Andre kvartal 2015

1 Sanksjoner og ikraftsettinger

Ny straffelov trådte i kraft 1. oktober

Lov om ikraftsetting av straffeloven 2005 (straffelovens ikraftsettingslov), vedtatt av Stortinget 15. juni 2015, ble sanksjonert i statsråd 19. juni 2015. Loven trådte i kraft straks. Av ikraftsettingsloven følger det at straffeloven 2005 skal tre i kraft 1. oktober 2015. Se nærmere omtale i Prop. 64 L (2014-2015), Innst. 331 L (2014-2015) og Tidsskrift for strafferett nr. 2/2015.

Nye regler om straffegjennomføring i annen stat har trådt i kraft

Nye regler om straffegjennomføring i annen stat ble vedtatt av Stortinget 15. juni 2015 og sanksjonert i statsråd 19. juni 2015. Loven trådte i kraft straks. Endringene i straffegjennomføringsloven muliggjør at norske innsatte kan sone dommer i et nederlandsk fengsel, i tråd med en avtale Norge har inngått med Nederland om soningsgjennomføring. Bakgrunnen for avtalen er et behov for flere fengselsplasser. Se nærmere omtale av endringene i Prop. 92 LS (2014-2015), Innst. 309 L (2014-2015) og Tidsskrift for strafferett nr. 2/2015.

Blasfemiparagrafen i straffeloven 1902 er opphevet

Stortinget vedtok 12. mai 2015 å oppheve blasfemiparagrafen i straffeloven 1902. Stortingets vedtak ble sanksjonert i statsråd 29. mai 2015 og trådte i kraft straks. Straffeloven 2005, som trådte i kraft 1. oktober 2015, inneholder ikke et forbud mot blasfemi. Se nærmere omtale i Innst. 248 L (2014-2015) og Dokument 8:59 L (2014-2015).

2 Lovvedtak fra Stortinget

Forslag til nye regler om avhør av barn og særlig sårbare fornærmede og vitner

En lovproposisjon med forslag til nye regler om avhør av barn og særlige sårbare fornærmede og vitner ble lagt frem i statsråd 24. april 2015. Forslaget ble vedtatt i Stortinget 15. juni 2015. Tilrettelagte avhør skal sikre at barn og andre særlig sårbare personer som er fornærmede eller vitner i enkelte alvorlige straffesaker, ivaretas særskilt i avhørssituasjonen. Tilrettelagte avhør skal etter de nye reglene som hovedregel skje på særskilt tilrettelagte barnehus og gjennomføres av personer med særlig kompetanse om slike avhør. I dag ledes slike avhør av en dommer, etter de nye reglene skal avhørene i stedet ledes av en påtalejurist. Navnet på avhørene endres derfor fra «dommeravhør» til «tilrettelagt avhør». Formålet med dette er blant annet å forkorte ventetiden på slike avhør.

Det foreslås at tilrettelagte avhør kan tas i flere saker enn før. Det lovfestes også at slike avhør alltid skal tas i saker der barn under 16 år eller særlig sårbare voksne avhøres som fornærmet eller annet vitne i saker som gjelder seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, vold i nære relasjoner, drap eller kroppsskade. Første avhør skal som hovedregel tas uten at mistenkte siktes og varsles om avhøret. Som hovedregel skal tilrettelagte avhør spilles av under rettssaken, slik at den fornærmede eller vitnet slipper å forklare seg på nytt. Det gis imidlertid regler om siktedes rett til å stille spørsmål til fornærmede i supplerende tilrettelagte avhør. Et siktemål med endringene er å styrke vernet mot overgrep, samtidig som siktedes rettssikkerhet ivaretas. Proposisjonen inneholder en nærmere gjennomgang av hvilke krav Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon stiller til en rettferdig rettergang, herunder tiltaltes rett til å få stille spørsmål til fornærmede og vitner. Se nærmere omtale av forslagene i Prop. 112 L (2014-2015) og Innst. 347 L (2014-2015).

3 Proposisjoner fremmet for Stortinget

Forslag om nye reaksjoner mot de såkalt «plagsomme utilregnelige»

I statsråd 22. mai 2015 ble det fremmet forslag om å utvide virkeområdet for de strafferettslige særreaksjonene tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg i straffeloven 2005. Formålet med de nye reglene er å kunne beskytte seg mot lovbrudd som har omfattende konsekvenser for andre borgere og samfunnet, dersom de begås gjentatte ganger. Endringene går ut på at personer som er strafferettslig utilregnelige og som begår gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, skal kunne idømmes særreaksjon. Denne gruppen kan etter gjeldende rett verken idømmes særreaksjon eller ordinær fengselsstraff. Dette er fordi straffeloven ikke åpner for å idømme utilregnelige ordinær straff og særreaksjoner kun kan idømmes der det er begått svært alvorlige lovbrudd. Se nærmere omtale av forslaget i Prop. 122 L (2014-2015).