Fra tredje kvartal

1. Proposisjoner fremmet for Stortinget: Forslag om ny politiregisterlov

Ot.prp. nr. 108 (2008-2009) om lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) ble fremmet i statsråd 21. august 2009. Lovforslaget representerer et ønske om å avløse dagens lov om strafferegistrering, som er fra 1971, av en ny og mer oppdatert lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten.

Lovforslaget regulerer politiets, herunder Politiets sikkerhetstjenestes og påtalemyndighetens, behandling av opplysninger. Det å samle inn, vurdere, systematisere, lagre og utlevere opplysninger er en vesentlig og nødvendig side ved moderne politiarbeid for å oppklare eller forebygge kriminalitet. Samtidig kan slik bruk gi uheldige personvernmessige konsekvenser.

De internasjonale krav til personvern, som i stor grad må sies å være foranlediget av den teknologiske utviklingen, har gjort det dels nødvendig og dels ønskelig å foreta betydelige endringer i dagens regler. Hensikten med lovforslaget er å sikre at personvernet ivaretas, samtidig som det skal bidra til at politiet og påtalemyndigheten kan løse sine oppgaver på en effektiv måte.

Lovforslaget vil i mindre grad endre politiets og påtalemyndighetens daglige arbeid og arbeidsmåter, men det vil på alle nivåer kreves tydelighet i forhold til hvorfor man samler inn, og hvordan man bruker opplysninger. Samtidig ivaretar politiregisterloven de særlige behov som gjør seg gjeldende ved politiets behandling av opplysninger, og gjør den dermed til et bedre verktøy for politiet enn personopplysningsloven.

Reglene om taushetsplikt og utlevering av opplysninger er en sentral del av lovforslaget. Nytt er at regelverkene om taushetsplikt og utlevering samles i en lov, noe som sikrer både ensartethet og bedre brukervennlighet. Nytt er også at regulering av blant annet DNA- og fingeravtrykksregistrene foreslås flyttet fra straffeprosessloven til politiregisterloven. Samlet sett fører disse og enkelte andre forslag til at man etablerer et klarere skille mellom behandling av opplysninger, som vil bli regulert av politiregisterloven, og prosessuelle forhold, som fortsatt vil bli regulert av straffeprosessloven.

Lovforslaget inneholder videre dels betydelig omarbeidete regler om vandelskontroll og politiattester.1 Nytt er blant annet at det foreslås særlige regler om utstedelse av politiattest når straffbare handlinger ble begått av unge lovbrytere.

Ikraftsetting av enkelte bestemmelser i den nye politiregisterloven vil medføre betydelige økonomiske og administrative konsekvenser. Blant annet vil ikraftsetting kreve ressurser til tilpasning av datasystemer. Behovet for bevilgningsendringer knyttet til ikrafttredelse av disse bestemmelsene vil måtte vurderes i forhold til og tilpasses det økonomiske opplegget i statsbudsjettet for det enkelte år. Det antar derfor ikke mulig nå å angi et tidspunkt for når disse bestemmelsene vil kunne tre i kraft.

2. NOU-er fremlagt for Justis- og politidepartementet: Metodekontrollutvalgets utredning

Kongen i statsråd oppnevnte 15. februar 2008 et utvalg for å etterkontrollere lovgivningen om inngripende etterforskningsmetoder mv. Det såkalte Metodekontrollutvalget avga 26. juni 2009 utredningen «NOU 2009: Skjult informasjon – åpen kontroll. Metodekontrollutvalgets evaluering av lovgivningen om politiets bruk av skjulte tvangsmidler og behandling av informasjon i straffesaker».

Metodekontrollutvalgets utredning har to overordnede tema: Politiets bruk av skjulte tvangsmidler og behandling og beskyttelse av informasjon i straffesaker.

Med «skjulte tvangsmidler» mener utvalget etterforskningsmetoder som reguleres i lov og som brukes uten at den personen metoden er rettet mot, kjenner til det. Politiets tilgang til å bruke skjulte tvangsmidler ble vesentlig utvidet i 1999. Metodekontrollutvalget har undersøkt om målsettingene med utvidelsen er nådd, og da særlig tvangsmiddelbrukens betydning for etterforskningen av alvorlige straffbare handlinger. Utvalgets evaluering viser blant annet at departementets målsetting om at det mest sentrale skjulte tvangsmiddelet, kommunikasjonskontroll, skulle ha betydning i minst 50 % av sakene der den brukes, må anses oppnådd.

Utvalget har også vurdert om reglene i tilstrekkelig grad ivaretar hensynene til personvern og rettssikkerhet. Det har vært departementets målsetting at uskyldige personer i minst mulig grad skal rammes av skjult tvangsmiddelbruk. Evalueringen tyder blant annet på at dette ikke alltid slår til. Det fremmes derfor flere forslag for å bedre ivaretakelsen av utenforstående tredjepersoners interesser.

Utvalget har videre foretatt en helhetlig gjennomgang av de ulike formene for kontroll med politiets bruk av skjulte tvangsmidler. Som resultat foreslår utvalget en rekke endringer blant annet for å styrke rollen til de advokater som oppnevnes ved bruk av skjulte tvangsmidler, og å styrke Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll. Det foreslås flere endringer for å bedre grunnlaget for domstolens avgjørelser av om skjult tvangsmiddelbruk skal tillates, blant annet at det som hovedregel skal gjennomføres muntlige forhandlinger ved begjæring om skjult tvangsmiddelbruk.

Et flertall i utvalget har konkludert med at adgangen til å bruke romavlytting i private boliger i forebyggende øyemed og bruk av romavlytting og ransaking i private boliger i avvergende øyemed er i strid med Grunnloven § 102, som forbyr husinkvisisjoner i andre enn kriminelle tilfeller, og foreslår etter dette endringer i politiloven § 17d og straffeprosessloven § 222d. Utvalgets mindretall har kommet til at det ikke foreligger grunnlovsstrid.

Utvalget foreslår flere endringer i reglene om kommunikasjonskontroll, teknisk sporing, postkontroll, postbeslag og innhenting av trafikkdata. Utvalget finner også at det på strenge vilkår bør åpnes for skjult fjernsynsovervåking på privat sted, unntatt i privat bolig.

Dataavlesing innebærer, etter utvalgets oppfatning, å skaffe seg tilgang til opplysninger i et elektronisk datasystem ved hjelp av dataprogrammer eller på annen måte. Det foreslås at politiet gis adgang til å bruke dataavlesing for å muliggjøre kommunikasjonsavlytting og i forbindelse med hemmelig ransaking, slik at kriminelles bruk av kryptering mv. ikke vil kunne hindre politiet i å få tilgang til informasjon som det ellers ville ha hatt tilgang til ved bruk av disse metodene.

Utvalgets flertall foreslår å oppheve begrensningene i adgangen til å bruke overskuddsinformasjon innhentet på lovlig måte ved bruk av kommunikasjonskontroll og romavlytting som bevis, men mindre særlige grunner tilsier at informasjonen ikke bør tillates ført som bevis. Et mindretall foreslår å innføre større begrensninger i denne adgangen enn det som gjelder i dag.

På bakgrunn av praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen om journalisters rett til kildevern foreslår utvalget at det oppstilles begrensninger i adgangen til å avlytte telefoner eller lokaler som brukes av journalister, og til å bruke opplysninger fra slike opptak som bevis.

Utvalget har foretatt en helhetlig gjennomgang av reglene om mistenktes/tiltaltes rett til innsyn i dokumentene i saken mot ham, og foreslår vesentlige endringer både for å bedre vedkommendes rettssikkerhet og politiets mulighet til å beskytte informasjon av hensyn til andre involverte og til etterforskningen av straffbare forhold, herunder politiets bruk av informanter.

Utvalget foreslår også å lovfeste en generell taushetsplikt for advokater og andre som utfører tjeneste eller arbeid for et advokatkontor, om opplysninger om noens personlige forhold og bedriftshemmeligheter som de får kjennskap til i straffesaker. Regelen er ikke ment å begrense forsvarerens mulighet til å ivareta forsvaret av klienten.

Utredningen ligger for tiden til gjennomgåelse i departementet. Det kan bli aktuelt å supplere utredningen med et høringsnotat før den sendes på høring.

3. Endringer i påtaleinstruksen – styrking av fornærmede og etterlattes rettigheter

I statsråd 25. september 2009 ble det i påtaleinstruksen vedtatt endringer for å styrke fornærmede og etterlattes rettigheter under behandlingen av alvorlige straffesaker.

Endringene i forskrift 28. juni 1985 nr. 1679 om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen) innebærer i alvorlige straffesaker blant annet at fornærmede og etterlatte har rett til å få en egen kontaktperson i politiet under etterforskningen, at de kan utpeke en stedfortreder som kan motta informasjon fra politiet og påtalemyndigheten på deres vegne, og at det i saker om alvorlige integritetskrenkelser gis rett til å få en samtale med aktor før hovedforhandlingen.

Varslingen fra politiet og påtalemyndigheten til fornærmede under etterforskningen blir videre utvidet alle fornærmede med bistandsadvokat og etterlatte gis rett til varsel om varetektsfengsling og løslatelse fra varetekt.

Endringene trådte i kraft 1. november 2009.