Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Introduksjon
Åpen tilgang
(side 5-8)
av Oddvar Førland
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 9-28)
av Maren Kristine Raknes Sogstad & Astrid Bergland
SammendragEngelsk sammendrag

Innledning: Sammenheng i helsetjenestene har vært på agendaen lenge og har vært tema for utstrakt forskning, utvikling og forbedringsaktiviteter både før og særlig etter Samhandlingsreformen i 2012. Prosjektet CrossCare Old utforsket kvalitet i tverrsektorielle omsorgsoverganger for eldre pasienter fra spesialisert sykehusomsorg til kommunale helse- og omsorgstjenester og mellom ulike tjenestetilbud i kommunen. Basert på en analyse av resultater i publiserte artikler fra studien er målet for denne artikkelen å undersøke og forstå hvordan sammenheng i pasientforløp utspiller seg for eldre pasienter, deres pårørende og helsepersonell i dagens helsetjenester, basert på et tredimensjonalt kontinuitetsbegrep.

Metode: En syntese av resultater fra analyser og artikler produsert i CrossCare Old utgjorde vårt empiriske materiale. Vi analyserte dataene ved hjelp av tematisk innholdsanalyse. Begrepet kontinuitet med tre dimensjoner – relasjonskontinuitet, informasjonskontinuitet og organisasjonskontinuitet – brukte vi som ramme i analysen.

Resultat: Hovedtemaet som fremkom, var «Sårbar sammenheng i helse- og omsorgstjenesten til eldre pasienter». Sårbarheten knyttes til samspillet mellom personlige behov og preferanser, den sosiale konteksten og tjenestekonteksten. Med hensyn til relasjonskontinuiteten pekes det på at mange personer er involvert, og at helse- og omsorgspersonell har liten tid. Temaet informasjonskontinuitet belyser utilstrekkelig involvering av pårørende og pasienter, mangelfull informasjon, stor vekt på medisinske opplysninger, uklare roller og ansvarsområder samt behov for mer kontakt og muntlig informasjon. Organisasjonskontinuitet omfatter behov for mer uttalt struktur og lederstøtte, for stor arbeidsbelastning og behov for kompetanseutvikling.

Konklusjon: Til tross for langvarig innsats for bedre samhandling for å sikre god sammenheng i tjenestene for eldre fremstår fremdeles sammenhengen i tjenestene som sårbar. Utfordringene som beskrives, synes å være resultater av et presset helsesystem med stor arbeidsbelastning, manglende kompetanse, manglende kapasitet i tjenestene og behov for bedre strukturer og lederstøtte. Slik etterlyser informantene i denne studien en organisering og ledelse og en helsepolitikk som gir rammer for å kunne skape sammenheng i helse- og omsorgstjenestene.

Introduction: Coordination of health care services has been on the agenda for a long time and has been a topic for extensive research and development both before, and especially after the Collaboration Reform in 2012. The CrossCare Old project explored quality in cross-sectoral care transitions for elderly patients moving from specialized hospital care to municipal health and care services, and between various services on the municipal level. Based on an analysis of results in published articles from the CrossCare Old study, the aim of this article is to investigate and understand how integrated care processes unfolds for elderly patients, their relatives and health professionals in todayʼs health services, based on a three-dimensional concept of continuity in care.

Method: Based on a synthesis of results in analyses and articles from the CrossCare Old, we performed a thematic content analysis. We used the concept of continuity with three dimensions – relational continuity, information continuity and management continuity – as a framework in the analysis.

Result: The main theme emerging was «Vulnerable coordination in the health and care service for elderly patients». The vulnerability is linked to the interplay between personal needs and preferences, the social context, and the service context. Relating to relational continuity, the high number of people involved, and that health and care personnel seems to be in a rush is highlighted as a challenge. The topic of information continuity highlights insufficient involvement of relatives and patients, lack of information, great emphasis on medical aspects, unclear roles, and areas of responsibility as well as the need for more direct contact. Management continuity includes the need for clear structures and management support, high workload and need for competence development.

Conclusion: Despite long-term efforts for better collaboration to ensure good continuity in the services for the elderly, this continuity still appears vulnerable. The challenges described relates to a pressured health care system, with large workload, lack of competence, lack of capacity. Through their statements, the informants in this study calls for structure and management support, as well as a health care policy that enables continuity of care.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 29-43)
av Linda Aimée Hartford Kvæl
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Kommunal korttidsrehabilitering (KKR) i helsehus er et tilbud til eldre pasienter som har behov for en overgangstjeneste mellom sykehuset og hjemmet etter sykehusinnleggelse. Til tross for at pasientdeltakelse er et politisk mål, belyser forskning at mange eldre pasienter føler seg som kasteballer i systemet. Målet med denne studien var å øke forståelsen av fasilitatorer og barrierer for pasientdeltakelse for å realisere personsentrert omsorg i KKR med tanke på å skape helhetlige pasientforløp mellom sykehus og hjem.

Metode: Det ble gjennomført semistrukturerte intervjuer med geriatriske pasienter (n=15), deres pårørende (n=12) og tverrfaglige team i KKR (n=18) for å lære av og om deres erfaringer og preferanser. Tematisk analyse ble benyttet til å analysere data i lys av et personsentrert rammeverk.

Resultater: Det ble identifisert tre hovedtemaer: «Personen i systemet», «Personen i avdelingen» og «Personen i interaksjonen», hvilket viser at for å bidra til å skape sammenheng må pasientdeltakelse implementeres på både system-, organisasjons- og individnivå.

Konklusjon: KKR må forankres i en personsentrert kultur som bygger på tillit der hvor brukere er deltakere på sine premisser, helsepersonell har sunne arbeidsbetingelser, og lederskapet er støttende.

Background: Municipal short-term rehabilitation bridges the transitions from hospital to home for older vulnerable patients after hospitalization. Although patient participation is a political goal, research highlights that many older patients experience/describe themselves as packages in a predetermined service. The aim of this study was to increase the understanding of facilitators and barriers to patient participation to realize person-centered municipal short-term rehabilitation in order to ensure continuity of care.

Methods: Semi-structured interviews with geriatric patients (n=15), their relatives (n=12) and staff (n=18) were conducted to learn from and about their experiences and preferences. Thematic analysis was used to analyze the data in the light of a person-centered framework.

Results: Three main themes were identified: «The person in the system», «The person in the department» and «The person in the interaction», which underlines the importance of both system knowledge and critical reflection. To ensure continuity of care, patient participation must be implemented at all three levels: the system, organizational and individual.

Conclusions: Municipal short-term rehabilitation must be delivered in a person-centered culture that builds on trust where patients are seen as persons, they are involved on their own premises, the staff have healthy working conditions, and the leadership is supportive.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 44-56)
av Hanne Marie Rostad, Marianne Sundlisæter Skinner, Tore Wentzel Larsen & Maren Kristine Raknes Sogstad
SammendragEngelsk sammendrag

Samhandlingsreformen har gitt økt ansvar til de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Som følge av nye oppgaver og flere pasienter med mer komplekse og sammensatte omsorgsbehov ser vi en økende grad av spesialisering i helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Med økt spesialisering er det rimelig å anta at mange eldre må foreta horisontale overganger mellom ulike helse- og omsorgstjenestetilbud for å få den hjelpen de trenger, noe som krever et betydelig samhandlingsarbeid mellom kommunens tjenestetilbud. For å få innsikt i hvor omfattende behovet for slikt samhandlingsarbeid kan være, har denne studien til hensikt å undersøke overganger for eldre brukere over 80 år med hovedvekt på hvilke typer overganger som finner sted, og hvor ofte disse forekommer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Vi hentet data fra IPLOS-registeret (Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk) som omfattet alle individer som var 80 år og eldre, og som mottok helse- og omsorgstjenester fra kommunen i perioden 2011 til 2016. Datagrunnlaget var IPLOS-variabelen ‘Tjenester’. Vi brukte deskriptiv statistikk for å vise antall og andeler som inngikk i overgangene.

Datamaterialet besto av totalt 263 893 personer. Median alder var 85 år, og to tredjedeler var kvinner. Vi analyserte antall overganger mellom ulike tjenestetilbud og delte inn i syv typer pasientforløp. De lange forløpene med få overganger («lange rolige») var vanligst (45,8 %). Minst hyppig forekom korte, intensive forløp (0,1 %).

Studien tyder på at eldre over 80 år i hovedsak flytter relativt lite mellom ulike tjenestetilbud innad i kommunen. Samtidig inngår eldre i svært ulike forløp. Studien er den første i Norge som har studert hyppigheten av horisontale overganger i helse- og omsorgstjenestene, og funnene gir ny kunnskap som kan ha betydning for helse- og omsorgstjenestenes arbeid med pasientsikkerhet og -tilfredshet gjennom god samhandling og sikring av helhetlige pasientforløp med god kvalitet i alle ledd.

The Coordination Reform has increased the workload in the municipal health and care services. With new tasks, more patients with complex care needs and increased specialization of services, it is reasonable to assume that many older people have to transition between different care services to get the help they need, which requires significant coordination between the services in the municipalities. In order to gain insight into how extensive the need for coordination of care services in the municipalities can be, this study aims to investigate horizontal transitions for older service recipients over the age of 80, with the main emphasis on the types of transitions that take place and how often they occur among older service recipients in the municipal health and care services.

Data were obtained from the IPLOS registry (Individual-based Nursing and Care Statistics) and included all individuals 80 years and older who received care services from the municipality in the period 2011 to 2016. The IPLOS variable ‘Services’ was used. Descriptive statistics were used.

The data material consisted of a total of 263,893 individuals. The median age was 85 years, and two-thirds were women. We categorized seven types of patient trajectories. Long, gradual trajectories (45.8%) were most frequent. Least frequent were short, intensive trajectories (0.1%).

The study indicates that older adults 80 years and older have relatively few transitions between different care services in the municipality. At the same time, older adults are involved in very different trajectories. The study is the first in Norway to have studied the frequency of horizontal transitions in the care services, and the findings provide new knowledge that may be important for the care services’ work with patient safety and satisfaction through well-functioning coordination and integrated patient pathways.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 57-68)
av Karoline Madsen, Torunn Wibe, Asta Bye, Jonas Debesay & Astrid Bergland
Sammendrag

Introduction: A central tenet of national health and social care policy is to ensure that services support people in achieving their personal well-being and health outcomes, including people with multimorbidity. In Norway, research is needed that addresses multimorbidity in old age in community health services.

Aim: The aim of this publication is to report results from a JLA inspired approach to identify a top 10 list of potential priorities within the scope of coordination and continuity of health services for home-dwelling older adults with multimorbidity.

Methods: Through a JLA-inspired PSP, the method was conducted through 5 stages: (1) setting up a steering group, (2) establishing a PSP, (3) developing potential research questions, (4) processing, categorising and summarising these research questions, (5) determining top 10 priorities.

Results: The 131 respondents identified 486 uncertainties. The top priorities were related to communication between community health professionals and how information can reach frail older adults.

Conclusion: Researchers looking for relevant research questions will be able to address these top 10 questions provided by clinicians and older adults in the context of community health care.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 69-84)
av Line Melby, Silje L. Kaspersen, Marian Ådnanes & Jorid Kalseth
SammendragEngelsk sammendrag

Personer med store og sammensatte behov for tjenester risikerer lite sammenheng i tjenestetilbudet og et mangelfullt tilbud som er dårlig tilpasset deres behov. Et tverrfaglig strukturert oppfølgingsteam piloteres i seks kommuner i perioden 2018–2023 og har til hensikt å gi koordinert og tverrfaglig oppfølging av brukere med omfattende behov for tjenester, uavhengig av alder og diagnoser. Brukermedvirkning vektlegges.

I artikkelen drøfter vi på hvilken måte oppfølgingsteam kan ses på som et virkemiddel for å skape sammenhengende tjenester for brukere med store og sammensatte behov. Vi diskuterer elementene i oppfølgingsteam opp mot begreper fra integrated care-litteraturen. Materialet i studien består av intervjuer med 160 ansatte i pilotkommunene.

Tidlig identifisering, tverrfaglig kartlegging, bruk av koordinator og tverrfaglig oppfølging er hovedelementer i oppfølgingsteam. Vi argumenterer for at disse elementene virker integrerende – sammenhengskapende – på forskjellige nivåer og på forskjellige måter. Arbeidsmåten er ikke helt ny, men det ligger en omfattende systematikk og struktur i tenkemåten om oppfølgingsteam som kan sies å være ny, samt at denne systematikken og strukturen nå skal anvendes på alle brukergrupper med store og sammensatte behov.

Persons with long term and complex needs for healthcare and welfare services risk poor service integration. They may also experience a lack of services, as well as services poorly adapted to their needs. Structured multidisciplinary care team has been piloted in six municipalities during 2018–2023 and aims at providing coordinated and interdisciplinary follow-up of users with extensive needs for services, regardless of age and diagnoses. User participation is emphasized.

In the article, we discuss how these teams can be a tool for creating integrated care for users with large and complex needs. We discuss the elements of the care teams against concepts from the integrated care literature. The material in the study consists of interviews with 160 employees in the pilot municipalities.

Early identification, interdisciplinary assessment, use of a coordinator and interdisciplinary follow-up are main elements in the multidisciplinary care team. We argue that these elements have an integrative effect at different levels and in different ways. Working according to the multidisciplinary care team-way of thinking is not completely new, but nevertheless represents a form of comprehensiveness and structure that can be said to be new, and which will be applied to all user groups with large and complex needs.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 85-96)
av Heidi Gautun, Ragnhild Hellesø & Marijke Veenstra
Sammendrag

Background: The main aim of the current study is to provide updated knowledge on hospital nurses’ assessments of quality of care transitions in older patients in Norway. A secondary aim is to analyse to what extent these assessments are associated with perceived information practices.

Methods: Nation-wide cross-sectional web-based survey conducted in 2017 including hospital nurses involved in the discharge of older (≥ 65 years) patients (N=1,785). Four items were used to measure different aspects of quality of transitional care in older patients. Information practices were operationalised as Medical information; Follow-up Information, Cross-sectoral contact. Analyses of variance (ANOVA) were used to analyse associations.

Results: Seven out of ten respondents perceived that the older patient feels safe in the transition. Six out of ten respondents perceived that the patient was well informed about the availability of community services, and six out of ten perceived that the patient was well informed about the timing of discharge. Only a little over half of the nurses agreed or strongly agreed with the statement that the patient knows where to turn in case of complications. More positive assessments of quality of care transitions were associated with better perceived information practice (i.e. Follow-up) Almost 50 % of the nurses wanted more contact with community nurses. A stronger perceived need for more contact was negatively associated with all four aspects of quality of care transitions.

Conclusion: Our findings suggest a need for more telephone contact and face to face contact over and above the digital/electronic contacts between hospital- and community care nurses to improve quality of care transitions in older patients.

Tidsskrift for omsorgsforskning
2-2021, årgang 7
www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning

Ansvarlig redaktør
Oddvar Førland, professor ved Høgskulen på Vestlandet, Senter for omsorgsforskning vest og professor II ved NTNU – Norges teknisknaturvitenskapelige Universitet.
red-tfo@hvl.no

Redaksjonssekretær
Bjørn Kvaal
bjorn.kvaal@ntnu.no

Sissel Rødland Dalen
sissel.r.dalen@ntnu.no

Redaksjon
Bodil Hansen Blix, professor ved UiT Norges arktiske universitet, Senter for omsorgsforskning nord
Frode Fadnes Jacobsen, professor ved Høgskulen på Vestlandet, Senter for omsorgsforskning vest og professor II ved VID vitenskapelige høgskole
Hanne Marie Rostad, postdoktor ved NTNU – Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, Senter for omsorgsforskning øst
Kathrine Cappelen, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, Senter for omsorgsforskning sør
Rose Mari Olsen, førsteamanuensis ved Nord universitet, Senter for omsorgsforskning midt
Torunn Wibe, fagkonsulent, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Oslo
Gjesteredaktører i dette temanummeret: Maren Kristine Raknes Sogstad ved NTNU og Astrid Bergland ved OsloMet

Redaksjonsråd
Tove Akre, teamleder FoU, Larvik kommune
Runar Bakken, dosent, Universitetet i Sørøst-Norge
Eva Fiskum, helsefaglig rådgiver, Namsos kommune
Helge Garåsen, kommunaldirektør, Trondheim kommune
Inga Karlsen, tidligere leder for Sametingets eldreråd
Karina Kolflaath, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Troms
Kari Wærness, professor emerita, Universitetet i Bergen

Redaksjonens adresse
Tidsskrift for omsorgsforskning
v/ redaksjonssekretær Bjørn Kvaal
Senter for omsorgsforskning, NTNU Gjøvik
Postboks 191, 2802 Gjøvik

Nettsiden er oppdatert: https://www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning#/editors
se denne.

Sats: Type-it AS, Trondheim
ISSN online: 2387-5984
DOI: 10.18261/issn.2387-5984

© Universitetsforlaget 2021 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon