Første til andre kvartal 2015

Straffeprosessloven § 391 nr. 3 (nye bevis/omstendigheter)

1. Avgjørelse 25.02.2015 (2014/147) Legemsfornærmelse og forulemping – (ny sakkyndig erklæring)

En mann ble i 2010 dømt i tingretten for legemsfornærmelse og for i beruset tilstand å ha forulempet eller voldt fare for andre. Handlingen fant sted 20. april 2010, og besto i at han i beruset tilstand hadde slått en dørvakt i ansiktet med knyttet hånd og plassert et kne i dørvaktens mageregion. Han ble idømt en bot på 14 500 kroner, samt saksomkostninger.

I forbindelse med domfeltes benådningssøknad 31. mars 2011, fremla domfelte en legeerklæring fra en lege ved Ullevål universitetssykehus datert samme dato. Det fremgår av legeerklæringen at domfelte var innlagt i oktober 2010 for en psykose, – en psykose det ble vurdert at han hadde hatt også på handlingstiden ett år tidligere.

Påtalemyndigheten begjærte gjenåpning ved påtegning 28. august 2014, etter anmodning og opplysninger i påtegning fra Riksadvokatembetet 7. februar 2014.

Kommisjonen oppnevnte forsvarer for domfelte, og forsvarer innga merknader i brev 19. januar 2015. Forsvareren støttet påtalemyndighetens begjæring om gjenåpning.

Kommisjonen fant at saken var tilstrekkelig opplyst og at legeerklæringen ga holdepunkter for at domfelte på handlingstiden hadde en psykisk lidelse som gjorde at han ikke skulle vært straffet, jf. straffeloven § 44. Det forelå nye opplysninger som kunne være egnet til å føre til frifinnelse, og kommisjonen fant at vilkårene for gjenåpning etter straffeprosessloven § 391 nr. 3 var oppfylt.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen til følge.

2. Avgjørelse 17.06.2015 (2015/23) Ran – (ny sakkyndig erklæring)

En mann ble i 2013 dømt i tingretten til fengsel og erstatning for ran. Han anførte som ny omstendighet at han i en nylig avgitt rettspsykiatrisk vurdering var funnet å være lettere psykisk utviklingshemmet. Under henvisning til straffeloven § 56 c begjærte han straffutmålingen gjenåpnet.

Kommisjonen fant at vilkårene for gjenåpning etter straffeprosessloven § 391 nr. 3 var til stede og viste til at den rettspsykiatriske erklæringen var en ny omstendighet som kunne lede til gjenåpning. Kommisjonen viste også til en senere dom mot domfelte hvor anvendelse av straffeloven § 56 c hadde ledet til en ikke ubetydelig reduksjon i straffen.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning av straffutmålingen til følge.

3. Avgjørelse 17.06.2015 (2015/62) Bedrageri – (ny sakkyndig erklæring)

En mann ble i 2011 dømt i tingretten til 21 dagers betinget fengsel for seks tilfeller av bedrageri. Han ble i tillegg dømt til å betale erstatning til to av de fornærmede med henholdsvis 569 kroner og 1 369 kroner. Riksadvokaten begjærte gjenåpning til gunst for domfelte på grunn av tvil om hans tilregnelighet. Det ble vist til en rettspsykiatrisk erklæring hvor de sakkyndige antok at domfelte hadde en alvorlig sinnslidelse og at han var psykotisk på tidspunktet for de påklagde handlinger, jf. straffeloven § 44. Kommisjonen kom til at den rettspsykiatriske erklæringen var en ny omstendighet som var egnet til å føre til frifinnelse, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.

Straffeprosessloven § 392 annet ledd (særlige forhold/omstendigheter)

4. Avgjørelse 26.03.2015 (2014/185) Dokumentfalsk – Flyktningkonvensjonen artikkel 31 nr. 1

En mann fra Syria ble i 2014 dømt i tingretten for brudd på straffeloven § 182 første ledd annet straffalternativ (dokumentfalsk). Han hadde fremvist et falskt id-kort overfor politiet i forbindelse med innreisekontrollen til Norge.

Domfelte begjærte gjenåpning under henvisning til Flyktningkonvensjonens artikkel 31 nr. 1, og hevdet at han fylte samtlige vilkår for straffrihet etter konvensjonen.

Kommisjonen fant at konvensjonens vilkår «present themselves without delay», slik dette er nærmere redegjort for i Rt. 2014 side 645, var oppfylt i saken. Vilkåret «coming directly» var også oppfylt, selv om domfelte også hadde inngitt asylsøknad i Hellas. De øvrige vilkår for straffrihet etter konvensjonen hadde kommisjonen ikke grunnlag for å ta stilling til. Slik saken lå an, måtte dette vurderes av retten.

Saken ble gjenåpnet i medhold av straffeprosessloven § 392 annet ledd, idet kommisjonen fant at det forelå særlige forhold som gjorde det tvilsomt om dommen var riktig.

Kommisjonen tok enstemmig begjæringen til følge.

5. Avgjørelse 17.06.2015 (2015/24) Legemsfornærmelse m.m. – (spørsmål om domfelte var lovlig stevnet)

En mann ble i 2013 dømt i tingretten for en legemsfornærmelse og deltakelse i slagsmål/ordensforstyrrelse. Straffen ble fastsatt til en bot på 9 600 kroner. Tiltalte møtte ikke til hovedforhandlingen, og saken ble fremmet i hans fravær, jf. straffeprosessloven § 281. Som grunnlag for gjenåpning anførte domfelte at han ikke var blitt innkalt til hovedforhandlingen og at det var en annen person som hadde utøvd volden.

Påtalemyndigheten anførte at det må legges til grunn at tingretten har påsett at domfelte var lovlig stevnet før saken ble fremmet i hans fravær. At retten har en plikt til å forvisse seg om at stevningen er lovlig forkynt, kan imidlertid ikke i seg selv være tilstrekkelig bevis for at så ble gjort. Hvorvidt retten kontrollerte om domfelte var lovlig stevnet, fremgikk verken av dommen eller rettsboken. Påtalemyndigheten bekreftet at det ikke finnes dokumentasjon på at domfelte svarte på innkallingen til hovedforhandling. Det lå ingen signert mottakskvittering ved saksdokumentene. Politiet hadde heller ikke journalført eller på annen måte sikret notoritet for at mottakskvitteringen faktisk kom i retur fra domfelte. Det var heller ikke fremlagt dokumentasjon på at bevisoppgaven ble sendt til domfelte i tråd med straffeprosessloven § 267 jf. § 268.

Kommisjonen la til grunn at domfelte ikke var lovlig stevnet. Saken skulle derfor ikke vært fremmet for retten. At saken likevel ble behandlet, bryter med sentrale rettsikkerhetsgarantier nedfelt i straffeprosessloven og EMK. Saksbehandlingsfeilene var så alvorlige at det var grunn til å tvile på dommens riktighet. Slik bevisbildet var, ville domfeltes tilstedeværelse klart kunne hatt betydning for rettens bedømmelse av skyldspørsmålet. Samlet sett forelå tungtveiende hensyn som tilsa at spørsmålet om siktedes skyld blir prøvd på ny, jf. straffeprosessloven § 392 annet ledd.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.

6. Avgjørelse 18.06.2015 (2015/79) Krenkelse av privatlivets fred og brudd på besøksforbud

En mann ble i 2014 dømt i tingretten for overtredelse av straffeloven § 390 a og overtredelser av straffeloven § 342 første ledd bokstav c. Dommen var en tilståelsesdom, og straffen ble i samsvar med straffeforslaget fra påtalemyndigheten satt til betinget fengsel i 60 dager.

Begjæring om gjenåpning var begrunnet med at siktelsen lød på straffeloven § 390 i stedet for § 390 a, at retten hadde endret subsumsjonen til § 390 a uten å gi partene anledning til å uttale seg, og at det var tvil om tilståelsen var uforbeholden. Med utgangspunkt i strafferammen etter § 390 a hadde domfelte mottatt forhåndsvarsel om utvisning. Kommisjonen viste til det som var anført av domfelte, og at han i strid med straffeprosessloven § 99 annet ledd heller ikke hadde fått oppnevnt forsvarer. Kommisjonen kom til at saken var fremmet for retten og pådømt i strid med sentrale rettssikkerhetsgarantier nedfelt i straffeprosessloven og EMK og fant at vilkårene for gjenåpning etter straffeprosessloven § 392 annet ledd var oppfylt.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen til følge.