Andre kvartal 2010

I Avgjørelser – henviste straffeprosessloven § 391 nr. 3 (ny omstendighet eller nytt bevis)

1 Avgjørelse 22.04.2010 (2009 0115) Falsk anmeldelse – tilregnelighet – straffeutmåling

En mann ble i 2006 dømt i tingretten til fengsel i 120 dager for å ha inngitt falsk anmeldelse av ran. Dommen ble avsagt som tilståelsesdom. Etter domfellelsen var domfelte til behandling for psykiske problemer, og det ble reist spørsmål om han kunne ha vært utilregnelig. Domfelte ble gitt soningsutsettelse på bakgrunn av sine psykiske problemer.

Kommisjonen oppnevnte sakkyndige som konkluderte med at domfelte hadde vært tilregnelig, men at han led av en alvorlig psykisk lidelse med betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen. Kommisjonen fant at det var en rimelig mulighet for at domfelte ville fått en lavere vesentlig lavere straff etter straffeloven § 56 c.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen til følge for så vidt gjaldt straffeutmålingen.

II Avgjørelser – ikke henviste

2 Avgjørelse 17.06.2010 (2008 0121) Voldtekt og drap

NN ble ved Agder lagmannsretts dom 13. februar 2002 dømt til forvaring i 21 år med minstetid på ti år for voldtekt og drap av to jenter på henholdsvis åtte og ti år i Baneheia i Kristiansand i 2000. En meddomfelt ble dømt til fengsel i 19 år.

Han begjærte gjenåpning i september 2008 og leverte sine avsluttende merknader til begjæringen i juni 2010. Gjenopptakelseskommisjonen har gått igjennom og vurdert sakens dokumenter. Som ledd i sin utredning har kommisjonen fått utført nye analyser i Spania og i Sverige av DNA-materiale som ble sikret under etterforskningen, og har innhentet sakkyndige uttalelser knyttet til dette såkalte DNA-beviset.

Kommisjonen har drøftet fem grunnlag for gjenåpning:

  • Om det foreligger inhabilitet hos en dommer som har deltatt i behandling av saken, jf. straffeprosessloven § 390.

  • Om tjenestemenn i politiet eller andre aktører i saken har gjort seg skyldig i straffbart forhold med hensyn til saken, straffeprosessloven § 391 nr. 1.

  • Om avgjørelsen eller saksbehandlingen er i strid med en folkerettslig regel som Norge er bundet av, og dette er fastslått av en internasjonal domstol eller av FNs menneskerettskomité, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 2.

  • Om det er nye bevis eller omstendigheter som synes egnet til å føre til frifinnelse eller vesentlig mildere straff, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3.

  • Om det er særlige forhold som gjør det tvilsomt om dommen er riktig, jf. straffeprosessloven § 392 annet ledd.

Kommisjonen har vurdert de nye forholdene som er påberopt etter dommen i 2002, og har konkludert med at det ikke foreligger nye bevis eller omstendigheter som synes egnet til å føre til frifinnelse. Nye DNA-analyser bidrar ikke til å svekke bevisene mot NN og kaster ikke et nytt lys over saken. Det er heller ikke grunnlag for å fastslå at rettens administrator i tingretten var inhabil, eller at det foreligger straffbare forhold fra tjenestemenn i politiet eller andre aktører i saken. Det foreligger heller ingen avgjørelse fra en internasjonal domstol eller fra FNs menneskerettskomité om at avgjørelsen er i strid med en folkerettslig regel som Norge er bundet av.

Kommisjonen har videre foretatt en gjennomgang av det samlede bevismateriale som førte frem til den fellende dommen, for å ta stilling til om det foreligger særlige forhold som gjør det tvilsomt om dommen er riktig. Kommisjonen har ikke funnet at det foreligger slike særlige forhold. Kommisjonen har heller ikke funnet noe som støtter advokatens teori om at NNs meddomfelte kunne ha vært alene som gjerningsmann.

Kommisjonen besluttet enstemmig at begjæring om gjenåpning ikke skulle tas til følge.

3 Avgjørelse 17.06.2010 (2006 0018) – Medvirkning til drap

Del av Orderud-saken.

Det anføres som «et særlig forhold» fra domfelte at dommen mot ham baserer seg på forklaring fra en medtiltalt hvor det har vært sterk uenighet om vedkommendes troverdighet. Kommisjonens utredning har beveget seg langs tre spor: 1) Om en dagbok fra et tidligere vitne i saken kan belyse påstanden om at KK ikke snakker sant, og at magasinet fra drapsvåpenet var plantet av henne i LGs leilighet. 2) Om en ukjent kvinne sitter inne med opplysninger i saken. 3) Om en til nå ukjent person utførte drapene.

Kommisjonen har etter at disse tre sporene er blitt utredet stilt følgende spørsmål: A) Har det fremkommet noe som svekker KKs generelle troverdighet? B) Har det fremkommet noe som endrer PGs medvirkningsansvar?

Kommisjonen har etter dette kommet frem til at det ikke er fremskaffet nye omstendigheter eller bevis i saken som synes egnet til å føre til frifinnelse, anvendelse av en mildere strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge.

Kommisjonen besluttet enstemmig at begjæring om gjenåpning ikke skulle tas til følge.

Kommisjonens avgjørelse er tilgjengelig for nedlasting: http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=313

III Ny rapport

Justisfeil i straffesaker (2010). En analyse av saker behandlet av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (Gjenopptakelseskommisjonen) i perioden 2004-2009, av forsker Jane Dullum, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Jur. fak. UiO. Se http://www.jus.uio.no/ikrs/forskning/aktuelle-saker/2010/justisfeil.html