Helge Stalsberg har avdekket kreft hos tusenvis av pasienter. Men når det gjelder helseutfordringer i Norge er 88-åringen mest bekymret for hvordan vi skal ta vare på den eldste delen av befolkningen.

– Kommuner og staten må snarest lage konkrete planer for hvordan vi skal håndtere eldrebølgen, sier den tidligere patologen og rektoren ved UiT Norges arktiske universitet.

Til topps hvert år

Hønseegg som var halvveis ruget ut og en loddtrekning. Det bidro til at medisinstudenten Helge Stalsberg ble patolog og spesialist på forandringer i celler og vev.

– Jeg var glad i friluftsliv og naturen. En troppsassistent i Speideren som lærte oss om førstehjelp forsterket interessen min for menneskekroppen, forteller Stalsberg.

Egentlig skulle vi ha møttes ansikt til ansikt i Tromsø. Kanskje kunne han ha tatt oss med på en av toppturene i distriktet. Hvert år gjennomfører 88-åringen (89 år i oktober i år) turprogrammet som bedriftsidretten i kommunen setter opp. Han tar ikke lenger de høyeste toppene, men på tur er han.

I stedet gjør koronaviruset det til en samtale på telefonen.

I vinter debuterte han i Tidsskrift for omsorgsforskning med en vitenskapelig artikkel. Sammen med Bodil Hansen Blix og Jill-Marit Moholt skrev han om demografisk utvikling og mulighetene for uformell omsorg for eldre i fremtiden.

Helge Stalsberg ved Patologisk avdeling ved Universitetet i Tromsø i 1975.

Foto: Privat

Færre frivillige eldre

– Jeg er bekymret. Vi ser det på landsbasis og i både små og store kommuner: Stadig færre voksne kommer til å bidra til frivillig omsorg av de eldste ifølge befolkningsprognosene, sier Stalsberg.

Interessen for temaet fikk han som medlem i Lokalrådet for omsorg i Røde Kors. Her så han at det er unge pensjonister (67-79 år) som er mest aktive i den frivillige omsorgen for eldre over 85 år.

Da Stalsberg så mer detaljert på tallene for Tromsø kommune, brukte han framskriving av alderssammensetting som er gjort av Statistisk sentralbyrå. Han tok utgangspunkt i gruppen 50-66 år, som yter mest omsorg som pårørende til de som er over 85 år. Han fant tallene for 2018 og sammenlignet disse med framskriving for 2040. Han så:

  • År 2018: 15 personer i alderen 50-66 år per person over 85 år.

  • År 2040: 5 personer i alderen 50-66 år per person over 85 år.

Deretter så han på antall yrkesaktive i gruppen 16-66 år sammenlignet med befolkningen som er over 67 år. I perioden fra 2018 til 2040 vil forholdet mellom antallet personer i alderen 16-66 år og de som er eldre bli halvert.

Nøkkelen til et langt liv? En kombinasjon av flaks, arv og livsstil, mener Helge Stalsberg. Her fottur i Trollheimen.

Foto: Privat

Etterlyser planer

– Hva er det som bekymrer deg med denne utviklingen?

– Først og fremst at det nesten ikke finnes konkrete kommunale eller statlige planer for hvordan vi skal løse utfordringene dette gir. Den offentlige helse- og omsorgstjenesten møter tilsvarende begrensninger og den viktige, frivillige innsastsen for gamle skal utføres av stadig færre frivillige i forhold til antall eldre, sier Stalsberg.

Han mener Norge styrer mot en krise i omsorgssektoren. Evnen til å løse omsorgsoppgavene vil bli stadig vanskeligere, og behovene vil akselerere. Til slutt vil utfordringene bli for store til å kunne bli løst av det offentlige dersom det ikke i tide bygges opp en nødvendig beredskap.

– Konsekvensen kan bli at de velbeslåtte kjøper seg løsninger andre ikke vil ha råd til. Dette vil bli en gavepakke til forsikringsselskapene, og vi får en utvikling mot et todelt helsevesen, som kan utløse sosiale misnøye og uro, som vi i dag ser i andre land, mener Stalsberg.

– Hva er svaret?

– Bortsett fra å lage planer? Jeg vet ikke. Jeg stiller spørsmålene, så er det politikerne som må løse dette, sier Stalsberg.

– Viktig å kjenne naboen

– Hvor vil det være vanskeligst å bli gammel – i små eller store kommuner?

– Verdien av menneskelig nærhet taler for å bevare også små kommuner, selv om større kommuner kvalitetsmessig kan gi bedre tjenester. Dette blir et politisk valg for Norge, men verdien av nærhet til naboer du kjenner, lensmannskontor og legesenter er ikke kommunisert godt nok, mener Stalsberg.

Selv er han med i Seniorforum i Tromsø Arbeiderpartiet. Det har gitt ham mulighet til å sende inn forslag til Ap sitt valgprogram. Det går ut på at partiet stiller seg som garantist for at nivået på helse- og omsorgstjenestene opprettholdes i møtet med de utfordringene som eldrebølgen medfører.

Fordypet seg i kreft og svulster

Stalsberg vokste opp i Oslo. Interessen for kropp og kroppens oppbygging førte han til medisinstudiet. Da fosterutvikling var tema, skulle to studenter trekkes ut til å åpne egg som var nesten ferdig ruget. Stalsberg ble den ene, og interessen for videre spesialisering ble etter hvert lagt. Han tok doktorgrad og underviste i anatomi og fosterutvikling. Ett år på patologisk avdeling på Ullevål universitetssykehuset lærte ham mer om kreft og svulster. Etter jobb i Kreftregisteret kom han til Universitetet i Tromsø. Her var anatomi og patologi slått sammen til ett fag. Dette var i 1972.

Han ble instituttleder og flyttet inn i universitetets første bygg. Her ledet han oppbyggingen av sykehusets patologiske avdeling sammen med professor Leif Jørgensen. Senere var han rektor ved Universitet i Tromsø i 1981-1985. Etter å ha forlatt universitetsstillingen ved 67 år fortsatte han med en ren sykehusstilling fram til han var 80 år.

– Da var det på tide å slutte før alle andre ville at jeg skulle gjøre det, sier Stalsberg.

Har sympati med de uheldige

Han er ofte spurt om nøkkelen til et langt liv. Han mener 50 prosent flaks, 25 prosent livsstil og 25 prosent arv er svaret. Faren hans ble for øvrig 91 år, moren 93. Ei tante ble 103.

– Jeg har fått stor sympati med de som ikke er så heldig, de som er født med store funksjonsnedsettelser eller som får alvorlig sykdom i ung alder. Som patolog har jeg satt så mange stygge diagnoser på mennesker som var yngre enn meg, sier Stalsberg.

Som patolog er jobben å undersøke vevsprøver og celleprøver ved mistanke om kreft eller andre sykdommer. Ved klinisk patologi obduseres mennesker for å finne dødsårsak og sykelige endringer.

Daglig spiller Stalsberg piano en time. Klassiske stykker han kan godt, men også ett nytt stykke som han lærer seg hvert år, er på repertoaret.

Han og kona har tre barn, to av dem bor i Tromsø, og fem barnebarn.

Helge Stalsberg tok pianotimer fra han var ti år. Daglig spiller han stykker han kan godt, samtidig som han utfordrer seg selv med nye melodier.

Foto: Privat

Er klar hvis Bodil ringer

– Tenker du noen ganger på at du skulle ha startet med helse- og omsorgsforskning tidligere?

– Nei, jobben som patolog har vært givende. Men det er artig å bidra i samfunnsdebatten. Bodil Hansen Blix sier hun har nye planer for oss på gang, så får vi se hva det måtte bli av dette. Men kan jeg bidra, så gjør jeg gjerne det, sier Stalsberg.