De senere årene har myndighetene gjennom en rekke stortingsmeldinger og offentlige dokumenter etterspurt økt innsats fra frivillige rettet mot eldre i institusjoner og i egne hjem. Selv om Norge er i «verdensklasse» på frivillighet innen sektorer som idrett og kultur, viser imidlertid forskning at det er relativt liten forekomst av frivillig innsats innen helse og omsorg. Hva kan forklare dette, og hvilke hindringer og muligheter ligger i økt frivillig innsats på dette viktige feltet?

I dette henseendet utgjør boken «Frivillighetens kraft» et viktig og etterlengtet bidrag som tematiserer muligheter og utfordringer knyttet til frivillighet innen helse og omsorg. Boken er inndelt i to hoveddeler og organisert gjennom totalt 18 kapitler. Den første hoveddelen (kapittel 1–9) inneholder bidrag fra forskere og fagmiljøer, mens del to (kapittel 10–18) er skrevet som erfaringer fra praksisfeltet. Begge hoveddelene presenterer og diskuterer ulike sider av rekruttering, organisering og samarbeid mellom frivillige og brukere, pårørende, tjenesteytere samt frivillige organisasjoner. Hvert kapittel starter med et sammendrag med hovedpoenger, noe som gjør boken oversiktlig og leservennlig.

I innledningen gjør redaktørene rede for tittelen «Frivillighetens Kraft». Tittelen henspiller på drivkreftene og potensialet redaktørene mener frivilligheten har, både tuftet på møtet mellom mennesker som kan endre liv, knyttet til folkehelse og dessuten som en hjørnesten i demokratiet. Innledningen berører mange viktige momenter om hvorfor økt frivillighet er ønsket. Leseren blir for eksempel presentert for den demografiske utviklingen som truer samfunnets bærekraft, ønsket om en mer meningsfull tilværelse med aktiviteter for brukere i helse- og omsorgstjenestene samt helsefremming hos de frivillige. Redaktørene fremhever frivillighetskoordinatorer som viktige «brobyggere» i dette arbeidet. Frivillighetskoordinatorer «bygger broer» mellom offentlig og frivillig sektor: sektorer som er styrt av underliggende forskjellige dynamikker mellom lovpålagte oppgaver i tjenestene og autonomi for de frivillige. Antologien er forankret i den nasjonale utdanningen Frivillighetskoordinering eldreomsorg ved Verdighetsenteret i Bergen, der redaktørene av boken har sin tilknytning.

Kapitlene i del 1 fremstår med faglig tyngde og gode refleksjoner. Kapittelforfatterne har både fartstid og engasjement i feltet, og kapitlene er skrevet på en lettlest og tilgjengelig måte. Kapittel 1 innledes med et blikk på hva som kjennetegner kommunal eldreomsorg, og deretter frivillig sektor. Å spenne opp denne bakgrunnen er et viktig bidrag for kapitlene som følger. Det er lettere å forstå den sammenhengen frivillighet inngår i, og hvilke utfordringer og muligheter dette gir. Videre utover i del 1 blir leserne introdusert for ulike verdisett, grenser og roller som tas av både de frivillige og de offentlige tjenestene. Spørsmålet om hvordan samarbeidet skal tilrettelegges, hvordan oppgaver skal fordeles, samt koordinering og organisering diskuteres og belyses på flere måter.

Midt i boken finner vi et «mellomspill» med tekster fra en fortellergruppe for personer med demens. Vi finner også bilder og dikt til ettertanke.

I en situasjon der mange kommuner ønsker å legge til rette for økt frivillighet, er kapitlene i hoveddel to nyttige, da de presenterer ulike erfaringer fra praksisfeltet. En legger lett merke til kapittelet om ledelse og organisering av frivillige. Her drøftes hvem som skal lede hvem – ansatte eller frivillige. Ledelsesutfordringer slik som å sitte alene med ansvaret, lede i økonomisk usikkerhet og behovet for den nødvendige samtalen, drøftes. De videre kapitlene diskuterer frivillige som en uensartet gruppe, rekruttering og oppfølging av den enkelte samt utvikling av samarbeid med de offentlige tjenestene. Frivillighet innen begge grenene av den kommunale helse- og omsorgstjenesten – sykehjem og hjemmetjenester – er viet plass i boken. I kapittel 14 trekker forfatteren opp frivillig arbeid med hjemmeboende eldre i lys av at fremtidens arena for omsorg er i personers egne hjem. I hjemmet møter den frivillige den eldre på sistnevntes arena, og det er viktig i utformingen av rollen som frivillig. Dette er et viktig moment, da rammene for frivillig innsats er forskjellige avhengig av om den frivillige innsatsen finner sted i personers egne hjem (ev. i samarbeid med hjemmetjenesten, frivillig organisasjon og pårørende) eller i institusjon (og i samarbeid med ansatte på sykehjem).

Tre kapitler er viet frivilliges innsats inn mot brukergrupper som er spesielt sårbare: personer med demens og personer som mottar pleie og omsorg i livets siste fase (palliasjon). I disse gruppene utfordres frivillige på kompetanse i å forstå og kommunisere med personer som har kognitive utfordringer eller lever med smerter og eksistensielle spørsmål. Ett kapittel diskuterer særskilt kulturelt mangfold og at en for å fremme frivillighet som rommer alle, må vurdere hvordan tilbud i frivillig sektor er tilpasset innvandrere.

Antologiens oppbygging med både teoretiske perspektiver og praktiske erfaringer fungerer godt. Eksemplene favner konkrete situasjoner fra omsorgssektoren som kan være både krevende og kompliserte. Allikevel handler boken i hovedsak om hva verdien av frivillighet er både for den som mottar og den som gir frivillig innsats.

Det er flere personer som vil ha nytte av å lese denne boken. Først og fremst synes boken å være skrevet for personer som ønsker å gå i gang, organisere og lede frivillig innsats i den kommunale omsorgstjenesten. Dette kan være personer i frivillige organisasjoner og frivilligsentraler, men også ledere og mellomledere på sykehjem og i hjemmetjenestene. I lys av økt oppmerksomhet på frivillige i tiden som kommer, vil boken også kunne være nyttig for fremtidige frivillige og studenter innen helse- og sosialfag.

Verdighetssenteret ønsker å bidra til et mer inkluderende og eldrevennlig samfunn. Redaktørene ønsker med boken å vise at det er givende og viktig å engasjere seg i eldreomsorgen, og hva som må til for å oppnå et godt samarbeid med frivillige på dette feltet. På denne måten kan boken betraktes som en liten verktøykasse for de som ønsker å engasjere seg. Det fremheves at frivillighet har en egenverdi, og det skal ikke erstatte lovpålagte kommunale tjenester. Dessuten må rolle- og ansvarsfordelingen mellom frivillige og profesjonelle ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene være tydelige for at samarbeidet skal kunne fungere i praksis.