Kommunikasjon om følelser i hjemmetjenesten

Sundling, V., Hafskjold, L., Eklund, J. H., Holmström, I. K., Höglander, J., Sundler, A. J., van Dulmen, S. & Eide, H. (2020) Emotional communication in home care: A comparison between Norway and Sweden.

Patient Education and Counseling, 103(2020), 1546–1553.

https://doi.org/10.1016/j.pec.2020.03.002

Kommunikasjon er en viktig ferdighet hos helsepersonell, og det å kunne kommunisere godt med pasienten er avgjørende for å oppnå pasientsentrert omsorg og god kvalitet i pleien. Denne artikkelen rapporterer en tverrsnittstudie hvor hensikten var å utforske i hvor stor grad norsk og svensk pleiepersonell er støttende når hjemmeboende eldre snakker om følelser. Ved granskning av lydopptak fra samtaler under 383 hjemmebesøk, fant forskerne at de svenske pleierne oftere hadde en støttende kommunikasjon sammenlignet med de norske. De eldre selv uttrykte ofte bekymringene sine ved å hinte til følelser, ubehagelige situasjoner eller ubehagelige kognitive eller fysiske tilstander, og de adresserte sjelden følelsene verbalt eller non-verbalt. Måten de uttrykte sine bekymringer på, var også forskjellig mellom landene: I Norge ga eldre oftere uttrykk for emosjonelt stress ved å referere til en følelse, mens eldre i Sverige oftere uttrykte dette gjennom å referere til en tilstand eller hinte til noe i omgivelsene. Forskerne konkluderte at grad av personsentrert respons fra pleiernes side var relatert til måten de eldre uttrykte sine bekymringer på: Eldre som henviste til følelser, fikk oftere støtte enn de eldre som relaterte sine bekymringer til tilstand.

Informasjonsutveksling og kvalitet på pasientforløp når eldre overføres fra sykehus til kommune

Gautun, H., Bratt, C. & Billings, J. (2020) Nurses’ experiences of transitions of older patients from hospitals to community care. A nation-wide survey in Norway.

Health Science Reports, 3(3), 174.

https://doi.org/10.1002/hsr2.174

Artikkelen retter søkelys på sykepleieres erfaringer med informasjonsutveksling og kvalitet på pasientforløp når eldre overføres fra sykehus til kommunal helse- og omsorgstjeneste. En nasjonal spørreundersøkelse ble gjennomført blant sykepleiere ansatt i kommuner (n=4312) og sykehus (n=2421). Resultatene viste at sykepleierne i kommunene opplevde lavere kvalitet på pasientforløpene og var mindre fornøyd med den informasjon som ble utvekslet om pasienters tilstand og behov. Ved sammenligning av svar fra grupper av sykepleiere ansatt i kommuner, ble det avdekket at sykepleiere i hjemmetjenesten var minst fornøyde med informasjonsutveksling og kvalitet på pasientforløpene. Forfatterne mener resultatene indikerer at eksisterende samarbeidsverktøy, som skriftlige avtaler og e-meldinger, ikke er tilstrekkelig for å sikre gode pasientforløp for eldre. De anbefaler derfor tiltak som kan fremme mer telefonisk og ansikt-til-ansikt-kontakt mellom nivåene.

Avdelingslederes oppfatninger av overgrep og forsømmelse av eldre pasienter i sykehjem

Myhre, J., Saga, S., Malmedal, W., Ostaszkiewicz, J. & Nakrem, S. (2020) Elder abuse and neglect: an overlooked patient safety issue. A focus group study of nursing home leaders’ perceptions of elder abuse and neglect.

BMC Health Services Research, 20, 199.

https://doi.org/10.1186/s12913-020-5047-4

Overgrep blant eldre forstås og defineres ulikt av helsepersonell, pårørende og eldre selv. Hensikten i denne studien var å undersøke avdelingslederes oppfatninger av overgrep og forsømmelse av eldre pasienter i sykehjem. Det ble gjennomført seks fokusgruppeintervju med i alt 28 avdelingsledere ved 12 norske sykehjem. Diskusjonene i gruppene omhandlet tre typer overgrepssituasjoner: overgrep som begås av medpasient, av pårørende eller av helsepersonell. Lederne oppfattet at overgrep fra medpasient inngikk som en del av det ‘normale livet’ på en sykehjemsavdeling fordi pasienter ofte kunne være aggressive mot hverandre. Dette opplevde lederne at de kunne gjøre lite med. Overgrep fra pårørende var heller ikke noe de syntes var enkelt å involvere seg i. Dette ble betraktet som en ‘privatsak’ mellom pasienten og hans/hennes familie. Overgrep begått av helsepersonell ble omtalt som en ‘utenkelig hendelse’ og framstod som svært vanskelig å snakke om fordi det brøt med tilliten lederne hadde til sine ansatte. Forskerne tolket at ledernes utsagn reflekterte en uklar forståelse av overgrep og forsømmelse av eldre pasienter. Samtidig som situasjonene ble beskrevet som skadelige, fant lederne forklaringer og unnskyldninger for at situasjonene kunne oppstå. Studien konkluderer med at overgrep og forsømmelser av eldre er en oversett trussel mot pasientsikkerheten i sykehjem, og at avdelingsledere synes å mangle kunnskap og strategier til å kunne identifisere og tilstrekkelig håndtere slike hendelser.

Frivilliges erfaringer med å støtte pårørende til personer med demens: Gjensidige fordeler og utfordringer

Halvorsrud, L., Bye, A., Brekke, L. A. & Bergland, A. (2020) Being a trained volunteer Peer Supporter for carers of people living with dementia in Norway: Reciprocal benefits and challenges.

Health & Social Care in the Community, 28(6), 2150–2159.

https://doi.org/10.1111/hsc.13026

Frivilliges innsats utgjør en stor støtte for pårørende til personer med demens. Denne artikkelen beskriver de frivilliges erfaringer, og bygger på fokusgruppeintervju med 40 frivillige rekruttert blant medlemmer i Nasjonalforeningen for folkehelsen. De frivillige hadde selv tidligere erfaring som pårørende, enten som barn eller partner til personer med demens, og de hadde fått opplæring i det å være frivillig. De frivillige oppfattet at de bidro til å gjøre veien for pårørende lettere, og at de fylte gapet mellom helsetjenestens tilbud og pårørendes utfordringer. De framhevet betydningen av at de delte pårørendes erfaringer. Dette åpnet for å gi emosjonell støtte i tillegg til den sosiale og praktiske. Den emosjonelle involveringen kunne imidlertid være krevende, og de så behov for å sette grenser for å beskytte både seg selv og pårørende. Forfatterne framhever betydningen av at frivillige kjenner at deres innsats har en reell positiv innvirkning på situasjonen til den som trenger hjelp, da dette betyr mye for deres erfaring av å være frivillig og motivasjonen til å fortsette å bidra. Forfatterne setter også søkelys på behovet for bedre samhandling mellom helsetjenesten og frivillige, og på opplæringen og støtten som frivillige trenger for at frivillig arbeid skal oppleves fordelaktig for alle involverte.