Denne seksjonen skal gi en oversikt over det som er utgitt av litteratur innen strafferett og straffeprosess. I tillegg til dette vil seksjonen inneholde noe om den forskning som foregår på området strafferett/prosess. Formålet er å gi leseren en oversikt over hva som finnes av nyere litteratur på fagfeltet, samt at leserne skal kunne holde seg à jour med nye utgaver etc. som kommer ut. I tillegg vil vi forsøke å tilgjengeliggjøre den forskning som foreligger og som kan være vanskelig tilgjengelig for de som ikke har førstehånds kjennskap til denne.

Vi innleder denne seksjonen med en bokanmeldelse der riksadvokat Tor-Aksel Busch anmelder En passende mengde kriminalitet av Nils Christie.

I Bokanmeldelse

Nils Christie: En passende mengde kriminalitet, Universitetsforlaget 2004, 160 sider

Anmeldt av Tor-Aksel Busch

Tor-Aksel Busch har juridisk embetseksamen fra 1974. Han ble utnevnt til assisterende riksadvokat i 1987. Fra 1981 til august 1987 var han statsadvokat ved Eidsivating statsadvokatembeter. I tidsrommet 1976 til 1981 var han ansatt ved Oslo politikammer. Med permisjon fra politikammeret var han i perioden april 1979 til januar 1981 dommerfullmektig. Busch tiltrådte sin stilling som riksadvokat i 1997.

Professor Nils Christies milde røst har vært blant de toneangivende i vår hjemlige, kriminalpolitiske debatt i decennium etter decennium. Viktige og fundamentale spørsmål som straffens grunnlag, dens rolle og betydning er debattert og forklart, igjen og igjen. Hans hovedoppmerksomhet har gjerne vært begrensningene, og i tider med mer satsning – og formentlig tro på – repressive tiltak er røster med avvikende, modererende syn viktige. Flertallsekkoer vil det alltid være nok av. I tider med moralsk indignasjon – gjerne utløst av gruoppvekkende enkeltsaker – kan vi fort gripe til straff, og dens lengde, som adekvate og effektive tiltak. Nils Christie ser det åpenbart som sin oppgave å stille kritiske spørsmål til våre formodninger og antagelser om virkninger. Også det er viktig. Hans grunntanke i den virkelige verden er neppe abolisjon av straffen. Like fullt, de som har hørt hans panegyriske foredrag, f.eks. om konfliktrådsmegling i Albania, eller hans avsky for høye fangetall, særlig i USA, kan lure. Når mange roper på ny straffelov, spør Christie hvorfor det? Vår lov er fra 1902 og den fungerer ganske godt. Når embetsmenn kritiseres for manglende handlekraft; de skynder seg for langsomt, er det nettopp kriminologen Nils Christie som rykker ut til forsvar. Hans understreker viktigheten av refleksjon og ettertanke, verdien av nedarvede embetsmannstradisjoner.

Straffen er et problem og en nødvendighet. I dette perspektiv har boken krav på å bli vurdert. Ved lesning går tankene raskt tilbake til 1994. 82 år gammel gav professor Johs. Andenæs ut en liten bok «Straffen som problem» (Exit forlag). Boken ble av enkelte omtalt som forfatterens kriminalpolitiske testamente.

For praktikere og kanskje særlig for myndighetsutøvere i påtalemyndighet, domstoler og kriminalomsorg, bør de to «små bøker» «Straffen som problem» og «En passende mengde kriminalitet» være obligatorisk lesning. Og deretter skal de ikke leve et passivt bokhylleliv, men hentes frem og leses, gjerne stykkevis og delt, igjen og igjen. Bøkene tvinger oss ganske enkelt til refleksjon, om de store spørsmål og de ikke fullt så store. Etter mitt syn er bøkene viktige virkemidler mot overfladisk oppgaveløsning, lettvinte postulater, og sløvende rutine.

Boken beskjeftiger seg med klassiske Christie-spørsmål. På mange måter er den som han selv, stillfarende, men samtidig ruvende. Den er meget lett å lese, med korte, tydelige setninger. Klar tanke er som regel lett å formulere. Nils Christie skriver om de store innesperrere. Om Russland heter det at landets fangetall i dag ligger betydelig etter USA, og avstanden øker. Han omtaler lovendringer i mai 2001, og sier at virkningen av reformer nå begynner å vise seg. Men ikke ett ord om sin egen innsats i reformarbeidet. Det hadde vært lov, og viktigere, interessant.

For meg var kanskje det mest overraskende i boken, Nils Christies skepsis til internasjonale straffedomstoler og tribunaler. Men det er vel nettopp slik, at når mange priser opprettelsen av ICC (Den internasjonale straffedomstol) i Haag, påkalles og stimuleres Christies reflektoriske trang til å stille kritiske spørsmål med egne innfallsveier. Dualismen preger han like fullt. Kompensasjon for ofrenes lidelser står sentralt, selv om han selv alltid vil være villig til forsoning. Og ingen som kjenner Christie, tviler på det.

En overskrift i boken heter «Det gode ved ikke å ha svar». Den er relatert til et bestemt kapittel. Men kanskje rekker overskriften lenger enn det. Utgangspunktet for all vitenskap vil være observasjon, og deretter videre forskning gjennom deduktiv eller induktiv metode. I boken viser Christie sine særskilte evner som observatør og spørsmålsstiller. Han pretenderer ikke å ha alle svar, og har dem heller ikke. Boken inneholder en rekke viktige påpekninger av sosiologisk karakter. Det er ikke overraskende. Kunnskap om, og fra mange land med forskjellig utvikling og styresett, gir forfatteren stor troverdighet i sine diagnoser. «Markedstenkningens hegemoni er nå så solid etablert at den på en måte blir usynlig.»

Boken har flere bærende spørsmål, ett lyder slik: «Hvor mye avvik kan vi møte med straff uten at grunntrekk ved vår samfunnsform blir truet?»

Minst én side av dette spørsmål er for tiden til formell behandling i vårt land gjennom NOU 2003:15 «Fra bot til bedring – et mer nyansert og effektivt sanksjonssystem med mindre bruk av straff.» Så langt er utredningens meget viktige og grunnleggende spørsmål lite påaktet i den politiske debatt. Flere departementer berøres. Mitt håp er at Justisdepartementet setter seg i førersetet og tar styringen. En god oppfølgning av utredningen krever politisk mot. Nils Christies bok er et viktig bidrag til å forstå de avgjørende spørsmål. Et sted skriver han: «Personalet i kontrollsystemet leser våre bøker. De får noe av vårt perspektiv». Måtte boken også leses av politikere.

II Bokomtaler

Kjell Andorsen: Uegentlig rettsvillfarelse i strafferetten

Institutt for offentlig retts skriftserie nr. 11/2003, 136 s. ISBN: 82-8063-028-7

Tema og hovedresultater i Uegentlig rettsvillfarelse presenteres slik av forfatteren:

Uegentlig rettsvillfarelse er et navn på de tilfelle hvor en villfarelse om et rettsforhold, også en rettsregel, bedømmes etter straffeloven § 42 om faktisk villfarelse, ikke § 57 om rettsvillfarelse.

Når straffebestemmelsen har forsett som eneste skyldform, er denne bedømmelsen avgjørende for spørsmålet om skyldkravet er oppfylt. I relasjon til rettsvillfarelse kan man ikke arbeide med en altfor skarp grense mellom faktum og jus, og den konkrete bedømmelsen beror i stor utstrekning på ulike, kriminalpolitiske hensyn.

I nyere rettspraksis har iallfall noen ganger særlig hensynet til straffebestemmelsens effektivitet vært skjøvet i forgrunnen, men det er ytterst sjeldent at Høyesterett drøfter slike kriminalpolitiske hensyn åpent og eksplisitt når bedømmelsen av rettsvillfarelsen kan volde tvil.

Straffelovkommisjonen foreslår at alle typer rettsvillfarelse skal bedømmes etter én og samme bestemmelse, men dette medfører ingen realitetsendring, og neppe heller noen annen fremgangsmåte ved bedømmelsen av rettsvillfarelse som egentlig eller uegentlig enn den typetilfelleinndelte og individualiserende man benytter i dag.

Publikasjonen er en del av et større prosjekt om rettsvillfarelse i strafferetten. I forordet fremgår det at forfatteren har valgt delpublisering av to grunner:

For det første som en slags «prøveballong»; det er erfaringsmessig grunn til å anta at dette under enhver omstendighet vil bli noe endret på den ene eller den andre måten i en endelig, samlet fremstilling.

For det annet fordi Justisdepartementet for tiden arbeider med Straffelovkommisjonens innstilling (NOU 2002:4), også i relasjon til rettsvillfarelsesspørsmålene.

Anne-Mette Dyrnes: Inndragning. Hva må gjøres?

Ciceron forlag 2003, ØKOKRIMs skriftserie nr. 15, 299 s. ISBN: 82-996842-1-8

Boken gir en grundig behandling av straffelovens inndragningsregler og gjennomgår dessuten de viktigste elementene i såkalt finansiell etterforsking. Slik etterforsking er ofte nødvendig for å oppspore utbytte når dette er forsøkt hvitvasket forut for at det straffbare forholdet oppdages. Boken er ment å være et hjelpemiddel for jurister, etterforskere, revisorer og andre som arbeider med inndragningsspørsmål.

Arbeidet med boken, som hadde arbeidstittelen «Inndragningsmanualen», startet i ØKOKRIMs inndragningsteam allerede i slutten av 1999 og ble videreført av forfatteren i Justisdepartementet ved anti korrupsjons- og hvitvaskingsprosjektet under ledelse av Eva Joly.

Riksadvokaten har i brev til Justisdepartementet uttalt at han stiller seg bak de påtalemessige direktivene som kommer til uttrykk i boken, og at boken vil være et meget nyttig oppslagsverk for politiet og påtalemyndigheten.

III Oversikt over noen publikasjoner fra inn- og utland

Monografier

Haugland, Geir Sunde, Våpen- og knivforbudet. En fremstilling og vurdering av bakgrunnen for, innholdet i og håndhevingen av våpen- og knivforbudet på offentlig sted, Fagbokforlaget 2004, 200 s. ISBN: 82-450-0101-5

Human rights / edited by Robert McCorquodale. The International library of essays in law and legal theory. Second series Aldershot: Ashgate, c2003. 607 s. ISBN: 0-7546-2159-6 (ib.)

Jacobsen, Jørn R.T., Menneskevern eller menneskeverd? Ei innleiing til spørsmålet om allmennprevensjonen sin rettslege legitimitet, Fagbokforlaget 2004, 207s. ISBN: 82-450-0080-9

Leijonhufvud, Madeleine og Wennberg, Suzanne. Brott och straff i affärslivet: en lärobok för ekonomer – 2. uppl. Uppsala: Iustus, c2004. 143 s. ISBN: 91-7678-5548 (h.)

Mathiesen, Thomas, Skjellig grunn til mistanke?: en studie av forhørsretten. Pax, 2003. 177 s. ISBN: 82-530-2593-9 (h.)

Mitsilegas, Valsamis, Money laundering counter-measures in the European Union: a new paradigm of security governance versus fundamental legal principles. The Hague: Kluwer, 2003. 207 s. ISBN: 90-411-2131-5 (ib.)

Nowak, Karol, Oskyldighetspresumtionen. Stockholm: Norstedts Juridik, 2003. 489 s. ISBN: 91-39-00923-8 (ib.)

Rytter, Jens Elo, Den Europæiske Menneskerettighedskonvention – og dansk ret. København: Thomson, c2003. 309 s. ISBN: 87-619-0682-4 (h.)

de Than, Claire and Shorts, Edwin, International criminal law and human rights. London: Sweet and Maxwell, 2003. 550 s. ISBN: 0-421-72250-9 (h.)

Whitman, James Q, Harsh justice: criminal punishment and the widening divide between America and Europe. New York: Oxford University Press, 2003. 311 s. ISBN: 0-19-515525-4 (ib.)

Wold, Erik, Europol som samarbeidspartner for norsk politi, Fagbokforlaget 2004, 139 s. ISBN: 82-450-0102-3

Artikkelsamlinger mv.

Capital punishment: strategies for abolition / edited by Peter Hodgkinson and William A. Schabas. Cambridge University Press 2004. 374 s. ISBN: 0-521-81590-8 (ib.)

Crime, victims and justice: essays on principles and practice / edited by Hendrik Kaptein, Marijke Malsch. Aldershot: Ashgate c2004. 161 s. ISBN: 0-7546-2354-8 (ib.)

Cyberspace crime / edited by David S. Wall. The International library of criminology, criminal justice, and penology. Aldershot: Ashgate, c2003. 582 s. ISBN: 0-7546-2190-1 (ib.)

Festskrift til Per Henrik Lindblom, Torbjörn Anderson og Bengt Lindell (red.). Iustus 2004, 852 s. ISBN: 91-7678-546-7

Boken inneholder bl.a. følgende artikler av norske forfattere:

Inge Lorange Backer: Domstolsbeskyttelse mot naturinngrep – midlertidige forføyninger etter norsk rett

Anne Robberstad: Utenlandske sivilprosessforbilder – for Francis Hagerup og Tvistemålsutvalget (NOU 2001: 32)

Tore Schei: Norsk sivilprosess moderniseres

Jens Edvin A. Skoghøy: Omfanget av den negative rettskraft av avgjørelser om straff etter Den europeiske menneskerettskonvensjon protokoll 7 artikkel 4

Fortsatt uferdig: festskrift til Thomas Mathiesen / Kristian Andenæs og Knut Papendorf (red.). Unipax 2003. 259 s. ISBN: 82-530-2523-8 (ib.)

Mänskliga rättigheter: från forskningens frontlinjer / redaktion: Diana Amnéus, Göran Gunner. Studia theologica Holmiensia; nr 7, Uppsala: Iustus förlag, c2003. 313 s. ISBN: 91-7678-545-9 (h.)

Supranational criminal law: a system sui generis / Roelof Havemann, Olga Kavran, Julian Nicholls (eds.). Supranational Criminal Law, Capita Selecta; vol. 1 Antwerp: Intersentia, c2003. 370 s. ISBN: 90-5095-314-x (h.)

Rapporter, undersøkelser og utredninger

International terrorism: legal challenges and responses / a report by the Intenational Bas Association’s Task Force on International Terrorism. Ardsley, N.Y.: Transnational Publishers, c2003. 186 s. ISBN: 1-57105-301-8 (h.)

Helberg, Hanne Cecilie Bertelsen og Sæther, Snorre, Fritt forsvarervalg? – i en effektivisert straffesakskjede. Institutt for kriminologi og rettssosiologi (UiO) skriftserie nr. 76/2003. 210 s. ISBN: 82-90783-30-2

Myklebust, Trond og Thommasen, Gunnar, Det utfordrende politiarbeidet. Om krisehåndtering og utradisjonelle etterforskingsmetoder. Politihøgskolen, PHS Forskning 2003: 3. 185 s. ISBN: 82-7808-037-2

Romøren, Kari, Forbrytelsens ansikt. Identifisering av lovbrytere i VG. Stensilserien nr. 97, Institutt for kriminologi og rettssosiologi (UiO) 2003. 72 s. ISBN: 82-7100-134-5

Thommasen, Gunnar, Korrupsjon i politiet. Former, årsaker og mottiltak. Politihøgskolen, PHS Forskning 2003: 2. 41 s. ISBN:82-7808-036-4

Warberg, Lasse A., Skrifter om islamsk rett. Stensilserien nr. 98, Institutt for kriminologi og rettssosiologi (UiO) 2003. 134 s. ISBN: 82-7100-135-3

IV Studentavhandlinger innlevert 2003

Her gis en oversikt over 10 og 20 vekttalls studentavhandlinger om strafferettslige og straffeprosessuelle emner som er levert til bedømmelse ved Det juridisk fakultet i Oslo våren 2003.1 Med mindre den enkelte forfatter har tatt forbehold, foreligger avhandlingene nå i fulltekst på Det juridiske fakultetsbibliotekets hjemmeside (sensur og tekniske forhold medfører relativt lang publiseringstid): http://www.ub.uio.no/ujur/studentinfo/

Oversikten er ment å være uttømmende for avhandlinger som behandler relevante temaer, og bygger ikke på noen form for kvalitetskontroll.

Andersen, Linda Marie og Birgitte Wirum Sand, Fjernsynsovervåking og bevisforbud – om forbud mot å føre bevis ervervet ved fjernsynsovervåking

Andreassen, Kjersti, Bør bruk av dopingmidler kriminaliseres? Vil en kriminalisering av bruk av dopingmidler svekke idrettens anti-dopingarbeid?

Asknes, Pål Harald, Aktsomhetsnormen i vegtrafikkloven § 3 og straffeloven § 239

Bjørnsen, Anders Gustav, Anonyme vitner. Bør §130as virkeområde utvides til å gjelde menneskesmugling og menneskehandel?

Brekke, Camilla, Straffelovens nye særreaksjoner. En frenstilling og vurdering av reglene om straffelovens særreaksjoner forvaring og dom på overføring til tvungent psykisk helsevern. (Klausulert – kan bare siteres etter nærmere avtale med forfatter)

Broch, Sigrid, Forvaring. En særreaksjon basert på fareprediksjon – vil de gjøre det igjen?

Christie, Arne Slaatto, Spam. Rettslig regulering av henvendelser via elektronisk post

Gjersøe, Mari, Forsettskravet i straffeloven § 281 – et innblikk i forsettskravets periferi

Grytbakk, Vår Na-Ji, Kulturelle forholds betydning i norsk rett belyst gjennom rettspraksis i saker som gjelder æresdrap. Hvordan norske domstoler har vurdert kulturargumentet over tid

Grøttjord, Elin, Internasjonal strafferett. En analyse av menneskerettigheter ved bekjempelse av internasjonal terrorisme sett i lys av to FN-konvensjoner og Sikkerhetsrådets resolusjon 1373 (2001)

Gule, Hanne Silje, Internasjonal strafferett. Kravet om dobbel straffbarhet

Gustad, Randi Heggemsnes, Straffutmålingspraksis for ransforbrytelser. Hva kjennetegner reaksjonsfastsettelsen i ranssaker og hvordan utmåles straffen?

Hagene, Jeanette Desiree, Rettshåndhevelsesarrest. En presentasjon av strpl. § 172. (Klausulert – kan bare siteres etter nærmere avtale med forfatter)

Haraldsen, Henning, Våpenkriminalitet

Haugen, Mads Ole, Etterforskning med provokasjonstilsnitt. Når politiet går for langt

Hjelmaas, Katharina Angvik, Skyldkravet for foretak. Gjelder det et skyldkrav i straffeloven § 48 a? Hvis så er tilfelle, hva innebærer dette?

Høgstavoll, Elise Victoria, Gjenopptakelse. Gjenopptakelse av straffesaker til gunst for siktede, med særlig vekt på de opprinnelige sakkyndige erklæringer

Mobech, Christel Merete, Crimes of aggression. A historical outline and an evaluation of the current state of the law

Monstad, Caroline Liland, Aktiv dødshjelp – i lys av Pretty-dommen ved EMD i 2002

Nerdal, Jonas, Hvitvasking. Hvitvaskingsteknikker og rettslig regulering av hvitvasking. (Klausulert – kan bare siteres etter nærmere avtale med forfatter)

Olsen, Cathrine Brække, Grov uaktsom voldtekt. Bestemmelsens funksjon i praksis

Olsen, Kenneth og Anya Kolsrud, Straff og brudd på ligningsloven. Om forholdet mellom administrative sanksjoner og straff etter ligningsloven med særlig vekt på tilleggsskatt

Pedryc, Laura Monika, For syk for fengsel – for frisk for det psykiske helsevern – om varetektsfengsling og alternative tvangsmidler overfor utilregnelige lovbrytere. (Klausulert – kan bare siteres etter nærmere avtale med forfatter)

Ribe, Aleksander Berthling, Straffansvar for foretak. Vilkår for foretaksstraff, ansvarets valgfrie karakter, hvilke foretak kan straffes og hvilke reaksjoner kan idømmes

Røe, Magnhild Børsting, Tilståelsesdom som prosessordning

Rønning, Trine, Trafikkdata over bruk av elektronisk kommunikasjon. Politiets adgang til å bruke disse ved bekjempelse av kriminalitet

Stangeland, Rune Kristen, Muntlighetsprinsippet. (Klausulert – kan bare siteres etter nærmere avtale med forfatter)

Sterri, Øivind, Forsvarerens innsynsrett. Avveining av kryssende hensyn eller press mot en grunnleggende rettsikkerhetsgaranti?

Sverdrup, Lili Noelle, Grensen mellom ytringsfrihet og privatlivets fred – pressens ansvar for offentliggjøring av private opplysninger

Sødal, Kristian, Straffelovens §239, uaktsomme drap i trafikken. Bestemmelsens utvikling og fremtid

Tandberg, Anette, Rasediskriminering og ytringsfrihet. Straffeloven § 135 a og Sjølie-dommen av 17. desember 2002

Thorkildsen, Nanna Helmer, Folkemord. En analyse og tolking av art.6 i vedtektene til Den Internasjonale straffedomstol

Tuv, Anne-Kari, Konkurskarantene og «dobbeltstraff». Materiell rettskraft på tvers av skillet mellom sivile saker og straffesaker

Vestre, Beate J., Etterforskningsmetoder for bekjempelse av organisert kriminalitet. Særlig om endringer i straffeprosessloven ved lov nr. 82/1999

Vik, May Helen, Forsvareres tillit til politiet. Om strafferettsadvokaters tillit til politiet og spesielt til politiets arbeid i straffesaker

V Konferanser og seminarer mv.

I Krakow arrangeres 7.–10. juli 2004 14th European Conference on Psychology and Law: Facing the Challenges of a Changing World. Nærmere informasjon på: www.ies.krakow.pl/ecpl

Conference topics

Aliens

terrorism, religious fundamentalism, xenophobia, immigrant crimes

Juveniles

violent crimes, organised crimes, protective and preventive measures, psychological and legal consequences of computerisation, unemployment and crimes.

Adult perpetrators

corruption, sexual crimes, criminal responsibility, competence to stand trial, offenders’ treatment

Personality disorders

psychopathy, disorders characteristic of childhood, adolescence and youth, classification criteria

Witnesses

witness protection, preparation for participation in trial, cognitive interview, techniques enhancing memory, eyewitness identification

Victims

prevention, violent crime victims, victims of stalking and mobbing

Profiling

psychological autopsy in suicide cases, methods used in profiling of unknown perpetrator

Civil law issues

protection of personal rights

Family issues

adoption by foreigners, problems linked to emigration, sexual identity of parents and their custodian competencies, sects and the break-up of families

Decision-making in court

expert witness roles, relationship of experts to the courts, jury research, the role of psycologist as evaluators

Ethical problems

method of carrying out research, formulating opinions, incorrect use of opinions

Clinical studies in preparing opinions by the expert psychologist

controversies concerning the use of tests in the work of the expert psychologist