Formålet med seksjonen er å gi en relativt kortfattet oversikt over lovendringer på strafferettens og straffeprosessens område, slik at praktikere og andre kan skaffe seg et overblikk over de seneste lovendringene. Hovedvekten er lagt på lovendringer som nylig er vedtatt eller satt i kraft, men i den grad plassen tillater vil det også bli gjort rede for lovgivningsinitiativ på et tidligere stadium, for eksempel i form av utredningsarbeid. Seksjonen tar sikte på å gi en mest mulig objektiv gjengivelse av hovedinnholdet i lovendringene slik de er fremlagt i proposisjoner eller vedtatt av Stortinget.

1 Ikraftsettelser

1.1 Lovtiltak mot datakriminalitet

Lov 8. april 2005 nr. 16 om endringer i straffeloven og straffeprosessloven og om samtykke til ratifikasjon av Europarådets konvensjon 8. november 2001 om bekjempelse av kriminalitet som knytter seg til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (lovtiltak mot datakriminalitet), ble satt i kraft 8. april 2005.1

Lovvedtaket følger i hovedsak departementets forslag i Ot.prp. nr. 40 (2004-2005) som ble omtalt i Tidsskrift for Strafferett nr. 1/2005, men skiller seg fra dette på to punkter.

Straffeloven § 145 annet ledd er endret slik at brudd på beskyttelse ikke lenger er et vilkår for å straffe den som ellers uberettiget skaffer seg adgang til data eller programutrustning som er lagret eller som overføres ved elektroniske eller andre tekniske hjelpemidler. Departementet hadde ikke foreslått å fjerne beskyttelsesvilkåret under henvisning til at det er behov for å utrede om data i dag generelt har et for svakt strafferettslig vern sammenlignet med fysiske gjenstander, og at det ville være en fordel om fjerning av beskyttelsesvilkåret i straffeloven § 145 annet ledd ble vurdert i en slik bredere sammenheng.

Departementets forslag om å kriminalisere det å fremstille, anskaffe, besitte eller gjøre tilgjengelig for andre, dataprogrammer eller andre innretninger som er særlig egnet til å begå straffbare handlinger som retter seg mot data eller datasystemer, ble ikke vedtatt. Forslaget ville for eksempel ha rammet besittelse av datavirus og hackerverktøy. Justiskomiteen mente at en slik bestemmelse ville gå for langt i å kriminalisere forberedelseshandlinger og at Norge burde benytte seg av konvensjonens reservasjonsmulighet på dette punktet. Komiteen var derimot enig i forslaget til ny § 1456 i straffeloven om kriminalisering av uberettiget spredning av passord eller andre tilgangsdata i ny § 145 b i straffeloven.

Lovens forarbeider er Ot.prp. nr. 40, Innst. O. nr. 53 og Besl. O. nr. 48 (2004-2005). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 4. og 17. mars 2005.

1.2 Utvidet fremstillingsfrist for varetektsfengsling mv.

Ved lov 28. juni 2002 nr. 55 om endringer i straffeprosessloven mv. (hurtigere straffesaksbehandling, varetektsfengsling i isolasjon mv.), ble det vedtatt endringer i reglene om varetektsfengsling som ikke ble satt i kraft sammen med resten av loven 1. oktober 2002. Dette gjaldt endringer i strpl. § 98, § 102 første ledd annet punktum, § 103 annet ledd første punktum og § 183 første ledd om henholdsvis rett til forsvarer ved pågripelse, påtalemyndighetens mulighet til å oppnevne forsvarer, oppnevning av annen enn en fast forsvarer og utvidet fremstillingsfrist for varetektsfengsling. Lovendringene er nærmere omtalt i Tidsskrift for Strafferett nr. 2/2002. Ikraftsettelse har blant annet avventet utarbeidelse av forskrift om politiarrest. Det tas nå sikte på ikraftsettelse i løpet av høsten 2005.

2 Odelstingsproposisjoner til behandling i Stortinget

2.1 Nye politimetoder

Justisdepartementet fremmet 18. mars 2005 Ot.prp. nr. 60 (2004-2005) om lov om endringer i straffeprosessloven og politiloven (romavlytting og bruk av tvangsmidler for å forhindre alvorlig kriminalitet). Proposisjonen ligger til behandling i justiskomiteen.

I proposisjonen foreslår departementet å gi politiet tilgang til to nye etterforskningsmetoder, i tillegg til å utvide anvendelsesområdet for dagens metoder.

Av departementets forslag til nye etterforskningsmetoder er forslaget om romavlytting viktigst. Departementet foreslår at domstolene på strenge vilkår skal kunne tillate romavlytting som ledd i etterforskingen av terrorhandlinger (straffeloven § 147 a første og annet ledd) og de alvorligste formene for organisert kriminalitet og motarbeiding av rettsvesenet. I dag har politiet ikke anledning til å romavlytte med mindre det foreligger en nødrettssituasjon.

Den andre nye metoden departementet foreslår, er identifisering av mobiltelefoner og andre kommunikasjonsanlegg ved hjelp av teknisk utstyr. Etter gjeldende rett er politiet avskåret fra å iverksette kommunikasjonsavlytting hvis det ikke kjenner identiteten på telefonen som ønskes avlyttet. Forslaget vil gjøre det vanskeligere for personer å unngå avlytting for eksempel ved å bruke stjålne eller uregistrerte telefoner.

Departementet foreslår også å utvide anvendelsesområdet for dagens etterforskningsmetoder for å bedre politiets muligheter til å gripe inn før en alvorlig straffbar handling blir begått, med sikte på å forhindre at den blir gjennomført. Bruken av tvangsmidler skal imidlertid fortsatt være betinget av at vilkårene for å iverksette etterforsking er oppfylt. Forslaget gir altså ikke politiet, med ett unntak for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), adgang til å benytte tvangsmidler i rent forebyggende øyemed.

I dag kan de viktigste straffeprosessuelle tvangsmidlene bare tas i bruk når det foreligger skjellig grunn til å mistenke noen for å ha begått en straffbar handling. Departementet foreslår at tvangsmidler også skal kunne brukes dersom det er grunn til å tro at noen kommer til å begå en alvorlig handling. Som i dag skal tvangsmidler imidlertid bare kunne brukes i etterforskning, og dette vil bidra til å sikre et minimum av tilknytning mellom den personen som metodebruken vil rette seg mot og en allerede begått straffbar handling.

Den utvidede bruken av tvangsmidler er begrenset til tilfeller der det er grunn til å tro at noen kommer til å begå en terrorhandling, drap for å motarbeide rettsvesenet eller drap, grovt ran eller særlig grov narkotikaforbrytelse som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe.

Departementet foreslår i tillegg at PST i enkelte tilfeller skal kunne benytte tvangsmidler utenfor etterforsking, i rent forebyggende øyemed. Dette skal bare kunne skje for å undersøke om noen forbereder terrorhandlinger, ulovlig etterretningsvirksomhet, eller voldshandlinger eller trusler rettet mot blant annet representanter for Kongehuset, Stortinget, Høyesterett eller Regjeringen. Utenfor disse tilfellene vil også PSTs anvendelse av tvangsmidler være betinget av at det er grunnlag for å iverksette etterforsking og det i tillegg er grunn til å tro at noen kommer til å begå en av de alvorligste straffbare handlingene som PST har i oppgave å forhindre.

2.2 Ny tvistemålslov

Justisdepartementet fremmet 4. mars 2005 Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) Om lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Proposisjonen ligger til behandling i justiskomiteen.

Forslaget medfører behov for enkelte harmoniseringsendringer i straffeprosessloven, blant annet for å oppnå ensartet begrepsbruk. Endringer i straffeprosessloven vil bli sendt på høring og fulgt opp i en egen ikraftsettelsesproposisjon, sammen med endringer i annen lovgivning.