Formålet med seksjonen er å gi en relativt kortfattet oversikt over lovendringer på strafferettens og straffeprosessens område, slik at praktikere og andre kan skaffe seg et overblikk over de seneste lovendringene. Hovedvekten er lagt på lovendringer som nylig er vedtatt eller satt i kraft, men i den grad plassen tillater vil det også bli gjort rede for lovgivningsinitiativ på et tidligere stadium, for eksempel i form av utredningsarbeid. Seksjonen sikter til å gi en mest mulig objektiv gjengivelse av hovedinnholdet i lovendringene slik de er fremlagt i proposisjoner eller vedtatt av Stortinget.

1 Ikraftsettelser

Lov 21. mars 2003 nr. 18 om endringer i straffeprosessloven og politiloven m.m. (tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet), ble satt i kraft 1. april 2003. Loven innfører en plikt for politiet til å etterforske lovbrudd begått av barn under 15 år og endrer reglene om taushetsplikt. Videre er det gitt en ny bestemmelse om oppholdsforbud for personer under 15 år. I politiloven er det gitt regler om møteplikt for barn og foreldre når det er grunn til å tro at en person under 15 år har begått en ellers straffbar handling. I straffeloven er det presisert at megling i konfliktråd kan settes som særvilkår for betingete dommer. Lovendringene er omtalt i Tidsskrift for Strafferett nr. 1 for 2003 side 47. Forarbeidene til loven er Ot.prp. nr. 106 (2001–2002) [tilgjengelig på Justisdepartementets område på http://www.odin.dep.no/jd, se publikasjoner] og Innst. O. nr. 37 og Besl. O. nr. 59 (2002–2003) [tilgjengelig på http://www.stortinget.no].

Lov 9. mai 2003 nr. 30 om endringer i straffeprosessloven mv. (begrensninger i adgangen til dokumentinnsyn og bevisførsel) ble satt i kraft 9. mai 2003. Det er åpnet for at retten etter begjæring fra påtalemyndigheten på nærmere vilkår skal kunne beslutte at den siktede og forsvareren nektes dokumentinnsyn i eller bevisførsel om opplysninger som påtalemyndigheten ikke vil påberope som bevis i saken. Innsyn kan bare nektes når det ellers kan være fare for en alvorlig forbrytelse mot liv, helse eller frihet, at muligheten for en person til å delta skjult i etterforskningen av bestemte andre saker blir vesentlig vanskeliggjort, at muligheten for politiet til å forebygge eller etterforske bestemte forbrytelser blir vesentlig vanskeliggjort fordi informasjon om andre saker eller om politiets metodebruk blir kjent, eller at politiets samarbeid med et annet lands myndigheter blir vesentlig vanskeliggjort. Unntak fra dokumentinnsyn kan bare besluttes dersom det er strengt nødvendig og det ikke medfører vesentlige betenkeligheter av hensyn til den siktedes forsvar.

Når retten behandler en begjæring om å nekte dokumentinnsyn eller bevisførsel etter de nye bestemmelsene, kan den siktede og forsvareren bare gjøres kjent med prosesskrifter fra påtalemyndigheten og delta i rettsmøter i den utstrekning det kan skje uten at opplysningene det gjelder, gjøres kjent for dem. I stedet skal det oppnevnes en særskilt advokat etter de samme reglene som gjelder når retten behandler en begjæring fra påtalemyndigheten om bruk av hemmelige tvangsmidler.

Stortinget har på enkelte punkter gått inn for en noe annen løsning enn den som ble foreslått i odelstingsproposisjonen. Det er blant annet tatt inn en ny § 272 a om at begjæring om å nekte innsyn eller bevisførsel i de nevnte tilfellene alltid skal behandles av en særskilt oppnevnt dommer. Videre skal informasjon om kjennelsen oversendes til den dømmende rett dersom saken utvikler seg slik at opplysningene det gjelder, kan bli til gunst for den tiltalte. Lovendringene er omtalt i Tidsskrift for Strafferett nr. 1 for 2003 side 43–44. Forarbeidene til loven er Ot.prp. nr. 24 (2002–2003) [tilgjengelig på Justisdepartementets område på http://www.odin.dep.no/jd, se publikasjoner] og Innst. O. nr. 73 og Besl. O. nr. 77 (2002–2003) [tilgjengelig på http://www.stortinget.no].

Lov 4. juli 2003 nr. 78 om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (lovtiltak mot organisert kriminalitet og menneskehandel, gjengangerstraff mv.), ble satt i kraft 4. juli 2003, med unntak av endringen i politiloven som vil tre i kraft på et senere tidspunkt. Det er vedtatt et nytt straffebud i straffeloven som vil ramme det å inngå forbund (avtale) om å begå alvorlige straffbare handlinger som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe. Organisert kriminell gruppe er definert som en organisert gruppe på tre eller flere personer som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå slike handlinger. Videre er det vedtatt en ny generell bestemmelse om straffskjerping for handlinger som er utøvet som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe. Strafferammen heves til det dobbelte dersom handlingen er utøvet som ledd i slik virksomhet, men likevel ikke med mer enn 5 års fengsel. Det er også vedtatt et nytt straffebud mot menneskehandel. Bestemmelsen rammer det med vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig adferd å utnytte en person til prostitusjon eller andre seksuelle formål, tvangsarbeid, krigstjeneste i fremmed land eller fjerning av vedkommendes organer. Videre er adgangen til midlertidig overføring av fengslede personer for å bistå til å fremskaffe bevis til bruk for etterforskning eller rettsforfølgning i en annen konvensjonsstat utvidet. I tillegg er adgangen til grenseoverskridende observasjon utvidet, slik at utenlandske polititjenestemenn vil kunne spane på andre enn den mistenkte dersom det er skjellig grunn til å tro at dette vil bidra til å identifisere eller oppspore den mistenkte. Ett av formålene med endringene er å oppfylle forpliktelsene etter FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet og konvensjonens protokoll om menneskehandel.

I den samme loven er det også vedtatt å skjerpe straffen for gjengangerkriminalitet. I tråd med departementets forslag er det vedtatt en generell straffskjerpingsregel som gir anvisning på at strafferammen skjerpes med inntil det dobbelte dersom en tidligere domfelt person på ny begår en straffbar handling av samme art som han tidligere er domfelt for. Det er et vilkår for å skjerpe straffen at det aktuelle forholdet er av «samme art» som det den siktede tidligere er domfelt for. I proposisjonen uttaler departementet at straffskjerpingen først og fremst bør skje i form av en betydelig betinget fengselsstraff.

Lovendringene ble omtalt i Tidsskrift for Strafferett nr. 1 for 2003 side 45–46 i forbindelse med høringen. Forarbeidene til loven er Ot.prp. nr. 62 (2002–2003) [tilgjengelig på Justisdepartementets område på http://www.odin.dep.no/jd, se publikasjoner] og Innst. O. nr. 118 og Besl. O. nr. 112 (2002–2003) [tilgjengelig på http://www.stortinget.no].

Lov 4. juli 2003 nr. 79 om endringer i straffeloven mv. (straffebud mot korrupsjon), ble satt i kraft 4. juli 2003. Det er vedtatt en alminnelig straffebestemmelse mot korrupsjon i straffeloven som ny § 276 a. Bestemmelsen retter seg mot både aktiv og passiv korrupsjon og skiller ikke mellom korrupsjon i offentlig og privat sektor. Den som for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag, kan i henhold til ny § 276 a straffes for korrupsjon. Det samme gjelder den som gir eller tilbyr noen en slik fordel. Videre er det vedtatt en bestemmelse om grov korrupsjon. Ved avgjørelsen av om korrupsjonen er grov, skal det blant annet legges vekt på om handlingen er forøvd av eller overfor en offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tilliten som følger med hans stilling, verv eller oppdrag, om den har gitt betydelig økonomisk fordel, om det forelå risiko for betydelig skade av økonomisk eller annen art, eller om det er registrert uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon eller uriktig årsregnskap. Det er også vedtatt en egen bestemmelse mot påvirkningshandel. Ved dette åpnes det for å straffe personer som er, eller hevder å være, i stand til å påvirke en annens utføring av stilling, verv eller oppdrag (påvirkningsagenter), og som forsøker å utnytte denne posisjonen ved å kreve eller motta utilbørlige fordeler (passiv påvirkningshandel). Departementet foreslår i proposisjonen en øvre strafferamme på bøter eller fengsel inntil 3 år ved simpel korrupsjon og påvirkningshandel. Ved grov korrupsjon foreslås en øvre strafferamme på fengsel inntil 10 år. Lovendringene gjennomfører Norges forpliktelser etter Europarådets strafferettslige konvensjon mot korrupsjon. Lovendringene ble omtalt i Tidsskrift for Strafferett nr. 1 for 2003 side 44 i forbindelse med høringen. Forarbeidene til loven er Ot.prp. nr. 78 (2002–2003) [tilgjengelig på Justisdepartementets område på http://www.odin.dep.no/jd, se publikasjoner] og Innst. O. nr. 105 og Besl. O. nr. 113 (2002–2003) [tilgjengelig på http://www.stortinget.no].

2 Lovforslag som er vedtatt av Stortinget

Følgende lovforslag er vedtatt av Stortinget, men trer først i kraft fra den tid Kongen bestemmer:

Justisdepartementet fremmet 21. mars 2003 Ot.prp. nr. 45 (2002–2003) om lov om endring i menneskerettsloven mv. (innarbeiding av barnekonvensjonen i norsk lov). Forslaget ble sanksjonert 1. august 2003 som lov nr. 86. Loven trer i kraft 1. oktober 2003. I forbindelse med at FNs barnekonvensjon med tilleggsprotokoller 25. mai 2000 inkorporeres i norsk lov gjennom menneskerettsloven, fremmet departementet forslag om endringer i reglene om barnepornografi. Stortinget har vedtatt å definere barn som «personer som er eller fremstår som under 18 år» i straffebudet mot pornografi for å oppfylle forpliktelsene etter tilleggsprotokollen om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi. Lovendringene ble omtalt i Tidsskrift for Strafferett nr. 1 for 2003 side 45 i forbindelse med høringen. Forarbeidene til loven er i tillegg til Ot.prp. nr. 45 (2002–2003) [tilgjengelig på Justisdepartementets område på http://www.odin.dep.no/jd, se publikasjoner], Innst. O. nr. 92 og Besl. O. nr. 108 (2002–2003) [tilgjengelig på http://www.stortinget.no].

Videre fremmet Justisdepartementet 4. april 2003 Ot.prp. nr. 51 (2002–2003) om lov om endringar i straffelova mv. (styrka innsats mot tvangsekteskap mv.). Forslaget ble sanksjonert 4. juli 2003 som lov nr. 76. Det er for det første vedtatt en ny bestemmelse i straffeloven § 220 første ledd. Bestemmelsen rammer det å inngå ekteskap eller partnerskap med noen under 16 år. Overtredelse straffes med fengsel inntil 4 år. For det andre er det vedtatt nytt annet ledd i § 222. I henhold til denne bestemmelsen straffes den som ved vold, frihetsberøvelse, utilbørlig press eller annen rettsstridig atferd, eller ved å true med slik adferd, tvinger noen til å inngå ekteskap. Straffen for tvangsekteskap er fengsel inntil 6 år. Forarbeidene til loven er i tillegg til Ot.prp. nr. 51 (2002–2003) [tilgjengelig på Justisdepartementets område på http://www.odin.dep.no/jd, se publikasjoner], Innst. O. nr. 106 og Besl. O. nr. 109 (2002–2003) [tilgjengelig på http://www.stortinget.no].

Justisdepartementet fremmet 4. april 2003 Ot.prp. nr. 52 (2002–2003) om lov om endringer i vegtrafikkloven mv. (domstolsbehandling av tap av retten til å føre motorvogn mv.). Forslaget ble sanksjonert 4. juli 2003 som lov nr. 77. Det er vedtatt at kompetansen til å frata noen retten til å føre motorvogn på grunn av straffbare forhold, skal overføres til domstolene. Overføringen av kompetanse skal bare gjelde førerkortreaksjoner som er begrunnet i straffbare forhold. Følgende reaksjoner er omfattet: tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn, sperrefrist for utstedelse av førerkort, forbud mot kjøring av førerkortfri motorvogn og tap av retten til kjøreseddel. Avgjørelsen skal treffes i forbindelse med straffesaken. Tap av førerretten er ikke gjort til straff. Politiet skal, etter søknad, fremdeles ha mulighet til å redusere reaksjonens varighet dersom etterfølgende forhold tilsier det. Tap av førerretten skal kunne tas med i et forelegg. Forarbeidene til loven er i tillegg til Ot.prp. nr. 52 (2002–2003) [tilgjengelig på Justisdepartementets område på http://www.odin.dep.no/jd, se publikasjoner], Innst. O. nr. 117 og Besl. O. nr. 110 (2002–2003) [tilgjengelig på http://www.stortinget.no].

3 Odelstingsproposisjoner til behandling i Stortinget

Justisdepartementet fremmet 23. mai 2003 Ot.prp. nr. 96 (2002–2003) om lov om endringer i straffeprosessloven (ny organisering av et eget etterforskingsorgan for politiet og påtalemyndigheten). Proposisjonen ligger til behandling i justiskomiteen. I proposisjonen foreslår departementet endringer i straffeprosessloven §§ 59 a og 67 om organiseringen av den strafferettslige kontrollen av politiets og påtalemyndighetens tjenesteutøvelse. Departementet foreslår at det opprettes et nytt sentralt organ som skal ha ansvaret for etterforskingen av anmeldelser mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten. Departementet foreslår videre at organet gis påtalekompetanse for alle sakene der statsadvokaten etter straffeprosessloven § 67 sjette ledd har påtalekompetanse i dag. Departementet mener at det nye organet bør organiseres i regionale avdelinger, som vil forestå etterforskingen i sine regioner.

Justisdepartementet fremmet 13. juni 2003 Ot.prp. nr. (2002– 2003) om lov om endringer i straffeprosessloven (utvidelse av politijuristenes påtalekompetanse mv.). Proposisjonen ligger til behandling i justiskomiteen. Endringene er en del av «Prosjekt hurtigere straffesaksbehandling». Departementet foreslår som hovedregel å gi politiet påtalekompetanse i alle saker om forbrytelser som ikke kan medføre fengsel i mer enn 1 år. Unntak foreslås for enkelte sakstyper, blant annet i straffeloven kapittel 12 om forbrytelser mot offentlig myndighet. Departementet går videre inn for å videreføre politiets påtalekompetanse i de sakstyper med høyere strafferamme enn 1 år, hvor politiet har kompetansen allerede i dag. Endelig foreslår departementet å gi politiet påtalekompetanse i ytterligere noen slike saker, som for eksempel saker om grove og grovt uaktsomme bedragerier (straffeloven §§ 271 og 271 a) og enkelte narkotika- og dopingforbrytelser (straffeloven §§ 162 og 162 b).

4 Pågående og nylig avsluttede høringer

Høringsfristen for NOU 2002: 4 Ny straffelov – Straffelovkommisjonens delutredning VII gikk ut 1. mars 2003. Hovedlinjene i Straffelovkommisjonens utkast til ny straffelov er beskrevet av Einar Høgetveit i Tidsskrift for Strafferettnr. 4 for 2002. I tillegg til utredningen sendte departementet enkelte egne forslag på høring. Det gjaldt for det første maksimumsstraffen ved sammenstøt av straffbare handlinger (konkurrens) og ved særlig alvorlige lovbrudd. Videre foreslo departementet et eget straffebud mot tortur. Departementet ba også om høringsinstansenes syn på om det bør innføres et forbud mot å stille ut nakenbilder og kjønnslige skildringer og om samleiedefinisjonen bør utvides.

5 Utvalgsarbeid og rapporter

Sanksjonsutvalget overleverte 16. mai utredningen NOU 2003: 15 Fra bot til bedring. Formålet med utredningen har vært å utarbeide forslag til reaksjoner mot mindre alvorlige overtredelser av særlovgivningen. Hensikten er å skape et mer effektivt og nyansert sanksjonssystem og redusere bruken av straff. Utvalget fremholder at dagens praksis med å fastsette et generelt straffebud som rammer alle overtredelser av den aktuelle loven og forskrifter gitt i medhold av loven, er uheldig.

Utvalget anbefaler at forvaltningen selv skal kunne ilegge reaksjon ved overtredelse av lov, forskrift eller en individuell avgjørelse. Mulige administrative sanksjoner er overtredelsesgebyr, tilleggsbetaling, tap av offentlig ytelse, administrativt rettighetstap, administrativ inndragning og formell advarsel. Straff bør forbeholdes alvorlige eller gjentatte overtredelser. Utvalget har utformet utkast til mønsterbestemmelser som ivaretar dette.

I noen tilfeller vil både administrative sanksjoner og straff kunne ilegges. For å sikre overholdelse av blant annet forbudet mot dobbeltforfølgning i Den europeiske menneskerettskonvensjonen, anbefaler utvalget at administrasjonen i den enkelte sak velger mellom administrativ eller strafferettslig forfølgning. Utvalget anbefaler at kravet om administrativ sanksjon eventuelt tas med og avgjøres i straffesaken.

Ordningen med forenklet forelegg var også en del av utvalgets mandat. Utvalget anbefaler en vesentlig omlegging av ordningen. Etter utvalgets mening er en rekke av de overtredelsene som i dag medfører forenklet forelegg, så vidt lite alvorlige at en administrativ sanksjon bør være tilstrekkelig. Utvalget foreslår også at en rekke forhold som i dag avgjøres med ordinært forelegg, heller bør avgjøres med forenklet forelegg.

Videre la Lund-utvalget frem sin utredning 1. juli som NOU 2003: 18 Rikets sikkerhet.