I Bokanmeldelse

Kjell V. Andorsen: Rettsvillvarelse. Fagbokforlaget (2005). 402 sider

Anmeldt av sorenskriver Stein Husby

Rettsvillfarelse er et av de klassiske tema i strafferettens ansvarslære. Allerede i 1905 behandlet Jon Skeie emnet i en prøveforelesning for den juridiske doktorgrad. Hans synspunkter ble senere utdypet i artikkelsamlingen Afhandlinger om forskjellige retsspørsmaal (1913) side 71–205. Forarbeidene til straffeloven av 1902 er uklare når det gjelder strl. § 57, som er en blandet regel som gir hjemmel så vel for frifinnelse som for straffnedsettelse.

Loven gir imidlertid ingen anvisning på når frifinnelse skal skje. Straffelovskommissionen av 1885 formulerte seg slik at den kunne oppfattes som tilhenger av den såkalte unnskyldningsteori. I utkastet fra Straffelovskommissionen fra 1896 ble det uttalt at det ikke var mulig i loven å gi alminnelige regler til sondering mellom tilfellene, og at det praktiske liv var best tjent med en regel som ble oppstilt i § 57 med en skjønnsmessig adgang til en ubegrenset straffnedsettelse. Loven ga ikke noen nærmere anvisning på hvordan domstolen kunne utøve den valgrett som lå i bestemmelsen.

Francis Hagerup (Strafferetten, alminnelig del 1911 side 324) var tilhenger av den såkalte forsettsteorien, og de første årene etter lovens ikrafttreden synes praksis å ha fulgt Hagerup. Skeie gikk imidlertid sterkt i rette med Hagerup, og pekte på at lovgiver ikke hadde villet gi domstolene frihet til vilkårlig å velge mellom å frifinne, nedsette straffen eller helt se bort fra rettsvillfarelsen. Skeie tok til ordet for at som betingelse for straff, måtte det hos gjerningsmannen kreves skyld med hensyn til rettsnormen. Etter Skeies oppfatning var det tilstrekkelig å godtgjøre at gjerningsmannen kunne og burde ha kjent straffebudet, jf. Skeie l.c. side 193–199. Ved avgjørelsen i Rt. 1918 s. 210 fikk Skeies oppfatning tilslutning i Høyesterett. I en ny avgjørelse samme år (Rt. 1918 II s. 282, særlig s. 284), fremholdt justitiarius Thinn at strl. § 57 inneholdt en forutsetning om at rettsvillfarelse kan være straffutlukkende eller skyldutlukkende. Han pekte imidlertid på at når og i hvilken utstrekning dette er tilfelle, sies det intet om i bestemmelsen. Thinn pekte videre på at noen diskresjonær myndighet til etter omstendighetene å la rettsvillfarelsen virke eller ikke virke frifinnende, tillegger loven ikke domstolene. Thinn tok avstand fra unnskyldningsteorien, og bygde på skyldteorien. Etter 1918 har således gjeldende rett i Norge vært basert på skyldteorien, og dette har også senere fått tilslutning fra Andenæs.

I sin doktoravhandling fra 1956 om rettsvillfarelse formulerte svensken Hans Thornstedt problemstillingen som følger:

Bør det som vilkår for straff gjelde at gjerningsmannen kjente til eller burde kjent til at handlingen var rettstridig; dvs. ikke tillatt?

Dr. juris Kjell V. Andorsen – som i 1999 disputerte i Oslo som den første med en ren strafferettslig avhandling siden Andenæs’ disputas i 1943 om Straffbar unnlatelse – har nå levert en ny, stor avhandling, som etter min subjektive oppfatning faktisk er enda bedre enn hans doktoravhandling, som han den gang mottok stor anerkjennelse for av bedømmelseskomiteen.

Andorsen hadde før han begynte som universitetsstipendiat i 1993, en solid praktisk erfaring, bl.a. som hjelpedommer, politiembetsmann og som forsvarer. Dette var et meget godt fundament for hans senere forskning.

Et særpreg ved Andorsens store avhandlinger er hans store innsikt i tysk rett. Det må allerede innledningsvis presiseres at man står overfor et lærd verk, som ikke alltid er like lett tilgjengelig for leseren.

Kort oppsummert kan det sies følgende:

Bokens kap. 1–2 om rettsvillfarelse og ansvarsgrunnlag inneholder en fremstilling av de ulike teorier om rettsvillfarelse, herunder skyldteorien og norsk rett, straffansvarsideologi og systematikk, kriminalpolitiske overveielser og reformspørsmål. Han avlegger den nye Straffeloven av 20. mai 2005 en visitt, se side 120–122. Kapittel 1–2 må sies å være av utpreget teoretisk karakter. Deretter er det praktikeren Andorsen som slippes løs i kap. 3 om ulike typer tilfeller (side 132–274) – for øvrig et meget grundig og opplysende kapittel. Her kommenteres den foreliggende rettspraksis, knyttet opp til typetilfeller, med skjønnsomme vurderinger. Kap. 4 omhandler uegentlig rettsvillfarelse – et emne som Andorsen for øvrig i sin periode som advokat behandlet i en artikkel i 1990 i Festskrift til Anders Bratholm. I dette kapitelet – fra side 278–389 – er han tilbake i den teoretiske, vitenskapelige verden.

I en bokanmeldelse i 1956 uttalte høyesterettsadvokat Alf Nordhus vedrørende førsteutgaven av Andenæs’ Alminnelig strafferett at den burde «bli folkelesning». Dette er neppe situasjonen vedrørende den foreliggende bok. Den treffende karakteristikk vil imidlertid være at det dreier seg om en akademisk avhandling på et høyt nivå – en avhandling som bør inngå i et hvert juridisk bibliotek på universitet, domstoler, påtalemyndighet og hos advokater som driver med strafferettspleie. Andorsen har med denne solide avhandling befestet sin stilling som den helt ledende i faget ved Universitet i Oslo.

II Bokomtaler

Andersen, Lola: Retten til dokumentinnsyn. Med særlig vekt på straffeprosessloven § 242a. Fagbokforlaget 2006. 160 s. ISBN: 82–450–0399–9

Fra bokens vaskeseddel:

«Retten til dokumentinnsyn gir en fremstilling av straffeprosesslovens og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens regler om dokumentinnsyn. Reglene har vært gjenstand for stor oppmerksomhet i domstolene de siste årene, og boken vil være av interesse for alle som arbeider med strafferett og straffeprosess.

Det er innsynsretten for den straffesaken retter seg mot og forsvareren som behandles. Fremstillingen knyttes opp mot de ulike stadier av straffesaken, fra etterforskningsstadiet og frem til etter at saken er avsluttet. Det vises til hvilke forskjeller det er mellom de ulike stadier, både i forhold til hvilke hensyn som gjør seg gjeldende og hvordan innsynsretten er regulert.

Sentralt i boken er redegjørelsen for hvilke begrensninger og unntak innsynsretten undergis. Det legges særlig vekt på unntakene som følger av straffeprosessloven §§ 242a flg. Bestemmelsene kom inn ved lov av 9. mai 2003 nr. 30, etter den såkalte Heroinsaken (Rt 2002.1049).»

Robberstad, Anne: Rettskraft. Fagbokforlaget 2006. 317 s. ISBN: 82–450–0257–7

Fra bokens vaskeseddel:

«Hva slags kraft er rettskraft? Kan partene avtale at en avgjørelse skal ha virkning som rettskraftig dom? Og har avgjørelser fra EFTA-domstolen og Menneskerettsdomstolen rettskraft i Norge? Dette er blant spørsmålene som behandles i boken, som er en systematisk fremstilling av de norske rettskraftreglene i tvistemålsloven og den nye tvisteloven.

Dommer avgjør de krav som er reist og stenger for ny sak om samme krav. Men hvordan skal vi kunne si om to krav er like eller forskjellige? Og i hvilke tilfelle får dommen virkning for andre enn de opprinnelige partene? Disse spørsmål om rettskraftens ’objektive’ og ’subjektive’ side utgjør det sentrale innhold i rettskraftlæren. Til bruk for praktikere gis kasuistikk over rettsavgjørelser om rettskraft på ulike retts- og livsområder. Hovedvekten er lagt på rettskraft i sivile saker, med et eget kapittel om straffesaker. Boken kan brukes som håndbok for advokater og dommere, og alle andre som vil vite det nærmere innhold i rettskraftreglene.

Boken gir den grundigste behandling av emnet siden Torstein Eckhoffs Rettskraft i 1945. Den omfatter høyesterettspraksis de siste seksti årene, spesielt fra 1990- og 2000-tallet.

Anne Robberstad er professorstipendiat ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Hun ble dr.juris i 1999, og har tidligere utgitt Bistandsadvokaten og Mellom tvekamp og inkvisisjon. Hun har lang erfaring som advokat i sivile saker og for ofre i straffesaker, og underviser i sivilprosess ved Det juridiske fakultet i Oslo.»

Bondeson, Ulla V. (red.): Law & morality København: Thomson 2006. 352 s. ISBN: 978–87–619–1347–0 (h.), 87–619–1347–2 (h.)

Fra bokens vaskeseddel:

«The relationship between law and morality has been widely discussed in recent years. The anthology represents different theories about law and morality and explores them in a current and practical context. The authors seek to examine the key issues: Does morality influence the wording of the law? And does the law change our morality? The anthology is an interdisciplinary piece of work, which covers different subjects such as legal philosophy, sociology of law, legal history, political and religious science, and criminology. The anthology consists of the following contributions:

  • Theories of Law and Morality

  • Legal Rules and Moral Principles

  • Law and Society in Transition-Toward Responsive Law

  • Communitarian Justice

  • Human Rights and Self-government for Indigenous Peoples

  • Contemporary Russian Corruption

  • Phases of Co-operation, Shades of Guilt: Coping with the Tangled Web of Collaboration in Post-war Denmark

The anthology is aimed at court employees, legislators, community debaters, and researchers and students doing social studies. However, as the book is written in a very straightforward language it is aimed at all people who are interested in the field of tension between morality and law.

The contributors are experts in their individual fields and mainly represent the Scandinavian countries.

Professor in criminology at the University of Copenhagen Ulla V. Bondeson is editor of the anthology and author of the opening theory chapters.»

Colin Nicholls QC, Tim Daniel, Martin Polaine, and John Hatchard: Corruption and Misuse of Public Office Oxford University Press 2006. 178 s. ISBN-10: 0–19–927 458–4, ISBN-13: 978–0–19–927 458–1

Fra bokens vaskeseddel:

«The law and practice relating to corruption and the misuse of public office is of considerable topical interest. The legislation in this area has developed over recent years, with the implementation of statutes such as the Anti-Terrorism, Crime and Security Act 2001 and the Proceeds of Crime Act 2002. These key pieces of legislation extend UK jurisdiction to corruption offences committed abroad by UK nationals and incorporated bodies, and strengthen the mechanisms to recover assets and wealth obtained as a result of unlawful activity.

This book provides a comprehensive and detailed analysis of the law relating to corruption as it has been shaped over recent years. Written by leading practitioners with extensive experience of handling both the civil and criminal aspects of corruption cases, the book provides a clear exposition of the current law. It examines the legal and practical issues relating to the investigation and prosecution of corruption cases and includes specialist coverage of issues such as whistleblowing, and the recovery and repatriation of assets.

Corruption cases often span jurisdictions. This book enables practitioners to handle any aspect of a corruption case by providing them with detailed analysis of the international efforts to combat corruption, and the legal developments taking place in key jurisdictions and regions covered by UN, EU, OECD, and Commonwealth initiatives.»

III Konferanser

International Bar Assosiation – 9th Transnational Crime Conference. New trends in international criminal justice

15–17 June 2006, Hotel Villa Real, Madrid

ERA (Academy of European Law) – Restorative Justice. Curent practice and new developments

26–28 June 2006, Wien

ECCE2006 – e-crime and computer evidence 2006

September 13–15 2006 Dakota, Nottingham, Storbritannia