Dette temanummeret av Tidsskrift for Strafferett tar for seg behovet for en generell reform av straffeprosessen. Den norske straffeprosessordningen var gjenstand for samlet revisjon senest forut for straffeprosessloven av 1981, og det har vært en lang rekke lovendringer på enkeltområder i tiden etter at denne loven kom til. Men spørsmålet nå er om det er behov for en ny samlet gjennomgang av hele loven og hvor også noen av de grunnleggende prosessuelle prinsippene kan gjennomtenkes på ny.

Temanummeret er inspirert av to utsagn: Den 10. desember 2012 hadde Aftenposten en kronikk skrevet av Riksadvokat Tor-Aksel Busch og daværende leder av Domstolsadministrasjonen Tor Langbach. Tittelen var «Mer effektive rettssaker», med undertittel «Moderne rettergang. Tiden er inne til en fullstendig gjennomgang av vår straffeprosessuelle ordning». Noen år tidligere hadde Inge Lorange Backer latt seg intervjue, i Juristkontakt november 2009, i anledning av at han sluttet som ekspedisjonssjef i Lovavdelingen. Her sa han, på spørsmål om det er noen rettsområder som absolutt er modne for ny lovgivning, følgende om straffeprosessloven: «Det har skjedd mer siden 1981, da nåværende lov ble innført, enn det hadde skjedd på de 100 årene siden den forrige straffeprosessloven fra 1887.»

Tekstbidragene kommer fra de ovennevnte og andre fagpersoner som alle, med ulike ståsteder og erfaringsbakgrunn, har levd tett på någjeldende straffeprosesslov.

Nummeret innledes med en Ytring fra Riksadvokat Tor-Aksel Busch som viser tilbake til Aftenposten-kronikken for ett år siden. Han avslutter Ytringen med å påpeke at strafferetten og straffeprosessen avspeiler som intet annet tidens syn på mennesket og samfunnet. «Det er med erkjennelse og iakttagelse av disse ord arbeidet med en ny straffeprosesslov bør begynne; tiden er inne.»

Inge Lorange Backer starter sin artikkel med utviklingen fram til dagens rettstilstand, og drøfter ulike behov og utviklingstrekk som kan tilsi en generell revisjon. Han peker på endringer i kriminalitetsbildet og andre samfunnsendringer, verdivurderinger, effektivitetsbetraktninger, sakenes stigende kompleksitet, og lovtekniske og strukturelle forhold. Knut Erik Sæther viser i sin artikkel drivkreftene bak strafferettslige og straffeprosessuelle lovendringer, særlig politisering og internasjonalisering. Han trekker fram menneskerettslige forpliktelser, effektiv prosess, ny teknologi og rettspedagogikk som hensyn som taler for en straffeprosessuell reform.

Det eneste ikke-norske bidraget kommer fra Sverige, som nylig har endret sitt regime for ankebehandling. Eric Bylander gir i sin artikkel en oversikt over og vurdering av den svenske reformen «En modernare rättergång» som omfattet både sivil- og straffeprosessen. Den svenske reformen omtales gjerne med stikkordene «överprövning, inte omprövning».

Anders Brosveet , Tor Langbach og Nils Erik Lie skriver i sine artikler om refleksjoner basert på deres tid som praktikere i straffesaksbehandlingen. Brosveet peker blant annet på hvordan gjeldende straffeprosesslov, med sin fokusering på tiltaltes, fornærmedes og vitners forklaringer, i det alt vesentlige er designet for å belyse enkle faktiske hendelsesforløp – mens stadig flere straffesaker handler om komplekse spørsmål med omfattende faktum. Langbach peker på flere faktorer for videreutvikling av straffesaksbehandlingen: Effektivitet, herunder den vanskelige og følsomme problemstillingen om i hvilken grad økonomiske betraktninger skal trekkes inn. Spesialisering av dommere. Effektivisering og forenkling av saksforberedelsen for bedre dommerstyring. Lyd/bildeopptakenes betydning (etter hvert som vi får dem i straffesakene) for lagmannsrettens rolle og arbeidsform, og mer generelt hvilken funksjon lagmannsrettene skal ha som ankedomstoler. Til slutt henter Lie opp Aftenposten-kronikken Busch og Langbach skrev i 2012 – og knytter sine refleksjoner, etter 40 års arbeid med straffesaker, til denne.

Perspektivene fra lovmaker, rettsvitenskapsmann, dommer, påtalemakt og forsvarsadvokat varierer. Men tekstene viser en delt oppfatning om at loven bør gjennomgås for å få en tidsriktig, effektiv og trygg straffeprosessordning.

Redaksjonen inviterer til debatt om behovet for en ny straffeprosesslov. Vi mottar gjerne kommentarer til artiklene.