Denne seksjonen skal gi en oversikt over det som er utgitt av litteratur innen strafferett og straffeprosess. I tillegg til dette vil seksjonen inneholde noe om den forskning som foregår på området strafferett/prosess. Formålet er å gi leseren en oversikt over hva som finnes av nyere litteratur på fagfeltet, samt at leserne skal kunne holde seg à jour med nye utgaver etc. som kommer ut. I tillegg vil vi forsøke å tilgjengeliggjøre den forskning som foreligger og som kan være vanskelig tilgjengelig for de som ikke har førstehånds kjennskap til denne.

Vi innleder denne seksjonen med to bokanmeldelser: Stein Husby anmelder Sigurd Knudtzon og Wilhelm Omsted (red.): Å være advokat og Tor Langbach anmelder Lena Ebervall: Försvararens roll. Sist presenteres noen nye norske og nordiske bøker.

I Bokanmeldelser

Sigurd Knudtzon og Wilhelm Omstedt (red):Å være advokat, Juristenes Utdanningssenter, 2002, 454 sider

Anmeldt av Stein Husby

Stein Husby er cand.jur. fra 1972. Han var dommerfullmektig i Stjør- og Verdal 1973–1975, konsulent i Justisdepartementet 1975–1976, politifullmektig på Hamar fra 1976, statsadvokat i perioder 1978 og 1979, Statsadvokat 1979–1982, Sorenskriver i Tana og Varanger 1982–1986, Sorenskriver på Kongsberg fra august 1986. Husby var også Meglingsmann i Finnmark og senere for Buskerud, Telemark og Agder-fylkene i perioden 1982–2000. Deretter formann i Rikslønnsnemnda.

Advokat Sigurd Knudtzon og lagmann Wilhelm Omstedt har i en rekke år arbeidet med og deltatt i tilretteleggingen av det obligatoriske advokatkurset som arrangeres av Juristenes Utdanningssenter. Boken – som er en artikkelsamling bestående av 21 artikler innen de tre hovedpunktene

  1. Advokatenes samfunnsmessige rolle

  2. Profesjonsrollen

  3. Rollen som næringsdrivende

– er ment som et supplement til den undervisning som gis på ovennevnte kurs.

Advokatbransjen har i de siste tiår vært en vekstnæring. På begynnelsen av 1970-tallet da undertegnede var dommerfullmektig var antall advokater på landsbasis ca 1200. Dette steg til ca 2500 i 1987. Advokatforeningens medlemsoversikt pr. 01.01. 2003 viser 5500 aktive inklusive fullmektiger. Den juridiske hverdag er i løpet at de par siste tiår blitt mer mangfoldig og komplisert for alle aktører innen rettspleien som følge av betydelig ny lovgivning. Det er heller ingen gitt å beherske alle felt slik professor Andenæs i en minnetale i Videnskapsakademiet i 1979 ga uttrykk for at professor Per Augdahl gjorde: «Jeg tror det er en trygg forutsigelse at vi aldri kommer til å få igjen en norsk jurist som behersker alle rettslivets felter slik som Augdahl.»

Mangfoldet og kompleksiteten har de senere år ført til en spesialisering i bransjen. De eldre «landhandlerne» eller allmennpraktikerne som jeg opplevde i begynnelsen av mitt yrkesliv er i ferd med å bli en utdøende rase – i alle fall i storbyene. Men ute i distriktene har vi – og vil vel fortsatt ha – allmennpraktikere som vil bistå folk i de sakstyper som berører alminnelig folk. Dette vil også være saksfelt som domstolene i hovedsak behandler, idet flere sakstyper unndras fra domstolsbehandling gjennom privat rettergang. Det er imidlertid en illusjon å tro at voldgiftsinstituttet vil avta. Advokat Carl Erik Krefting fremholder i sin artikkel om «Rollen som forretningsadvokat» at advokatfirmaene har fulgt næringslivets utvikling med større, mer profesjonelle og mer spesialiserte advokatfirmaer, mens de sivile domstoler ikke har hatt noen «lignende utvikling». Han skriver videre: «Det er de samme dommere som behandler straffesaker så vel som kompliserte skattesaker og milliardsøksmål. Disse forhold har i de senere år gitt oss dommer, selv fra Høyesteretts side som gir grunn til ettertanke og til dels bekymring. Det kan være god grunn til å ha dette i tankene når det i kontraktsforhandlingene vurderes om det skal inntas en voldgiftsklausul eller ikke. Dessverre kan man imidlertid ikke innta en voldgiftsklausul ved utfylling av bedriftens selvangivelse og de sivile domstolers manglende skatterettslige spesialkompetanse gir derfor forretningsadvokatene en ekstra utfordring når det gjelder å formidle egne kunnskaper til andre.»

Det ligger således en utfordring for domstolene å sørge for intern kompetanseutvikling – til syvende og sist blir imidlertid dette den enkelte dommers eget ansvar. Dette stiller store krav til dommerne, som ikke vil ha muligheter for den samme spesialisering. En landsens sorenskriver og enedommer er henvist til «å ta de saker som kommer». Dertil kommer at selv i store kollegiale domstoler skjer heller ikke saksfordelingen etter presumptivt spesialkompetanse hos dommerne, slik jeg har erfart at medlemmer av Justiskomitéen tror.

Advokatyrket er et kompetanseyrke samtidig som det også på den annen side er spørsmål om «næringsvett». Det gjelder å få klienter, beholde disse og tjene penger – forhold som ofte overses når andre diskuterer egen lønn og sammenligner med advokatenes inntjening. Det er derfor ikke gitt at alle andre yrkesutøvere innen jussen ville vært vellykket som privatpraktiserende advokater.

Innenfor den spalteplass som redaktøren stiller til disposisjon for en bokanmeldelse i tidsskriftet, er det ikke mulig for en detaljert gjennomgang av de respektive artikler. Gjennomgående må det imidlertid sies at det er meget høy kvalitet over bidragene. De fleste vil ha noe å lære ved lese boken. For min egen del har jeg satt særlig pris på bidragene fra h.r.advokat Sverre Thune om «Rolla som almenpraktiserande advokat» og lagdommer Peter Lauritz Bernhardt om «God advokatskikk og etiske rammer for utøvelse av advokatyrket», ved siden av en artikkel som har særlig interesse for leserne av nærværende tidsskrift, nemlig advokat Christian Wiigs redegjørelse for straffeoppdrag.

Boken anbefales på det beste.

Lena Ebervall:Försvararens roll. Norstedts Juridik AB 2002 – 436 sider

Anmeldt av Tor Langbach

Tor Langbach er dommer i Trondheim tingrett og tidligere advokat. Han utga boka Forsvareren i 1996.

Jurister oversvømmes av fagbøker om ulike ‘finjuridiske’ emner. Sjelden møter vi faglitteratur med fokus på de rollene vi fyller. En kan undres på hvorfor. I det praktiske liv er det jo ofte helt andre ting enn det intime kjennskap til fotnotejussen som styrer vår hverdag. Etikk, rolleoppfatning og retorisk kompetanse kan være vel så sentralt for å gjøre en god jobb, særlig for advokater.

Lena Ebervall er en svensk jurist som i 2002 tok den juridiske doktorgrad ved universitetet i Lund med en avhandling om forsvarerens rolle. Denne avhandlingen har det nå blitt bok av. Som tema er advokaters rolleutøvelse relativt brennbart også i Norge, ikke bare i forhold til forsvarerrollen men også med hensyn til advokatvirksomhet generelt. Likevel; – det ligger i sin natur at nettopp forsvarerrollen leder til at en rekke spørsmål spisses sterkere enn ellers. Ikke minst i dagens mediesituasjon er det viktig at vi som er aktører i straffesaker reflekterer over slike problemstillinger.

Ebervalls utgangspunkt er at advokatyrket er inngjerdet av prosessregler og etiske regler, men at advokaten i sitt hverdagsliv stilles overfor en rekke konkrete dilemmaer og avveininger som han/hun selv må finne ut av. Ofte finnes det ingen egentlig ‘riktig’ løsning. Hvordan advokaten løser disse problemene, er i stor grad styrende for hvordan advokaten fyller sin rolle. Hennes teori er at det finnes ulike advokatideologier, som innebærer at advokater velger forskjellige løsninger innen de ytre rammer som foreligger.

I det svenske tidsskriftet Advokaten i 1999 lanserte hun med utgangspunkt i amerikansk forskning to ‘idealtyper’ (som er noe annet enn idealer), nemlig the hired gun og the moral agent. Den første utgaven av en forsvarer er den ekstremt klientorienterte. Den naturlige assosiasjon er advokaten Tom Hagen i Mario Puzos eminente og filmatiserte bok «Gudfaren», advokaten som bare hadde én klient, nemlig Gudfaren og hans mafiafamilie. Advokat Hagen har åpenbart noen nevøer også i Norge. Den andre utgaven er den mer rettsorienterte, som ikke lar klienten styre sitt arbeid. Det er i forhold til denne advokattypen naturlig å tenke på de forsvarerproblemer som oppsto i siste fase av Eidsivating lagmannsretts behandling av Orderudsaken.

I boken er så dette utdypet og videreført. Ebervall forsøker å forklare hvorfor forsvarere løser ett og samme problem på helt ulike og motsatte måter. Hun går grundig inn i advokaters egne argumenter for å forklare (eller rettferdiggjøre) sine valg i forhold til de to helt sentrale hovedspørsmål som er hennes fokus: Skal en advokat akseptere ethvert forsvareroppdrag, og må en advokat følge enhver instruksjon fra klienten om hvordan forsvareroppdraget skal utøves ? Hun nøyer seg ikke med å referere argumentene, men prøver holdbarheten av dem og foretar interessante analyser. Hun henter mye fra den rikholdige engelske/amerikanske litteratur om dette, men knytter også drøftingen nært til svensk prosessrett, som ikke er vesensforskjellig fra den norske.

Ebervall presiserer selv at meningen ikke har vært å skrive en håndbok om hvordan forsvarere skal løse sine etiske problemer. Det har hun heller ikke gjort, og dette er heller ikke mulig. Men hun bidrar på en helt vesentlig måte til å strukturere debatten omkring slike spørsmål på en måte som også vi i Norge vil kunne ha vesentlig utbytte av.

II Bokomtaler

Claes Lernestedt:Kriminalisering. Problem och principer, Iustus Förlag 2003, ISBN 91-7678-522-X, 387 sider.

Avhandlingen er et resultat av den diskusjon som har vært i Norden vedrørende overkriminalisering. Forfatteren tar for seg kriminalisering ut fra fire hovedområder, interesse, skade, avstand til lovbruddet (fullbyrdelsesproblematikk) og effektivitet.

Forfatteren diskuterer ulike grunner for å belegge visse handlinger med straff. Utgangspunktet er at straff er ment å være et onde overfor den som overtrer et straffebud, slik at straffetrusselen skal virke preventivt. Dette har medført en økende bruk av straff for å endre adferd gjennom kriminalisering. Forfatteren behandler spørsmål omkring dette tema og avhandlingen er således ikke rettsdogmatisk.

Boken inneholder også innholdsfortegnelse, register over forarbeider, register over rettspraksis, litteraturregister og stikkordregister.

Jur. dr. Claes Lernestedt er forsker ved Juridiska fakulteten ved Universitetet i Stockholm.

Boken vil bli anmeldt i et senere nummer av Tidsskrift for Strafferett.

Magnus Matningsdal og Anders Bratholm (red.):Straffeloven Kommentarutgave. 2. utg. Første Del. Almindelige Bestemmelser. Universitetsforlaget, 2. utgave 2003, ISBN 82-1500-129-7, 724 sider, pris 819,-.

Boken er oppdatert i forhold til første utgave, som kom i 1991. Det har kommet nye regler om samfunnsstraff og foretaksstraff, det er foretatt endringer i reglene om inndragning og sikringsinstituttet er erstattet av nye regler. Reglene om inndragning er endret. Straffegjennomføringsloven kapittel 5 om fullbyrding av samfunnsstraff er også kommentert.

Boken har innholdsfortegnelse, litteraturregister, lovregister, domsregister og saksregister.

Magnus Matningsdal er dommer i Høyesterett og Anders Bratholm er professor emeritus ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Birgitte Lanset Storvik:Straffegjennomføringsloven. Høyskoleforlaget, ISBN 82-7634-511-5, 336 sider, pris 250,-.

Forfatteren gir en oversikt over bestemmelsene i straffegjennomføringsloven, sett i sammenheng med tilhørende forskrift og retningslinjer. Den gir også en kort redegjørelse for bestemmelser i straffeprosessloven og straffeloven som gjelder varetektsfengsling, forvaring og samfunnsstraff.

Forfatteren underviser ved Kriminalomsorgens utdanningssenter.

Asbjørn Strandbakken,Uskyldspresumsjonen. Fagbokforlaget, 2003, ISBN 82-7674-921-6, 767 sider, pris 998,-.

Avhandlingen behandler uskyldspresumsjonen, en grunnsetning i norsk rett. Forfatteren har benyttet teori og praksis fra Norden, Tyskland, England og USA i tillegg til praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol i sin analyse.

Uskyldspresumsjonen handler i første rekke om bevis, herunder bevisbyrde og beviskrav. Forfatteren behandler grundig spørsmålene omkring beviskravene og hvilken betydning uskyldspresumsjonen har for disse. Hensyn bak presumsjonen og teori samt historikk behandles innledningsvis.

Forfatteren gjennomgår beviskravene som gjelder ut fra ulike ståsteder, både med hensyn til prosessuelle regler, de materielle regler og ved reaksjonsfastsettelsen.

Boken har innholdsfortegnelse, lovregister, register over forarbeider, register over litteratur, domsregister og stikkordregister.

Forfatteren er professor dr. juris ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

Boken vil bli anmeldt i et senere nummer av Tidsskrift for Strafferett.

Bioteknologinemnda:DNA i rettssalen. Utgitt 2003, 22 sider.

Rapporten inneholder foredrag om DNA i rettssalen. Heftet inneholder følgende artikler:

Velkommen (Werner Christie), Historisk introduksjon til rettsgenetikken (Tore Tennøe), Moderne rettsmedisin – medisinsk kunnskap i rettens tjeneste (Torleiv Ole Rignum), Fastsettelse av farskap (Margurethe Stenersen), Kommentar: Gjeldende rett i sivile saker (Nils Pettersen-Hagh), Rettsgenetikk i politietterforskning – muligheter og praksis (Bente Mevås), Kommentar: DNA som bevis (Ulf Stridbeck), Paneldebatt og spørsmål fra salen, avslutningsreplikk (Werner Christie).

Rapporten kan i sin helhet lastes ned fra www.bion.no.

Bioteknologinemnda:Rettsmedisinsk bruk av DNA-analyser. Utgitt 2001, 40 sider.

Temaheftet kom til på bakgrunn av Justisdepartementets prøveprosjekt med tilbud om DNA-analyser til somaliere som søker familiegjenforening. Temaheftet behandler således DNA-analyser til ikke-medisinsk bruk.

Forfatterne tar for seg DNA-teknologi og DNA-typing, fastsettelse av farskap, familiegjenforening og straffesaker. DNA-analyser i straffesaker, DNA-registrene og andre lands praksis behandles i tillegg til spørsmål omkring personvernhensyn.

Heftet gir henvisninger til videre lesning om emnet.

Rapporten kan i sin helhet lastes ned fra www.bion.no.

Tidsskrift for Norsk Psykologforening:Rettspsykologi, nr. 3–2003, 97 sider.

Heftet inneholder følgende artikler:

Rettspsykologi – mye ugjort (Kirsten Rasmussen), Psykologers deltakelse i rettspsykiatriske undersøkelser: Historikk, rammebetingelser og faglige problemstillinger (Ståle William Reigstad), Noen sentrale temaer i vitnepsykologisk forskning – anno 2003 (Svein

Magnussen og Geir Overskeid), Barn som vitner: En gjennomgang av nyere forskning (Annika Melinder og Svein Magnussen), Vurdering av voldsrisiko i henhold til straffeloven og psykisk helsevernloven (Ragnar Urheim, Dagfinn Jakobsen og Randi Rosenqvist), Sakkyndigerklæringer i straffesaker (Randi Rosenqvist), Attest fra behandler ved voldsoffererstatning (Randi Rosenqvist), Rettspsykologi og domstolene (Tor Langbach), og Kvalitetsutvikling i norsk rettspsykologi (An-Magritt Aanonsen).

Henvendelse om tidsskriftet kan rettes til Norsk Psykologforening, tlf. 23 10 31 30.

Svensk Juristtidning nr. 2–2003. Stockholm, 292 sider.

Heftet er viet en seminarserie om straff. Heftet inneholder følgende artikler:

Kort fängelsestraff och alternativa påföljder – en seminarserie om påföljdssystemets grunder och struktur (Andrew von Hirsch m.fl.), Reducing use of short-term imprisonment: the role of prior convictions and «artbrotten» (Andrew von Hirsch), «Artbrotten» och de korta fängelsestraffen – teoretiska frågor (Dag Victor), «Brottslighetens art» – kommentar till Dag Victors och Andrew von Hirschs uppsatser (Petter Asp), Artbrotten från praktisk synspunkt (Anders Perlev), «Artbrotten från praktisk synspunkt» – kommentar til Anders Perklevs artikel (Marie-Louise Ollén), Påföljd, proporsjonalitet och prioritering av samhällsstraff (Per Ole Träskman), Påföljdsteorier vid Jugoslavientribunalen – några reflexioner (Maria Kelt), Straffområdets gränser – ett inlägg (Martin Borgeke och Stefan Reimer), «Straffområdets gränser – ett inlägg» – kommentar til Marten Borgekes och Stefan Reimers artikel (Per Lindqvist), Böter i stället för fängelse? (Nils Jareborg), Böter i stället för fängelse? Några anteckningar i anslutning till Nils Jareborgs uppsats (Magnus Ulväng), Böter som alternativ och komplement till andre påföljder – praktiska frågor (Agneta Bäcklund), Villkorade påföljder – lagstiftarperspektiv (Fredrik Wesäll), Reflektioner med anledning av Fredrik Wesälls uppsats (Nils Cederstierna).

www.politi.no

Politidirektoratet

Nettstedet er utarbeidet av Politidirektoratet og inneholder mye informasjon som kan nyttes både av borgere og jurister. Det utgis løpende nyheter fra etaten og det er et godt nettsted for å holde seg oppdatert.

Under aktuelle tema gis det en kort orientering om politireformen, Schengen-samarbeidet, nordisk politisamarbeid og CIVPOL. Under artikler finnes en rekke korte og lengre artikler. Artiklene kan lastes ned i fulltekst.

Under Publikasjoner ligger enkelte lengre rapporter, blant annet årsrapport for Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet, rapport om trusselanmeldelser og kommenterte STRASAK tall. Bladet Politipost ligger også på nettsidene, under publikasjoner. Bladet ligger ute i hel tekst. Noen artikler fra tidsskriftet Politinytt er også tatt inn.

Noen av publikasjonene er lagt ut i html-format, mens andre ligger ute i pdf-format. Dette krever at man har lastet ned og installert gratisprogrammet Acrobat Reader. Det ligger flere pekere til hvor man kan laste ned dette programmet på nettstedet.

Sidene skal tilsynelatende være oversatt til engelsk, men bare begrenset informasjon finnes tilgjengelig på engelsk. Sidene er således ikke særlig brukervennlig for personer som ikke kan snakke norsk, og kan heller ikke benyttes som referanse for utenlandske klienter eller kolleger.

www.jussnettavis.no

Nettstedet er etter det redaksjonen forstår en delvis etterfølger til nettstedet jussnett som ble etablert i 1999. Nettstedet er en gratis nyhetsavis for jurister. Avisen kan leses på nettet og tilbyr også en egen e-postavis som kommer ut periodisk. Nyhetene er kategorisert i ulike kategorier som gjør det mulig å finne nyheter som er relevante for deg.

En svært nyttig tjeneste er lovprosessen, som gir oppdatert informasjon om fremdriften til lovforslag og endringsforslag. Oversikten er alfabetisk, og har lenke til lovtekst (hos Lovdata), en kort kommentar til lovforslagets innhold, lenke til de offentlige utredninger som ligger til grunn for forslaget og ikrafttredelsesdato.

Juridisk.net

Nettstedet er etablert av fakultetsbibliotekene i Oslo, Bergen og Tromsø. DNA har vært med i samarbeidet om nettstedet fra 1. januar 2002. Nettstedet er mange lenker til interessante norske og utenlandske nettsteder. Under overskriften Jur. emner, finnes mange lenker sortert etter fagområde, herunder strafferett.

XIII Nordiska Kriminalistmötet Det XIII Nordiska Kriminalistmötet kommer att arrangeras i Finland 10–12 juni 2004 i Helsingfors universitets utrymmen.Närmare information från Kriminalistföreningen i Finland:ordförande Raimo.Lahti@helsinki.fi; sekreterare Markus.Lofman@helsinki.fiNorska inledare: senior legal adviser Morten Bergsmo, professor Ragnar Hauge, professor Erling Johannes Husabø, høyesterettsdommer Magnus Matningsdal og lovrådgiver Tor-Geir Myhrer.Program för mötet, se www.ntfk.net.Nordiska Kriminalistmøtet er et felles arrangement for de nasjonale kriminalistforeningene. Den norske foreningen heter Den Norske Kriminalistforening: Den Norske Kriminalistforening har som formål å styrke interessen for strafferettslige, kriminologiske og kriminalpolitiske spørsmål.Foreningen arrangerer debattmøter om strafferettslige, kriminologiske og kriminalpolitiske spørsmål.Foreningens medlemmer mottar invitasjon til foreningens årsmøte, som tradisjonelt etterfølges av foredrag eller debatt over sentrale og tidsaktuelle kriminalpolitiske emner.Medlemskap omfatter også abonnement på Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab De nordiske kriminalistforeningene og tidsskriftet har hjemmeside: www.ntfk.netMedlemskap koster kr. 250 per år.For innmelding i Den Norske Kriminalistforening kontakt fore-ningens sekretær, førstestatsadvokat Trond Eirik Schea, Økokrim. E-post: trond.eirik.schea@okokrim.no