1 Ikraftsettelser

1.1 Opphevelse av løsgjengerloven § 11

Ved lov 21. desember 2005 nr. 131 ble løsgjengerloven opphevet. Lovendringen er tidligere omtalt i Tidsskrift for strafferett nr. 1/06 og nr. 4/05. Loven trådte i kraft 1. januar 2006, med unntak for opphevingen av løsgjengerloven § 11 om straff for tigging. Ikraftsettelsen av denne bestemmelsen ble utsatt for å vurdere behovet for en spesifisert hjemmel for bortvisning av tiggere som forstyrrer ro og orden eller tigging som er truende eller kvalifisert plagsom.

Ved kgl. res. 7. april 2006 nr. 409 ble det fastsatt at opphevingen av løsgjengerloven § 11 trer i kraft 1. juli 2006.

2 Odelstingsproposisjoner til behandling i Stortinget

2.1 Straff for å utnytte eller forlede noen til tigging

Justisdepartementet fremmet 31. mars 2006 Ot.prp. nr. 50 (2005–2006) Om lov om endringer i straffeloven 1902 (straff for å utnytte eller forlede noen til tigging mv.).

Departementet foreslår å endre straffeloven § 224 om menneskehandel, slik at det å utnytte eller forlede noen til tigging uttrykkelig rammes av bestemmelsen. I tillegg foreslår departementet at uaktsom villfarelse om alder ikke skal utelukke straffskyld etter § 224 tredje ledd. En konsekvens av å endre straffeloven § 224 tredje ledd, er at et tilsvarende aktsomhetskrav tas inn i straffeloven § 224 fjerde ledd.

På bakgrunn av høringen vurderte departementet også om det skulle foreslås en snever utvidelse av hjemmelsgrunnlaget for politivedtekter i politiloven § 14 nr. 1, slik at de kommunene som ønsker det, gis adgang til å fastsette politivedtekter om bortvisning av personer som «i betydelig grad forstyrrer omgivelsene». Departementet kom imidlertid til at det bør dokumenteres at det er et behov for en slik endring før den foreslås. Departementet vil vurdere spørsmålet på nytt når de nye reglene har fått virke en stund.

2.2 Gjennomføring av FN-konvensjonen mot korrupsjon

Justisdepartementet fremmet 7. april 2006 St.prp. nr. 49 (2005–2006) Om samtykke til ratifikasjon av FN-konvensjonen mot korrupsjon av 31. oktober 2003.

For å muliggjøre ratifikasjon og for å bidra til mer effektiv strafforfølging av hvitvasking og til bedre internasjonalt samarbeid om inndragning av utbytte fra straffbare handlinger, fremmet departementet samme dag Ot.prp. nr. 53 (2005–2006) Om lov om endringer i straffeloven 1902 og utleveringsloven (gjennomføring av FN-konvensjonen mot korrupsjon).

Departementet foreslår å føye til et nytt annet ledd i straffeloven § 317, slik at bestemmelsen uttrykkelig rammer det å hvitvaske utbytte fra en straffbar handling man selv har begått. I tillegg foreslår departementet en ny § 318 i straffeloven som kriminaliserer det å inngå forbund om å begå heleri eller hvitvasking. Forslaget til endring i utleveringsloven gjør det mulig å etterkomme en anmodning fra en annen stat om å fryse eller beslaglegge midler med sikte på inndragning, selv om staten som anmoder ikke selv har truffet noen beslutning om å fryse eller beslaglegge midlene.

2.3 Endringer i reglene om gjenopptakelseskommisjonen

Justisdepartementet fremmet 7. april 2006 Ot.prp. nr. 54 (2005–2006) Om lov om endringar i straffeprosesslova m.m. (sakshandsaminga i Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker m.m.).

Proposisjonen bygger på Justisdepartementets høringsnotat 3. november 2005 om endringer i reglene om gjenopptakelseskommisjonen, som er omtalt i Tidsskrift for strafferett nr. 4/2005. I tillegg foreslås enkelte andre endringer i straffeprosessloven og straffeloven.

Departementet foreslår at straffeprosessloven får regler om i hvilke tilfeller den som har begjært gjenopptakelse av en straffesak, skal ha adgang til å trekke begjæringen tilbake etter at kommisjonen har tatt den til følge. Forslaget går ut på at den som har begjært gjenopptakelse kan ta kravet tilbake inntil hovedforhandlingen under den nye behandlingen har begynt og – når motparten samtykker – inntil hovedforhandlingen er avsluttet. En begjæring om gjenopptakelse fra påtalemyndigheten til gunst for domfelte skal likevel ikke kunne trekkes tilbake uten samtykke fra den domfelte etter at kommisjonen har besluttet gjenopptakelse og den domfelte er underrettet om vedtaket. Ved tilbakekall i samsvar med disse reglene, skal saken avsluttes ved at den domstolen som skulle behandle saken, hever saken. Dersom saken ikke har kommet frem til denne domstolen, blir saken avsluttet ved at kommisjonen omgjør vedtaket om gjenopptakelse.

Videre inneholder proposisjonen et forslag som vil gi kommisjonen anledning til å nekte den domfelte og forsvareren innsyn i opplysninger ut over det som følger av dagens regler. Forslaget går ut på at kommisjonen kan nekte innsyn i opplysninger når det er strengt nødvendig for å unngå fare for en alvorlig forbrytelse mot liv, helse eller frihet. Før kommisjonen fatter et slikt vedtak, skal den innhente uttalelse om trusselen fra politiet. I proposisjonen er det uttalt at spørsmålet om hvilke regler en bør ha om anledningen til å nekte innsyn, vil bli vurdert i en større sammenheng i løpet av få år, slik at forslaget her er av midlertidig karakter.

I proposisjonen foreslår departementet også å lovfeste at kommisjonens salæravgjørelser er endelige, det vil si at de ikke kan klages inn for andre forvaltningsorgan eller for domstolene. Det foreslås videre at kommisjonen skal kunne oppnevne bistandsadvokat for den fornærmede i saken. Departementet foreslår dessuten en endring i reglene om begrunnelse av kommisjonens avgjørelser etter straffeprosessloven § 397 tredje ledd første punktum, og en regel om at det kan skrives ut politiattest for lederen, nestlederen, medlemmene og de ansatte i kommisjonen og for andre som gjør arbeid eller tjeneste i saker for kommisjonen.

Forslagene til endring i straffeloven gjelder i hovedsak § 132 a og går ut på at både den som har krevd gjenopptakelse av en straffesak, som har gitt forklaring til kommisjonen eller som arbeider eller gjør tjeneste for kommisjonen skal regnes som en aktør i rettsvesenet, og således nyte godt av vernet etter dette straffebudet. Videre foreslår departementet at ikke bare den som har reist søksmål i en sivil sak, men enhver som er part i en sivil sak, skal ses som en aktør i rettsvesenet. Departementet foreslår også en henvisning i straffeloven § 408 andre ledd til straffeloven § 398 blir fjernet. Forslaget er en konsekvens av at § 398 er opphevet.

Endelig har proposisjonen forslag om en forskriftshjemmel i straffeprosessloven § 102, knyttet til regelen om at påtalemyndigheten kan oppnevne forsvarer (ikke i kraft).

3 Saker på høring

3.1 Fornærmedeutvalgets utredning – NOU 2006: 10

Ved kgl. res. 2. juli 2004 ble det oppnevnt et utvalg som skulle utrede styrking av fornærmedes og pårørendes straffeprosessuelle stilling. Utvalget leverte 8. mai 2006 sin utredning, NOU 2006: 10 Fornærmede i straffeprosessen – nytt perspektiv og nye rettigheter. Utredningens sammendragskapittel er trykket i denne utgaven av TfS.

Utvalget mener tiden er inne til å se fornærmedes stilling i et videre perspektiv og til å gi fornærmede økte straffeprosessuelle rettigheter. Utvalget foreslår en rekke lov- og forskriftsendringer for å styrke fornærmedes straffeprosessuelle stilling. Også etterlatte etter personer som har omkommet som følge av en straffbar handling, har behov for økte rettigheter, og utvalget foreslår regelendringer for å ivareta dette. Utredningen er i det vesentlige enstemmig.

Utredningen ble sendt på høring i begynnelsen av mai med frist 15. september 2006.

3.2 Lov om DNA-register til bruk i strafferettspleien

DNA-utvalget ble oppnevnt 2. juli 2004 for å vurdere om det er behov for endre dagens regler om registrering og søk etter DNA-profiler i det sentrale DNA-registeret. Utvalget skulle blant annet vurdere om adgangen til å registrere DNA-profiler bør utvides, samt om reglene om søk i registeret bør endres. Videre ble utvalget bedt om å vurdere spørsmålet om oppbevaring av analyseresultat og biologisk materiale og om det er behov for å utvide adgangen til å innhente DNA-prøver slik at den blir den samme som for fingeravtrykk.

Utvalget leverte sin utredning 23. november 2005. Innholdet i utredningen ble omtalt i Tidsskrift for strafferett nr. 4/2005.

Utredningen ble sendt på høring i begynnelsen av mars 2006 med frist 1. juni.