Andre kvartal 2010

1. Ikrafttredelser

1.1 Skjerping av straffenivået for drap, vold og seksuallovbrudd

Lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (skjerping av straffen for drap, annen grov vold og seksuallovbrudd) ble sanksjonert 25. juni 2010 som lov nr. 46. Lovendringene trådte i kraft samme dag. Endringene innebærer blant annet at den øvre strafferammen for legemsbeskadigelse er hevet fra tre til fire års fengsel, og for legemsbeskadigelse med døden til følge fra åtte til ti år. I tillegg økes strafferammen både for medvirkning til legemsbeskadigelse og medvirkning til drap. For voldtekt heves minstestraffen fra to til tre år, og det gis klare retningslinjer for et betydelig hevet normalstraffenivå innenfor gjeldende strafferamme for volds- og seksuallovbrudd.

Lovvedtaket er med visse endringer likelydende med departementets forslag i Prop. 97 L (2009-2010), omtalt i Tidsskrift for Strafferett nr. 2/2010.

Lovens forarbeider er Prop. 97 L (2009-2010) Endringer i straffeloven 1902 mv. (skjerping av straffen for drap, annen grov vold og seksuallovbrudd), Innst. 314 L (2009-2010) om endringer i straffeloven 1902 mv. (skjerping av straffen for drap, annen grov vold og seksuallovbrudd), Lovvedtak 62 (2009-2010) og Stortingets vedtak 14. juni 2010.

1.2 Skjerping av avvergingsplikten

Lov om endringer i domstolloven (ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene m.m.) og straffeloven 1902 (avvergingsplikt) ble sanksjonert 25. juni 2010 som lov nr. 47. Lovendringene trådte i kraft samme dag.

Endringene i domstolloven skal sikre at domstolene har et tilstrekkelig antall meddommere og lagrettemedlemmer (lekdommere) til rådighet.

Endringene i straffeloven 1902 § 139 om plikt til å avverge alvorlige straffbare forhold er i all hovedsak i tråd med straffeloven 2005 § 196 og innebærer en skjerping og utvidelse av avvergingsplikten. Man plikter nå å kontakte politiet eller på annen måte forsøke å avverge en alvorlig straffbar handling hvis man holder det som mest sannsynlig at det vil bli begått eller det pågår en slik lovovertredelse. Man trenger ikke lenger å være sikker på (ha pålitelig kunnskap om) at en alvorlig straffbar handling skjer eller vil skje. Det blir også straffbart å medvirke til brudd på avvergingsplikten. I tillegg utvides avvergingsplikten til å omfatte flere alvorlige lovbrudd, slik som for eksempel vold i nære relasjoner og flere typer seksuallovbrudd mot barn. Det er presisert i loven at taushetsplikt må vike for avvergingsplikten og for plikten til å forhindre uriktige domfellelser etter straffeloven 1902 § 172.

Lovens forarbeider er Prop. 116 L (2009-2010) Endringer i domstolloven (ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene m.m.) og straffeloven 1902 (avvergingsplikt), Innst. 312 L (2009-2010), Lovvedtak 63 (2009-2010) og Stortingets vedtak 14. juni 2010.

2. Sanksjonerte lover

2.1 Politiregisterloven

Den nye politiregisterloven ble sanksjonert av Kongen i statsråd 28. mai 2010 som lov nr. 16. Loven vil sikre en betryggende behandling av blant annet trafikkdata som innhentes av politiet, og innebærer en betydelig styrking av den enkeltes personvern og rettssikkerhet. Loven trer i kraft når Kongen bestemmer. Lovforslaget er i samsvar med Ot.prp. nr. 108 (2008-2009), som er omtalt i Tidsskrift for Strafferettnr. 4/2009.

Lovens forarbeider er Prop. 12 L (2009-2010), jf. Ot.prp. nr. 108 (2008-2009), Innst. 139 L (2009-2010) om lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven), Lovvedtak 38 (2009-2010) og Stortingets vedtak 11. mars 2010.

2.2 Endring i SIS-loven

Lov om endring i lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS) ble sanksjonert 18. juni 2010 som lov nr. 25. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Lovendringen innebærer at tollmyndighetene gis rett til direkte søk i SIS på lik linje med politiet når de utfører grensekontroll og annen kontroll, se omtale av proposisjonen i Tidsskrift for Strafferett nr. 2/2010.

Lovens forarbeider er Prop. 94 L (2009-2010), Innst. 310 L (2009-2010), Lovvedtak 61 (2009-2010) og Stortingets vedtak 14. juni 2010.

3. Proposisjoner fremmet for Stortinget

3.1 Endringer i straffeprosessloven mv.

I statsråd 11. juni 2010 ble det fremmet en proposisjon med forslag til endringer i domstolloven, straffeprosessloven og en endring i tvisteloven.

Begrunnelse ved ankenektelser i straffesaker og i sivile saker

Departementet foreslår at det lovfestes krav om begrunnelse for beslutninger om å nekte anker fremmet i straffesaker. Forslagene innebærer i det vesentlige en lovfesting av den rettstilstand om begrunnelseskrav for slike beslutninger som er etablert i rettspraksis. Det foreslås at lagmannsrettens beslutninger om å nekte anker fremmet etter straffeprosessloven § 321 annet ledd skal være begrunnet. Det foreslås at lagmannsrettens beslutninger om å ikke samtykke til å fremme anke etter straffeprosessloven § 321 første ledd skal være begrunnet dersom «særlige grunner» tilsier det. Begrunnelsesplikten skal gjelde både i saker der siktede har anket, og der påtalemyndigheten har anket. Videre foreslås det at lagmannsrettens beslutninger om ikke å omgjøre tidligere beslutning om å nekte anke fremmet, skal være begrunnet dersom anken omfattes av straffeprosessloven § 321 annet ledd første punktum, og det er fremsatt nye anførsler i begjæringen om omgjøring.

Det foreslås at det lovfestes at beslutninger fra Høyesteretts ankeutvalg om å nekte å fremme anke over lagmannsrettens fellende dom hvor domfelte er frifunnet i tingretten, skal være begrunnet, og at slik anke bare kan nektes fremmet dersom ankeutvalget finner det klart at anken ikke vil føre frem. Denne regelen foreslås å gjelde ved anke fra siktede og ved anke fra påtalemyndigheten til siktedes gunst. Det foreslås også en begrenset begrunnelsesplikt for beslutninger om omgjøring av slike beslutninger.

Det foreslås å ikke lovfeste nærmere krav til begrunnelsens innhold, verken for beslutninger fra lagmannsrettene eller fra Høyesteretts ankeutvalg.

Bruk av fjernmøte og fjernavhør i straffesaker

Departementet foreslår generelle og permanente regler om bruk av fjernmøte og fjernavhør i straffesaker.

Det foreslås nye regler i straffeprosessloven § 185 om adgang til bruk av fjernmøte i saker om fengslingsforlengelse. Det foreslås at fjernmøte skal kunne benyttes uten siktedes samtykke i saker om fengslingsforlengelse. Likevel skal forlengelse av fengsling med fullstendig isolasjon etter straffeprosessloven § 186 a ikke kunne besluttes i fjernmøte uten siktedes samtykke. Siktede som sitter varetektsfengslet over lengre tid, skal ha rett til å kreve ordinært rettsmøte hver gang det er gått mer enn 90 dager siden forrige gang siktede hadde rett til ordinært rettsmøte. Fjernmøte skal foregå ved overføring av lyd og bilde. Siktede skal sikres adgang til fortrolig kommunikasjon med sin forsvarer når fjernmøte benyttes. Det skal være et vilkår for bruk av fjernmøte at retten finner det ubetenkelig. I denne vurderingen må retten legge vekt på siktedes syn.

Det foreslås en tilsvarende adgang til å benytte fjernmøte i rettsmøter om forlengelse av fengslingsfrist når fengslingen er besluttet med hjemmel i utlendingsloven.

Det foreslås en generell adgang til å avholde rettsmøte i saker om tilståelsespådømmelse etter straffeprosessloven § 248 som fjernmøte, dersom siktede samtykker i bruk av fjernmøte. Fjernmøte skal bare kunne benyttes dersom retten finner det ubetenkelig. I et slikt fjernmøte skal det også være adgang til å gi siktede pålegg om å møte til fremmøteforkynning av dommen.

Det foreslås nye bestemmelser i straffeprosessloven §§ 109 a og 149 a om adgang til fjernavhør av vitner og sakkyndige i straffesaker. Det foreslås at det skal være et hovedvilkår for bruk av fjernavhør at forklaringen ikke er særlig viktig, og at det ikke må være betenkelig å bruke fjernavhør. Selv om forklaringen kan være særlig viktig, skal fjernavhør kunne benyttes ved avhør av vitner som ikke har møteplikt for domstolen. Det foreslås også at dersom vilkårene for å la tiltalte eller andre tilstedeværende i retten forlate rettssalen etter straffeprosessloven § 284 er oppfylt, kan avhør av vitne skje ved fjernavhør selv om forklaringen kan være særlig viktig.

Departementet foreslår at de samme vilkårene skal gjelde for å avhøre sakkyndige ved fjernavhør som for vitner.

Oppfølging av Fritz Moen-saken

Etter frifinnelsene i straffesakene mot Fritz Moen har det vært maktpåliggende for Justisdepartementet å sørge for tiltak som bidrar til at rettspleien tar lærdom av det som gikk galt, og å forhindre at noe liknende skjer igjen. Det har i den forbindelse vært viktig å kartlegge tiltak som de seneste årene er gjennomført, påbegynt eller planlagt for å styrke rettssikkerheten i strafferettspleien, og som kan bidra til å forhindre uriktige domfellelser i fremtiden. I proposisjonen gir departementet en samlet redegjørelse for disse tiltakene. Proposisjonen inneholder også departementets vurdering av anbefalingene i NOU 2007: 7 «Fritz Moen og norsk strafferettspleie». Departementet foreslår at straffeprosessloven § 100 annet ledd endres slik at det uttrykkelig går frem at en særlig grunn til å oppnevne forsvarer kan være at siktede har nedsatt funksjonsevne eller er i en annen fysisk eller psykisk tilstand som tilsier at det foreligger et særskilt behov for forsvarer. Forslaget er ikke ment å endre gjeldende rettstilstand, men kan bidra til større klarhet om når forsvarer bør oppnevnes, og derved styrke siktedes rettssikkerhet.

Departementet går dessuten inn for en ny § 142 a i straffeprosessloven om at rettsoppnevnte sakkyndige skal ha skriftlig mandat. Tilsvarende foreslås det et nytt fjerde punktum i straffeprosessloven § 148 om at det samme som hovedregel skal gjelde for sakkyndige oppnevnt av påtalemyndigheten.

Videre foreslås et nytt tredje punktum i straffeprosessloven § 304 første ledd om at aktor skal frafalle tiltalen eller nedlegge påstand om frifinnelse hvis det fremstår som klart at det ikke er tilstrekkelig bevis for domfellelse.

Effektivisering av straffesaksbehandlingen

Departementet foreslår en presisering i straffeprosessloven § 310 om at lengstefristen for ankefristens utløp for påtalemyndigheten (fireukersfristen) bare kommer til anvendelse i tilfeller der dommen er sendt til den påtalemyndighet som utførte aktoratet, men som ikke selv er ankeberettiget.

Departementet foreslår at det gjøres en endring i straffeprosessloven § 40 tilsvarende den endring som ble vedtatt med straffeloven 2005, om at det i domsgrunnene skal angis om bestemmelsen i straffeloven § 59 annet ledd første punktum om tilståelsesrabatt er anvendt, og at det bør angis hvilken betydning tilståelsen har hatt for straffutmålingen.

Det foreslås at forsvareren skal kunne anmodes om å bistå med forkynning av tiltale og innkalling til hovedforhandling overfor tiltalte. Forslaget innebærer ikke at forsvareren skal måtte bruke særlig mye tid og ressurser på dette, men at forsvareren kan anmodes om å bistå med forkynning i forbindelse med møter som likevel avholdes med klienten.

Det foreslås at anker over kjennelser og beslutninger i straffesaker skal kunne undertegnes av forsvareren, uten siktedes medunderskrift. Forsvareren må likevel innhente siktedes (eventuelt uformelle) samtykke til å inngi anken.

Det foreslås at siktede skal ha rett til å kreve at påtalemyndigheten bringer en sak som er avgjort ved påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 70 (prosessøkonomisk påtaleunnlatelse), inn for retten.

Det foreslås endringer i straffeprosessloven § 329 om sending av saksdokumenter i ankesaker. Det foreslås at retten skal sende saksdokumentene til påtalemyndigheten i alle saker om anke over dom, og at påtalemyndigheten skal sende dokumentene videre til forsvareren bare dersom forsvareren ikke allerede har et kopisett.

Departementet fremmer også forslag om endringer i straffeprosessloven kapitler 9 og 9 a. Forslagene har til hensikt å gi mer symmetri mellom reglene om faste forsvarere og reglene om faste bistandsadvokater, og å gi hjemmel for å lage en felles forskrift om faste forsvarere og faste bistandsadvokater.

Se Prop. 141 L (2009-2010) Endringer i straffeprosessloven mv.

3.2 Styrking av personvernet i kriminalomsorgen

I statsråd 18. juni 2010 fremmet regjeringen forslag om å lovfeste rammene for kriminalomsorgens behandling av personopplysninger. Forslaget bringer behandlingen av personopplysninger i kriminalomsorgen i samsvar med personopplysningsloven.

Lovforslaget er ledd i oppfølgingen av Datatilsynets pålegg fra 2008 om å etablere rettslig grunnlag for behandlingen av personopplysninger som er i samsvar med personopplysningsloven.

Regjeringen foreslår videre regler som gir enhver rett til innsyn i om en navngitt domfelt eller bøtelagt er benådet eller ikke. Innsynet gjelder også hvilke reaksjoner vedkommende blir benådet til. Hensikten med innsynsretten er å ivareta både offentlighetsprinsippet og hensynet til privatlivets fred.

Se Prop. 151 L (2009-2010) Endringar i forvaltningslova og straffegjennomføringslova (behandling av personopplysningar i kriminalomsorga, innsyn i benådingssaker o.a.)

4 Utvalg som skal vurdere juryens fremtid

I statsråd 21. mai 2010 oppnevnte regjeringen et lovutvalg som skal vurdere juryens fremtid.

I lagmannsrettene er i dag lekdommerinnslaget ulikt ved behandlingen av bevisanker i saker med en strafferamme på mer enn seks års fengsel og i andre saker. I saker med mer enn seks års strafferamme behandles bevisanker som hovedregel med lagrette (jury) med ti medlemmer. Mindre alvorlige saker behandles i meddomsrett med fire lekdommere.

Det har i de senere årene vært atskillig debatt om juryordningen. Debatten dreier seg særlig om det forhold at det i lagrettesaker ikke gis noen begrunnelse fra lagretten for avgjørelsen av skyldspørsmålet. En begrunnet avgjørelse fra tingretten kan endres i lagmannsretten uten at lagretten begrunner sin kjennelse. Rettsutviklingen ellers har ledet til at det stilles krav om begrunnelse for stadig flere avgjørelser.

Utvalget skal blant annet vurdere om juryordningen bør fortsette, eller bli endret eller erstattet av meddomsrett. Utvalget skal også vurdere om det er mulig å lage en ordning der juryen skriftlig grunngir avgjørelsen om skyldspørsmålet. Utvalget har frist til 1. juni 2011 med å avgi sin utredning til Justisdepartementet.

Utvalget er bredt sammensatt, og har ti medlemmer – fem kvinner og fem menn. Utvalgets leder er lagdommer Per Jordal i Gulating lagmannsrett. I tillegg deltar førstelagmann Dag Bugge Nordén, professor Ragnhild Hennum, banksjef Helge Leikvik, advokat Racha Maktabi, statsadvokat Stina Sveier Nielsen, advokat Berit Reiss-Andersen, fylkesmann Inge Ryan, tidl. fylkesmann Mona Røkke og professor Asbjørn Strandbakken.

Utvalgets mandat er tilgjengelig her: http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/dep/Styre-rad-og-utval/tidsbegrensede-styrer-rad-og-utvalg/Juryutvalget.html?id=605600