Avgjørelser fra tredje kvartal 2009

Straffeprosessloven § 391 nr. 3 (nye omstendigheter eller nytt bevis)

1 Avgjørelse 25.6.2009 (2008 0079) – legemsbeskadigelse – tilregnelighet

En 30 år gammel mann ble i 2004 dømt i tingretten for legemsbeskadigelse. I ettertid har han fått diagnosen paranoid psykose (vrangforestillingslidelse).

I mai 2008 begjærte domfelte gjenåpning under henvisning til at han kan ha vært utilregnelig på gjerningstidspunktet. Kommisjonen oppnevnte to sakkyndige for å vurdere om domfelte kan ha vært strafferettslig utilregnelig på handlingstiden for det forholdet han ble dømt for i 2004.

De sakkyndige konkluderte med at det er overveiende sannsynlig at domfelte var psykotisk på handlingstiden i en grad som tilsier at han var strafferettslig utileregnelig.

Etter kommisjonens vurdering var de sakkyndiges erklæring en ny omstendighet som ga grunnlag for gjenåpning etter straffeprosessloven § 391 nr. 3. Det ble også vist til at voldsutøvelsen så ut til å ha vært motivert av domfeltes forestillinger om forfølgelse.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.

2 Avgjørelse 20.8.2009 (2008 0102) – organisert kriminalitet – frifinnende dom mot andre i samme sakskompleks

En 49 år gammel mann ble, sammen med fem andre tiltalte, dømt i tingretten i 2006 for innførsel og omsetning av betydelige mengder øl. Samtlige ble dømt for overtredelse av straffeloven § 60 a – for å ha opptrådt i en organisert kriminell gruppe. Domfelte erklærte en begrenset anke til lagmannsretten, men han anket ikke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. De øvrige domfelte anket over blant annet bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Iretteføringen for domfelte og de øvrige fem meddømte skilte derved lag, idet domfelte, som nevnt, ikke anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet.

Lagmannsretten henviste domfeltes anke til ankebehandling. Lagmannsretten kom til at ingen del av anken kunne lede frem og forkastet denne. Lagmannsrettens dom ble anket til Høyesterett, men kjæremålsutvalget traff vedtak om ikke å fremme anken. Domfelte begjærte senere omgjøring av kjæremålsutvalgets avgjørelse, men begjæringen ble ikke tatt til følge.

Etter rettsbehandlinger for de øvrige fem, ble resultatet for disse at straffeloven § 60 a ikke fikk anvendelse.

Kommisjonen konstaterte at domfelte derved stod alene tilbake med en domfellelse etter straffeloven § 60 a. Dette var et forhold som ikke hadde vært påberopt som grunnlag for bevisanke fra hans side, og kunne for øvrig heller ikke vært påberopt på det tidspunktet da hans anke ble fremsatt. Etter kommisjonens vurdering representerte dette en «ny omstendighet» i henhold til straffeprosessloven § 391 nr. 3. Hva Høyesteretts kjæremålsutvalg, på et senere tidspunkt ev. måtte ha sett av svakheter i lovanvendelsen, var det derfor ikke nødvendig å gå nærmere inn i. Under enhver omstendighet ble det bemerket generelt at Høyesterett ikke tar konkret stilling til bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet.

Spørsmålet for kommisjonen var så om en slik ny omstendighet «synes egnet til å føre til frifinnelse eller avvisning eller til anvendelse av en mildere strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge». Kommisjonen bemerket at straffeloven § 60 a – om organisert kriminell gruppe – behandles som en del av skyldspørsmålet, og påpekte at domfelte var den eneste i sakskomplekset som stod igjen som domfelt etter bestemmelsen. Etter kommisjonens vurdering fremsto det som en rimelig mulighet at domfelte ville ha blitt frifunnet for overtredelse av straffeloven § 60 a, dersom det endelige utfallet i sakene mot hans medtiltalte hadde vært kjent da saken hans ble pådømt. Saken ble derfor gjenåpnet etter straffeprosessloven § 391 nr. 3, for så vidt gjaldt domfellelsen etter straffeloven § 60 a.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.

3 Avgjørelse 20.8.2009 (2008 0070) – ankenektelse uten begrunnelse – Dissens

Anke over tingrettens dom ble av lagmannsretten nektet fremmet med henvisning til at anken klart ikke ville føre frem, jf. straffeprosessloven § 321 annet ledd. Begjæring om gjenåpning fremmet med bakgrunn i at lagmannsrettens saksbehandling var i strid med FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 14 nr. 5 som følge av Menneskerettskomiteens avgjørelse 17. juli 2008 og Høyesteretts storkammeravgjørelse 19. desember 2008. Det ble anført at lagmannsrettens beslutning skulle vært begrunnet og at denne saksbehandlingsfeilen ga grunnlag for gjenåpning.

Gjenopptakelseskommisjonens flertall fant at det var et brudd på SP artikkel 14 nr. 5 at lagmannsrettens beslutning ikke var begrunnet, men at dette ikke åpnet for en generell adgang til gjenåpning etter straffeprosessloven § 392 første ledd. Det må i hver enkelt sak foretas en konkret vurdering om det er grunnlag for gjenåpning, og det avgjørende vil være om det kan anses støtende at lagmannsrettens beslutning blir stående. Begjæringen ble ikke tatt til følge.

Kommisjonens avgjørelse er tilgjengelig for nedlasting: www.gjenopptakelse.no.