Ved Parisoppropet ønsker Eva Joly å initiere tiltak for å motvirke alvorlig korrupsjon. Jeg håper og tror at oppropet vil vise seg å være toneangivende i den viktige internasjonale kampen mot korrupsjon.

Norske myndigheter vil arbeide aktivt for å bidra til at forslagene i oppropet får gjennomslag; både internt i Norge og i internasjonale fora.

Den norske regjeringen er stolt over at Eva Joly arbeider for oss i Justisdepartementet. Hun leder et prosjekt som skal ta initiativ og være pådriver i kampen mot korrupsjon og hvitvasking her hjemme og ute.

Eva Jolys modige innsats har bidratt til økt bevissthet om disse problemene både i Norge og i resten av Europa. Jeg vil gå så langt som til å hevde at hun har blitt et eksempel til etterfølgelse i kampen mot korrupsjon. Jeg registrerer også at det er flere samfunnsstørrelser også i Norge som ikke liker hennes kritiske kommentarer. Det må de tåle.

En imponerende liste enkeltpersoner og organisasjoner fra hele verden har signert oppropet. Mange av dem var tilstede og holdt innlegg under offentliggjøringen av oppropet ved Sorbonne-universitetet i Frankrike, der den norske regjering arrangerte en mottagelse for å markere begivenheten. Mange av disse menneskene og organisasjonene har tyngde i det internasjonale samfunn, og det har stor betydning at de stiller seg bak oppropet.

Blant de som var tilstede og holdt innlegg var italienske Antonio Di Pietro etterforskningsdommer og medlem av Europaparlamentet; Frantisek Janouch, grunnlegger av «Charta 77»; nobelprisvinner John C. Polanyi; tidligere sjefsredaktør i Mail og Guardian Philip van Niekerk, og representanter for organisasjonene Global Witness og Transparency International.

Parisoppropet er Eva Jolys private initiativ. Jeg er overbevist om at kampen mot korrupsjon ikke kan lykkes hvis regjeringene kjemper alene. Det er helt nødvendig at enkeltindivider, grupper og organisasjoner tar egne initiativ og deltar i arbeidet.

Det er selvsagt sentralt i dette arbeidet at regjeringene samarbeider, og at alle land oppfyller sine forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler og konvensjoner. Utviklingen av nye avtaler; som FNs konvensjon mot korrupsjon, er svært viktig. Men uten aktiv støtte fra enkeltpersoner og organisasjoner blir effekten av slike avtaler liten.

Korrupsjon er et globalt fenomen. Korrupsjonen truer demokratiet, menneskenes sosiale rettigheter og menneskerettigheter. Den underminerer gode beslutningsprosesser og lov og orden, og er i strid med prinsippet om like konkurransevilkår. Den hindrer økonomisk vekst og er i strid med prinsippene om åpenhet i internasjonal handel.

Korrupsjon er etter vårt syn ofte koblet til organisert krimina-litet. Dette er en av grunnene til at norske myndigheter arbeider så aktivt for å motvirke alvorlig økonomisk kriminalitet både i Norge og internasjonalt. Etter min mening ligger utfordringen på tre felt: Kampen mot organisert kriminalitet, mot hvitvasking og mot korrupsjon.

Jeg sammenligner gjerne disse feltene med det trehodede troll i eventyrene: Prinsen kan bare vinne prinsessen og halve konge-riket hvis han klarer å hugge av alle de tre hodene på trollet.

I vår kamp mot alvorlig korrupsjon, hvitvasking og organisert kriminalitet trenger vi hjelp fra modige prinser og prinsesser; som Eva Joly og hennes Parisopprop.

Jeg benytter anledningen til å takke henne for hennes bidrag, og håper at den norske regjering får dra nytte av hennes kunnskap og engasjement i årene fremover.

Parisoppropet: En oppfordring til handling mot korrupsjon i stor målestokk [1]

Vi er borgere fra alle verdens hjørner, fra både fattige og rike land, samlet for å fordømme på det sterkeste den ødeleggende virkningen av korrupsjon på høyt nivå og den straffefriheten som gjør det mulig. Vi er samlet for å kreve at nasjonale og internasjonale forholdsregler tas for å bekjempe dette. Vi anklager alle dem som i handling, eller mangel på handling, har bidratt til den korrupsjonskrisen som nå brer seg over verden; en krise som øker fattigdommen, underminerer nye og etablerte demokratier, og bryter ned grunnleggende menneskerettigheter i mange samfunn. Idet vi fordømmer dem, står vi samlet om en felles oppfordring til øyeblikkelig handling.

Åpningen av nye markeder har bevirket en eksplosjon i korrupt praksis. ‘Gaver’, ‘provisjoner’ og ‘kick-backs’ er vanlig. Personer i høye stillinger i statsadministrasjonen og store internasjonale selskaper er ofte involvert. Gjerningsmennene bak den slags kriminalitet blir altfor ofte beskyttet av finansinstitusjonene i skatteparadisene og av regler for banksekretesse, men fremfor alt av regler for straffrihet slik at hovedfigurene er hevet over loven og rettsstaten. Selv når kriminelle ikke formelt er immune mot etterforskning og rettsforfølgelse, er tjenestemenn og private aktører i praksis beskyttet på grunn av sene og upålitelige prosedyrer for bevisopptak over landegrensene. Denne tilstand må ikke få lov til å fortsette.

De mest utsatte sektorene er godt kjent: bygg- og anlegg, forsvarsindustrien, flyindustrien, olje, gass og mineralutvinning. Et relativt lite antall store foretak, beskyttet av hjemstatene så vel som av statene de opererer i, manipulerer kontrakter om offentlige anskaffelser. En konsekvens er at mange mennesker rundt om i verden må betale altfor mye for alt for lite, og dermed er nødt til å betale for den gjelden som deres korrupte ledere og deres medsammensvorne i næringslivet etterlater seg.

I prosessen ansamles enorme formuer, formuer basert på aktiviteter som skaper økt fattigdom og hindrer utvikling for millioner av mennesker. Disse formuene er som regel investert i «safe havens» i Europa og Nord-Amerika.

Vi er overbevist om at regler kan og må utformes for å møte disse utfordringene i en verden i stadig endring. FNs konvensjon mot korrupsjon som det nå arbeides med i Wien, har nådd et kritisk punkt i forhandlingene. Den kan og må være en radikal pådriver for endringer.

Det er også rom for at FATF (OECDs Financial Action Task Force mot hvitvasking av penger) spiller en langt sterkere rolle i utviklingen av anbefalinger. Vi anmoder alle som er involvert i arbeidet med å forbedre internasjonale bestemmelser, om å møte utfordringen og samarbeide om å foregripe utviklingen slik at korrupsjon i stor målestokk blir bekjempet og beseiret.

Vi erklærer derfor at det er vår overbevisning at følgende tiltak er blant dem som må treffes og behørig inkorporeres i den nye FN-konvensjonen mot korrupsjon og i FATF rekommandasjonene:

  1. For at etterforskningen blir mer effektiv, men ikke mindre rettferdig:

    • Statene må gå gjennom lovgivning, og sikre at ingen form for utøvende, parlamentarisk, diplomatisk eller juridisk immunitet kan benyttes til å hindre etterforskningsskritt.

    • Statene må gå gjennom praksis og prosedyrer, og forsikre seg om at disse ikke kan brukes til å obstruere etterforsk-ningen slik at utlevering av bevis til utenlandske domstoler forsinkes.

    • Statene må påse at tidsfrister i lovgivningen ikke er så korte at en rettsforfølgning må avbrytes fordi den anklagede part lykkes med å forhale og forsinke saken.

    • Banker må pålegges et forbud mot å åpne datterselskaper, eller etablere forretningstransaksjoner med virksomheter, i land eller territorier som ikke fullt ut tar del i det internasjonale rettssamarbeidet.

    • Banker og finansinstitusjoner må pålegges en plikt til å oppbevare protokoller over alle transaksjoner mellom banker, innbefattet en fullstendig identifikasjon av alle låntakere og oppdragsgivere.

    • Profesjonelle privilegier mellom advokater og deres kriminelle klienter må kunne oppheves når det er alvorlig grunn til å tro at advokatene har medvirket til å hjelpe kriminelle personer med å hvitvaske ulovlig utbytte.

  2. For å sikre at lovovertredere ikke nyter godt av straffrihet, men blir domfelt:

    • Offentlige embetsmenn i besittelse av uvanlig store formuer, må ved lov pålegges en plikt til å gi en troverdig for-334klaring på formuen. Statene må kunne beslaglegge verdiene dersom tjenestemennene ikke gir en rimelig forklaring retten er fornøyd med.

    • Straffen for korrupsjon i stor målestokk må gjenspeile den alvorlige skade lovbruddene påfører staten og dens borgere.

  3. For å forhindre slike alvorlige former for korrupsjon:

    • Børsnoterte selskaper må pålegges en plikt til å oppgi i regnskapene, på landbasis, alle netto utbetalinger (skatter, royalties, gebyrer, bonuser, avgifter osv.) til myndighetene og statseide foretak i de land de opererer i (på land eller offshore), for å sikre offentlighet om pengestrømmene mellom selskapene og staten.

    • De må gis fornøden domsmyndighet til statene hvor de internasjonale selskapene har hovedkontor, for de tilfellene hvor et datterselskap er anklaget for korrupsjon, men staten der lovovertredelsen ble begått ikke har evne eller vilje til å straffeforfølge saken selv.

    • Banker med konti til personer som kan risikere å bli innblandet i korrupsjon i stor målestokk, må ha en plikt til å holde et våkent øye med, og rapportere om, mistenkelige transaksjoner. Det kan dreie seg om politikere, embetsmenn og næringslivsledere som opererer innen høyrisiko forretningsområder.

Å bryte ned forsvarsverkene rundt alvorlig korrupsjon er tvingende nødvendig for at alle skal få nyte godt av utviklingsprosesser, og verden bli fredeligere og tryggere. Vår generasjon må gjøre hva den kan for å gjenreise tilliten til vårt politiske og økonomiske system og deres ledere. I en tid med globalisering bærer våre ledere et enormt ansvar. For å kunne gi resten av oss håp, må de være fri for mistanke, og de må gi tiltakene vi har skissert ovenfor høyeste prioritet.

Personer

Lloyd Axworthy, Director of the Liu Centre for the Study of Global Issues, Canada

M. Cherif Bassiouni, Professor of Law; President, International Human Rights Law Institute, DePaul University College of Law (Chicago, USA); President, International Institute of Higher Studies in Criminal Sciences (Siracusa, Italy); President, Association Internationale de Droit Penal (Paris, France)

Nina Berg, lawyer, wife of the assassinated Mozambican journalist Carlos Cardoso, Norway and Mozambique

Bernard Bertossa, former Attorney General, Geneva, Switzerland

Francesco Saverio Borelli, former Chief Prosecutor, Milan, Italy

David M. Crane, Chief Prosecutor of the Special Court for Sierra Leone, United States

Peter Eigen, President of Transparency International, Germany

Baltasar Garzón, Examining Magistrate, Spain

John Githongo, Special adviser to the President, Kenya

Juan Guzman, Judge, Appeal Court, Chile

Frantisek Janouch, nuclear physicist, founder of «Charter 77», Czech Republic and Sweden

Eva Joly, Special adviser, Norway

Pius N’Jawé, journalist, Le Messager, Cameroon

Carlos Morelli, Chairman of the 7th Conference against Corruption, Peru

Philip van Niekerk, journalist, former chief editor of Mail and -Guardian, Johannesburg, South Africa and United States

Antonio Di Pietro, Member of the European Parliament, Italy

John C. Polanyi, Nobel Prize in Chemistry, Canada

Yolanda Pulecio, Mother of Ingrid Bettancourt, FARC-hostage, -Colombia

Arouna Roy, Founder of Organization for the Empowerment of Workers and Peasants (MKSS), India

Wole Soyinka, Nobel Prize in Literature, Nigeria

Organisasjoner

Transparency International

Global Witness

Survie

African Parliamentarian Network Against Corruption – Kenya (APNAC-Kenya)

International Organisation of Prosecutors

Global Organization of Parliamentarians Against Corruption

1