaven er à jourført per april 2015, men slik at forventet lovtekst ved ikrafttredelse av straffeloven 2005 er innarbeidet. Boka vil også gi veiledning til straffeloven 1902 og har et omfattende lovspeil for å binde sammen straffeloven 2005 og straffeloven 1902.

Boka inneholder:

  • Straffeloven 2005

  • Straffeprosessloven

  • Bestemmelser i Grunnloven

  • Bestemmelser i EMK

  • Bestemmelser i utlendingsloven

  • Bestemmelser i vegtrafikkloven

  • Enkelte sentrale forskrifter»

  • Ellen Lexerød Hovlid: Vern av privatlivets fred. Gyldendal Norsk Forlag 2015. ISBN: 9788205477001. Finnes også som e-bok.

Om boken:

«Hvor går de rettslige grensene for hva som kan offentliggjøres av informasjon om andre personers private forhold? Dette er et viktig spørsmål i en tid der individet står sentralt i journalistikken, og der vi også har fått mange nye mediekanaler som privat informasjon kan offentliggjøres i.

I denne boken drøftes det norske vernet av «privatlivets fred». Lovbestemmelsene om vern av privatlivets fred tolkes i lys av blant annet nasjonal rettspraksis og praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen. Sentrale problemstillinger i boken er hvilke hensyn som ligger bak vernet mot offentliggjøring av private forhold, hvem som beskyttes av dette vernet, hva private forhold er, når det kan sies å foreligge samtykke til offentliggjøring samt hvordan hensynet til privatlivet skal avveies mot hensynet til ytringsfriheten. Forfatteren gir en oversikt over de generelle vurderingsmomentene som er relevante i konkrete saker om offentliggjøring av privat informasjon, og hun diskuterer også hvor grensene for offentliggjøring av private forhold bør gå.

Vern av privatlivets fred er nyttig for alle som jobber med medierett, slik som dommere, advokater og forelesere. Boken er også relevant for de som gjennom publiseringsvirksomhet møter konflikten mellom ytringsfrihet og rett til privatliv, for eksempel redaktører, journalister, forleggere, bloggere og brukere av sosiale medier.»

  • Torfinn Langelid: Bot og betring? Fengselsundervisninga si historie i Noreg. Cappelen Damm 2015. ISBN: 9 788 202 442 965. 444 sider.

Om boken:

«Innsette i norske fengsel har same rett til opplæring som andre borgarar. Likevel har det gått lang tid før dei har fått oppfylt rettane sine.

Dette er den første boka som gir ei samla framstilling av fengselsundervisninga i Noreg. Torfinn Langelid tek i denne boka for seg korleis opplæring i tukthus og fengsel opphavleg var knytt til det religiøse perspektivet gjennom bot- og betringstankegangen. Forfattaren gjer greie for korleis fengselsundervisninga etter kvart har blitt del av det ordinære skulesystemet. Boka får fram spenningar mellom fengsels- og skulesystemet og tek opp tema som desse:

  • Opplæring som spydspiss i dei importerte tenestene i kriminalomsorga

  • Norske og utanlandske innsette sine rettar til opplæring

  • Oppfølging etter avslutta soning som vilkår for eit kriminalitetsfritt liv

  • Samarbeid over landegrensene til beste for utdanning og arbeid for dei innsette

Bot og betring? er aktuell for studentar der kunnskap om opplæring for utsette grupper står sentralt, Kriminalomsorgens utdanningssenter, Politihøgskulen og samfunnsvitskaplege utdanningar. Boka vil også vera nyttig for lærarar som underviser i kriminalomsorga, fengselspersonale og andre som er interesserte i dette feltet.»

  • Tina Søreide: Korrupsjon. Mekanismer og mottiltak. Utgitt som e-bok Cappelen Damm 2015. ISBN: 9 788 202 471 972.

Om boken:

«Hva er korrupsjon? Hvorfor er korrupsjon et problem? Og hvorfor er det så vanskelig å innføre effektive tiltak mot korrupsjon?

Korrupsjon – mekanismer og mottiltak drøfter årsakene til korrupsjon, peker på de samfunnsmessige konsekvensene av korrupsjonsproblemet og viser hvorfor det er så vanskelig å bekjempe det. Forfatteren tar utgangspunkt i beslutningstakeres insentiver og synliggjør betydningen av institusjonelle rammevilkår, organisatoriske strukturer, statlige funksjoner og internasjonal politikk. Innsikt i disse forholdene er avgjørende for forståelsen av hvorfor korrupsjon oppstår og hvordan tiltak mot korrupsjon virker.

Framstillingen tar utgangspunkt i en norsk kontekst og norske rettsregler, men belyser også korrupsjon som et internasjonalt problem. Den presenterer relevant faglitteratur på feltet, gir forklaring av sentrale begreper og drøfter grunnleggende mekanismer i tilknytning til korrupsjon.

Forfatteren gir en samfunnsøkonomisk framstilling av temaet, men boka er skrevet med tanke på flere faggrupper, som statsvitere, jurister, politi og journalister samt studenter innen disse områdene.»

2 Enkelte utenlandske publikasjoner

  • Henning Bang Fuglesang Madsen Sørensen: Den europeiske arrestordre og retten til erstatning for frihetsberøvelse. Karnov 2015. ISBN: 9 788 761 936 455. 328 sider.

  • Helen Beckmann-Hamzei: The Child in ICC Proceedings. Intersentia 2015. ISBN: 9781780683393. 278 sider.

  • Nils Olof Berggren og Johan Munck: Polislagen. En kommentar. Norstedts Juridik 2015. ISBN: 9789139114451. 245 sider

  • Niklas Dahlgren: Knivlagen. Bakgrund og tillämpning. Norstedts Juridik 2015. ISBN: 9789139019039. 125 sider.

  • R. Emerson Dobash og Russell P. Dobash: When Men Murder Women. Oxford University Press 2015. ISBN: 9780199914784. 360 sider.

  • Gabriel Halvey: The Matrix of Insanity in Modern Criminal Law. Springer 2015. ISBN: 9783319205960. Finnes også som e-bok.

  • Madeleine Leijonhufvud: Svensk sexualbrottslag. En fremåtsyftande tilbakablick. Norstedts Juridik 2015. ISBN: 9789139018933. 114 sider.

  • Hanna Maslen: Remorse Penal Theory and Sentencing. Hart Publishing 2015. ISBN: 9781849465434. 232 sider. Finnes også som e-bok.

  • Roger O’Keefe: International Criminal Law. Oxford University Press 2015. ISBN: 9780199689040. 688 sider. Finnes også som e-bok.

  • Deborah Tuerkheimer: Flawed Convictions. «Shaken Baby Syndrome» and the Intertia of Injustice. Oxford University Press 2015. ISBN: 9780190233617. 320 sider.

3 Disputaser

Ragnar L. Auglænd disputerte 18. juni 2015 for dr. philos-graden ved Universitetet i Bergen, med avhandlingen «Polisiær handleplikt, kommandomyndighet og lydighetsplikt i operativ og innsatsrettet virksomhet».

Fra nettsiden:

«Avhandlingen er en rettsvitenskapelig studie av politiets handleplikt i operative og innsatsrettede tjenestesituasjoner, og av polisiær kommandomyndighet og lydighetsplikt som virkemidler for å utløse, styre og kontrollere pliktmessig handling i slike tilfelle. Det sentrale tema som drøftes i avhandlingen er politiets handleplikt. Avhandlingen behandler handlepliktens rettslige grunnlag og nærmere innhold, derunder betydningen av statens plikt til å sikre menneskerettighetene, forholdet til opportunitetsprinsippet, og forholdet mellom henholdsvis handleplikt og bistandsplikt, handleplikt og lydighetsplikt, og mellom handleplikten og fullmaktene og effektueringsprinsippene som gjelder i den vertikale dimensjonen mellom stat og borger. Videre behandles forholdet mellom politiets handleplikt og kommandomyndigheten og lydighetsplikten i politiet. Dernest drøftes handleplikten og lydighetsplikten ved farlige oppdrag, samt polititjenestepersoners strafferettslige og tjenesterettslige ansvar som mekanisme for kontroll og korrigering av den pliktmessige handling.

I avhandlingen er et hovedpoeng at gode grunner taler for en generell og prinsipiell lovregulering av politiets handleplikt, da denne plikten er en av de mest sentrale av politiets tjenesteplikter. Dette poenget underbygges av at dagens skille mellom den ikke-formaliserte handleplikten og de lovfestede pliktene og rettighetene i arbeidsmiljøloven kan skape uklarheter både for politiledere og tjenestepersoner. Videre foreslås det at politiets ordremyndighet og lydighetsplikt «oppgraderes» ved at selve ordremyndigheten flyttes fra instruksnivå og til politiloven, med nærmere regulering på forskriftsnivå i politiinstruksen, og at lydighetsplikten flyttes fra politiinstruksen til politiloven.»

Jorunn I. Rui disputerte 22. mai 2015 for Ph.D-graden ved Universitetet i Tromsø med avhandlingen «Mistenktes innsyn i straffesaken – mellom tillit og kontroll».

Om avhandlingen:

«I en rettsstat er det et minstekrav at den som utsettes for anklager om å ha begått straffbare handlinger som ledd i den offentlige straffeforfølgning, får kjennskap til disse. Men det er ikke tilstrekkelig. Bare den som vet hvilke faktiske omstendigheter anklagen bygger på, og hvilke bevis som er innhentet, kan forsvare seg på en fornuftig og effektiv måte. Innsyn i straffesaksdokumentene vil gi inngående og detaljert innsikt i anklagen og hva den baserer seg på. Emnet for avhandlingen er straffeprosesslovens bestemmelser om mistenktes, og dermed også forsvarers, innsyn i en pågående straffesak. Rettslig fundament for innsyn finnes også i praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol. Innsynsretten anses å være utslag av de straffeprosessuelle grunnprinsippene om kontradiksjon og likebehandling av sakens parter. Samtidig anerkjennes ingen ubetinget innsynsrett. Dette er kommet til uttrykk ved avgrensningen av hva som utgjør gjenstanden for innsyn og ved de lovregulerte unntakene fra innsyn som især gjør seg gjeldende under etterforskningen.

Innsynsretten er ett av forsvarets viktigste «verktøy», og kan også indirekte gi forsvarer mulighet til å kontrollere lovligheten av politiets innhenting av saksrelevante opplysninger. Samtidig styres påtalemyndighetens virksomhet av et objektivitetsprinsipp. Straffeprosessen er dermed innrettet slik at man skal ha tillit til politiets og påtalemyndighetens virksomhet. De funksjoner prosessordningen tillegger straffesaksaktørene aktualiserer en rekke spørsmål i tilknytning til innsynsretten: Hvilken skjønnsmessig kompetanse har, og bør påtalemyndigheten ha ved utvelgelsen av saksrelevante opplysninger? I hvilken grad hviler, og bør prosessordningen hvile på at forsvarer innehar en kontrollfunksjon? I hvilken grad kan og bør domstolene kontrollere omfanget av innsynsretten? Disse overordnede problemstillingene, som behandles gjennomgående i avhandlingen, plasserer innsynsretten i et normativt spenningsfelt mellom tillit og kontroll.

Hovedformålet med avhandlingen er å klarlegge innholdet i gjeldende rett, samt å gi en vurdering av rettssituasjonen. Drøftelsene omfatter rettsutviklingen frem til den seneste endringen av innsynsregimet ved lov 21. juni 2013 nr. 86. Det har funnet sted en omfattende, enkeltsaksstyrt og fragmentarisk regelutvikling som har bidratt til at helheten i innsynsregimet ikke har vært tilstrekkelig iakttatt, og at det fortsatt består uklarheter med hensyn til gjeldende rettstilstand. I kjølvannet av dette reises spørsmål om lovgiver har truffet det riktige balansepunktet mellom de motstående interessene i mistenktes innsyn ved den seneste lovendringen – og utformet et helhetlig og koherent innsynsregime i samsvar med straffeprosessordningen. Temaet er særlig aktuelt som følge av den teknologiske utviklingen med stadig større muligheter for innhenting og lagring av materiale fra kommunikasjonskontroll og omfattende databeslag. Videre indikerer mandatet for Straffeprosesslovutvalget, som ble oppnevnt i juni 2014, at innsynsregimet ikke er sementert ved lovendringen fra 2013.

Ett av avhandlingens hovedfunn er at det er nødvendig å fokusere på straffeprosessens grunnstrukturer ved fastlegging av gjeldende rett, ved rettspolitiske vurderinger og ved utforming av ny lovgivning. En systemtilnærmingen fremstår som et bedre alternativ til pragmatiske avveininger av de kryssende hensyn ved avgrensning av innsynsretten. Det vil bidra til et mer koherent og forutsigbart regime. Mangel på dette er i alle fall en del av forklaringen på at så vel høyesterettspraksis som lovgiveraktiviteten på området har vært enkeltsaksstyrt og pragmatisk.»

Andreas Anderberg disputerte 27. februar 2015 for Ph.D-graden ved Örebro Universitet med avhandlingen «Straffbar oaktsomhet».

Fra forlaget Iustus sin nettside:

«Oaktsamhet som skuldform (personlig culpa) är, i jämförelse med den andra skuldformen uppsåt men även oaktsamhet som rättsstridighetsrekvisit (gärningsculpa), mindre uppmärksammad i den moderna svenska straffrättslitteraturen. Uppsåt utgör grunden för straffansvar och oaktsamhetsansvar är att betrakta som ett undantag. Att kriminalisering bara bör användas som en sista utväg gäller alltså alldeles särskilt kriminalisering redan vid oaktsamhet.»

4 Bergen Lecture

Forskergruppen for strafferett og straffeprosess ved Det juridiske fakultet i Bergen arrangerer Bergen Lecture for femte gang i 2015. Årets foreleser er professor Michael S. Moore fra University of Illinois College of Law. Han vil holde forelesningen « Mechanical Brains and Responsible Choices: The Challenges to Responsibility of Contemporary Neuroscience». Forelesningen holdes 12. november 2015 kl. 1000-1200 og er åpen for alle. Mer informasjon om Bergen Lecture finnes på fakultetets nettside.