Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Lettlest artikkel / Vitenskapelig publikasjon
Åpen tilgang
Jeg kan!
– Personer med utviklingshemming og deres erfaringer med velferdsteknologi – En studie med inkluderende design
Vitenskapelig publikasjon
av May Østby, Hege Bakken, Ole Magnus Oterhals & Karl Elling Ellingsen
SammendragEngelsk sammendrag

Lettlest sammendrag

Dette er en undersøkelse som handler om at fem personer med utviklingshemming har fått hjelpemidler for å få en bedre hverdag. Hjelpemidlene de fikk, var Ipad og nettbrett, Memoplanner (som er en slags dagsplan) og fjernkontroll. De brukte hjelpemidlene for å følge med på hva som skal skje, og til underholdning. De brukte også hjelpemidler for å snakke med andre og til å velge hva de ville gjøre. De var fornøyde med hjelpemidlene sine. Hjelpemidlene gjorde at de ble mer selvstendige og kunne bestemme mer selv. Det er viktig at personalet hjelper dem med hjelpemidlene.

Vitenskapelig sammendrag

Velferdsteknologi har til hensikt å øke muligheten for selvstendighet og deltakelse i hverdagen. Til tross for et økende antall studier om velferdsteknologi for personer med utviklingshemming, finnes det få studier hvor utviklingshemmede med omfattende kommunikasjonsutfordringer blir inkludert som informanter. Fem personer med utviklingshemming ble intervjuet med støtte av symboler, fotografier og kjent personale som hjalp oss til bedre å forstå hva som ble sagt. Studien hadde en inkluderende utforming hvor en medforsker med utviklingshemming deltok i alle studiens faser. Data ble analysert ved en enkel innholdsanalyse. Studien viser høy grad av brukerfornøydhet. Hjelpemidlene ble brukt til ulike aktiviteter i dagliglivet. Velferdsteknologien synes å ha gitt brukerne mer forutsigbarhet og bedre muligheter for selvbestemmelse, selvstendighet og aldersadekvate aktiviteter.

Accessible abstract

This paper is about a study in which five persons with intellectual disabilities used technology for better living. The technological tools they got were an Ipad, tablet, remote control and a Memoplanner. A Memoplanner is like a diary. The technology was used to know what was going to happen, and for entertainment. The technological tools were also used for communication and to choose what to do. The participants were satisfied with the technology. It made them more independent, and more self-determined. It is important that staff helps with the technology.

Abstract

Assistive technology aims to increase the possibilities for independence and participation in daily life. Although there has been an increase in studies on assistive technology for persons with intellectual disabilities, few studies have included persons with little or no speech as informants. Five persons with intellectual disabilities and little or no speech were interviewed about their experiences with such technology, supported by symbols, pictures and familiar persons as interpreters. The study had an inclusive approach, where one person with an intellectual disability participated as a co-researcher throughout the study. Data was analysed using simple content analysis. The results show a high degree of user satisfaction. The technology was used in many of the daily activities. Assistive technology has promoted predictability, self-determination, autonomy and age-appropriate activities. The project has an inclusive design, and the research team consisted of one co-researcher with intellectual disability and two researchers.

Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Bodil H. Blix, Helge Stalsberg & Jill-Marit Moholt
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Myndighetene har forventninger om at bidrag fra pårørende og frivillige i omsorg for hjemmeboende eldre skal opprettholdes på dagens nivå eller økes i fremtiden. I artikkelen undersøker vi potensialet for uformell omsorg med utgangspunkt i den demografiske utviklingen frem mot 2040.

Metode: Med utgangspunkt i folketall fra 2018 og Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger 20182040 har vi beregnet FNs familieomsorgskoeffisient (personer i alderen 5066/85+), aldersbæreevne (personer i alderen 1666/67+), og forholdet mellom antall unge eldre og eldste eldre (personer 6779/85+) for årene frem mot 2040 for et utvalg av 49 norske kommuner (omsorgsforskningskommune-panelet). Vi har videre undersøkt korrelasjonen mellom de tre koeffisientene og kommunenes størrelse og sentralitet.

Resultat: Familieomsorgskoeffisienten faller betydelig i samtlige kommuner fra 2018 til 2040 (størst fall i små kommuner). Aldersbæreevnen faller også markant i de fleste kommunene, og fallet er størst i små kommuner. Forholdet mellom unge eldre og de eldste faller også markert frem mot 2040 i alle kommunene. Dette forholdet er svakt korrelert med kommunestørrelse (størst fall i små kommuner). Alle tre forholdene faller i gjennomsnitt gradvis fra de mest sentrale til de minst sentrale kommunene.

Konklusjon: Myndighetenes forventninger om opprettholdt eller økt innsats fra pårørende og frivillige er basert på sviktende demografiske forutsetninger. Den demografiske utviklingen bør være en tydeligere del av kunnskapsgrunnlaget for utformingen av fremtidens pårørende- og frivillighetspolitikk.

Background: The Norwegian health and care authorities expect the contributions from family caregivers and volunteers in the care for home-dwelling older adults to be kept up or increased in the years to come. In this article we explore the potential for informal care based on the demographic development from 2018 to 2040.

Methods: We used population numbers from 2018 and Statistics Norway’s population projections 2018-2040 to estimate the UN family caregiving coefficient (persons in the age groups 50-66/85+), the inverse old-age-dependency ratio (persons aged 16-66/67+), and the ratio of younger senior population (67-79)/older senior population (85+) until year 2040 in a sample of 49 Norwegian municipalities. We also examined the correlation between the three coefficients and the municipalities’ size and degree of centrality.

Results: We found a significant drop in the family caregiving coefficient in all municipalities from 2018 to 2040 (largest drop in the smaller municipalities). The inverse old-age-dependency ratio dropped in nearly all municipalities towards 2040, and the drop was largest in the smaller municipalities. For all municipalities, we found that the ratio of younger senior population/older senior population dropped markedly towards 2040, but this ratio was only weakly correlated with municipality size (largest drop in the smaller municipalities). For all three ratios, we see a gradual drop from the most central to the less central municipalities.

Conclusion: The authorities’ expectations of maintained or increased informal care are based on insufficient demographic assumptions. The demographic development is a crucial part of the knowledge base on which future policies for family caregivers and volunteers must be based.

Åpen tilgang
«Å stå i det uvisse»
Tjenesteyteres erfaringer med beslutningsstøtte i møte med personer med alvorlig utviklingshemming i kommunale botilbud
Vitenskapelig publikasjon
av Sadeta Demic & Anita Gjermestad
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen omhandler alvorlig utviklingshemming og beslutningsstøtte. Studien utforsker tjenesteyteres erfaringer med beslutningsstøtte sammen med personer med alvorlig utviklingshemming i kommunale bofellesskap. Tre fokusgruppeintervju med i alt 19 tjenesteytere fra tre bofellesskap i tre forskjellige kommuner ble gjennomført. Det er gjennomført en temasentrert analysemetode inspirert av systematisk tekstkondensering. Følgende hovedtema ble analysert frem: 1) lite bevissthet om beslutningsstøtte, 2) viktighet av kroppslig kommunikasjon og kunnskap om den andre, 3) beslutningsstøtte realiseres i hverdagen, 4) å tåle usikkerhet i det daglige omsorgsarbeidet og 5) rutiner og strukturer utfordrer beslutningsstøtte. I eksisterende forskning og politiske føringer om beslutningsstøtte vektlegges personens kognitive og rasjonelle funksjoner. Denne studien bidrar i stedet til å synliggjøre hvordan tilrettelegging for beslutningsstøtte er kroppslig fundert og inngår som en del av det daglige omsorgsarbeidet. I tillegg viser studien at dette er et komplekst og krevende arbeid kjennetegnet av stor usikkerhet med rom for feiltolkninger. Tjenesteyternes beslutningsstøtte i møte med personer med alvorlig utviklingshemming handler om å sikre grunnleggende menneskerettigheter i hverdagslige omsorgspraksiser.

This article examines the experiences of care staff with decision-making in daily care practice with people with profound intellectual disability living in residential accommodation. Three focus groups comprising a total of 19 service providers were undertaken in three different municipalities. A theme-centered analysis method inspired by systematic text condensation has been conducted. Our analysis revealed the following: (1) service providers express a lack of knowledge about decision-making; (2) embodied communication and knowledge about the other is crucial; (3) decision-making practices are closely related to daily life; (4) the service providers experience a high degree of uncertainty in decision-making practices, and (5) procedures and administrative structures challenge the supported decision-making practices. Existing research and policy guidelines emphasize the person’s cognitive and rational functions. This study provides knowledge about how supported decision-making in care practices is based on embodied knowledge and is embedded in daily care work. In addition, it points to how supported decision-making is both a complex and challenging task, followed by uncertainty and risks for misunderstandings. Care staff’s decision support in caring practices with people with profound intellectual disability is about ensuring basic human rights every day.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Reidun Hov, Bente Bjørsland, Bente Ødegård Kjøs & Bodil Wilde-Larsson
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Pasientenes trygghet er et sentralt kvalitetsaspekt i palliativ omsorg. Studien undersøker sammenhengen mellom opplevd betydning av trygghet med palliativ omsorg for hjemmeboende pasienter i sen palliativ fase og deres opplevelse av trygghet med omsorgen de faktisk fikk.

Metode: Totalt 60 pasienter besvarte en modifisert versjon av skjemaet «Kvalitet ur patientens perspektiv» (44 spørsmål). Spørsmålene dekker dimensjonene medisinsk-teknisk kompetanse, fysisk-tekniske forutsetninger, identitetsorientert tilnærming samt aspektene kunnskaper, kontinuitet, koordinering/samarbeid og tilgjengelighet. Vi gjennomførte en deskriptiv analyse og Wilcoxon signed-rank test.

Resultat: Pasientene rapporterte både at omsorgen hadde aller størst betydning for trygghet, og at de var «helt trygge» med omsorgen de faktisk fikk for dimensjonen medisinsk-teknisk kompetanse og for ni enkeltspørsmål innen medisinsk-teknisk kompetanse, fysisk-tekniske forutsetninger, identitetsorientert tilnærming og koordinering/samarbeid. Pasientene svarte at de var «ganske utrygge» på tjenestekontinuitet, symptomlindring og informasjon om prognose. Signifikante forskjeller mellom omsorgens betydning (høyest) og opplevd trygghet med mottatt omsorg (lavest) vises på flere spørsmål innen personalets medisinsk-tekniske kompetanse, kunnskaper og identitetsorientering, tjenestens kontinuitet, koordinering/samarbeid og tilgjengelighet.

Konklusjon: Studien viser samsvar mellom betydningen av trygghet med palliativ omsorg og opplevelsen av trygghet med omsorgen som pasientene faktisk fikk, men den viser også at det er behov for kvalitetsforbedring innenfor alle dimensjoner og aspekter. Trygghetsaspektene som viser «ganske utrygge» og signifikante forskjeller, bør prioriteres. Disse er tjenestekontinuitet, symptomlindring og informasjon om prognose.

Background: Patients’ sense of security is a central aspect of quality. The study explores how patients in late palliative phase, living at home, perceive the relation between the importance of security with palliative care, and their experiences of security with the care they actually received.

Method: Sixty patients answered a modified version of «Quality from the Patient’s Perspective» (44 questions). The questions cover three dimensions: medical-technical competence, physical-technical conditions, identity-oriented approach, and four aspects: knowledge, continuity, coordination/cooperation, availability. Descriptive analysis and Wilcoxon’s signed rank test were conducted.

Results: The patients reported that the care was both of «very great importance» and «totally secure» with respect to the care received for the dimension medical-technical competence and nine questions within medical-technical competence, physical-technical conditions, identity-oriented approach and coordination/cooperation. They perceived continuity, symptom relief and information about prognosis as «fairly insecure». Significant differences between importance of care (highest) and perceived security (lowest) are shown in several questions dealing with the personnel’s medical-technical competence, knowledge and identity-orientation, the service’s continuity, coordination/cooperation and accessibility.

Conclusion: The study shows congruence between patients’ perceptions of the importance of palliative care, and their sense of security with the care they actually received, but also the need for quality improvement in all dimensions and aspects. The security aspects of continuity, symptom relief and information about prognosis should be prioritised because they show «fairly insecure» and significant differences.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Line Melbøe , Stina Rebecca Hirsti , Rikke Gürgens Gjærum & Aina A. Kane
SammendragEngelsk sammendrag

I artikkelen retter vi søkelyset mot helse- og omsorgstjenester for personer med utviklingshemming, og vi diskuterer hvordan tjenesteytere erfarte ulike krysspress mellom smittevern og selvstendig hverdagsliv under den første koronanedstengningen. Artikkelen bygger på en kvalitativ intervjustudie som ble gjennomført i juni 2020, hvor 19 tjenesteytere ved kommunale botilbud i ulike deler av landet deltok. Gjennom vår analyse av datamaterialet fremkom det at sikring av den enkeltes rett til smittevern kan stå i krysspress med retten til respekt for eget hjem, til et selvstendig liv og til en aktiv og meningsfylt tilværelse. Vi finner videre at smittevernspraksisen kan medføre nye former for «institusjonalisering».

In this article, we examine home-based care services for people with intellectual disabilities and discuss how service providers experience various cross-pressures between infection control and independent daily lives during the first Corona lockdown. Our article is based on a qualitative interview study including 19 service providers at municipal home care services by applying collective qualitative analysis. Our study indicates that the individuals’ right to infection control measures can represent unreasonable limitations considering the right to an independent, active and meaningful life for persons with intellectual disabilities. This new practice may imply new forms of «institutionalization».

Aktuell forskning ved utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT)
Omsorgspolitikkens ABC
Aktuell forskning
Åpen tilgang
av Siri Andreassen Devik & Rose Mari Olsen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon