Tidsskrift for omsorgsforskning presenterer nye dokumenter fra offentlige myndigheter og institusjoner for ledere, mellomledere og utøvere i omsorgstjenestene. Eksempler på dette er offentlige utredninger (NOU-er), meldinger til Stortinget, statlige rundskriv og rapporter fra Statistisk sentralbyrå, Helsetilsynet og Helsedirektoratet. Slike dokumenter gir kunnskap og føringer for planlegging, politisk styring og utøvelse av omsorgstjenestene.

Helse og omsorgsdepartementet

Stortingsmelding om Lindrende behandling og omsorg

7. mai 2020 ble Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg – Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve, lagt fram.

Stortingsmeldingen omhandler forslag til hvordan lindrende behandling og omsorg kan utvikles til å møte dagens og fremtidens utfordringer. Meldingen skal bidra til mer åpenhet om døden og til at mennesker med behov for lindrende behandling og omsorg ivaretas for best mulig livskvalitet og økt grad av valgfrihet ved livets slutt. Dette innebærer blant annet at flere skal kunne velge å være lengre hjemme og også å dø hjemme.

Meldingens innsatsområder er åpenhet om døden, en helhetlig tilnærming, medvirkning og valgfrihet, barn og unge, familien, pårørende og frivillige samt kompetanse og kunnskap. Gjennom målrettede tiltak skal denne meldingen bidra til at alle mennesker får en verdig avslutning på livet, i tråd med egne ønsker og behov.

Meldingen påpeker utfordringer vi har innen norsk palliasjon, og hvordan regjeringen ønsker å legge til rette for en videreutvikling av Lindrende behandling og omsorg. Meldingen ble behandlet i Stortinget 17. november.

Les mer: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-24-20192020/id2700942/

Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025

10. september, på Verdensdagen for selvmordsforebygging, la Regjeringen fram Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025. Med denne planen innføres en nullvisjon for selvmord i Norge. Det er en forpliktelse om å jobbe ut fra at vi ikke har noen å miste. Nullvisjonen skal gjelde for hele samfunnet, fordi arbeidet for å forebygge selvmord hører hjemme i alle sektorer.

Med en større åpenhet, nullvisjon for selvmord, satsing på forebygging på flere nivåer og i forskjellige kanaler kan jobben begynne med å gi plass for alle mennesker i et felleskap som tar inkludering og selvmord på alvor.

Planen har seks målsettinger:

  • Mål 1: systematikk og helhet i det selvmordsforebyggende arbeidet

  • Mål 2: trygg kommunikasjon om selvmord på fysiske og digitale arenaer

  • Mål 3: begrenset tilgang til metode

  • Mål 4: god hjelp og gode behandlingsforløp for mennesker i selvmordsrisiko

  • Mål 5: umiddelbar og langvarig oppfølging av etterlatte etter selvmord

  • Mål 6: bedre forekomsttall, økt forskning, kunnskap og kompetanse om selvmordsforebygging

Målene og tiltakene i handlingsplanen skal bidra til bedre forebygging og mer systematikk i arbeidet med selvmord, tidlig og god hjelp for personer i selvmordsrisiko, bedre hjelp til etterlatte etter selvmord og økt forskning, kunnskap og kompetanse om selvmordsforebygging.

Les mer: https://www.regjeringen.no/contentassets/ef9cc6bd2e0842bf9ac722459503f44c/regjeringens-handlingsplan-for-forebygging-av-selvmord-2020-2025.pdf

Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029

I juni la Regjeringen fram en ny handlingsplan: Sammen om aktive liv. Handlingsplan for fysisk aktivitet 20202029. Overordnede mål og innsatsområder i handlingsplanen er forankret i Folkehelsemeldinga: Gode liv i eit trygt samfunn, jf. Meld. St.19 (2018–2019). Ny forskning på fysisk aktivitet og helse gjennom hele livet viser at fysisk aktive vil ha langt bedre fysisk og psykisk helse enn fysisk inaktive. Bare noen få minutters daglig fysisk aktivitet, tilsvarende rask gange, har stor helsegevinst. Overdreven fysisk aktivitet gir ikke nødvendigvis økt helsegevinst.

Planen følger opp norske forpliktelser overfor Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs bærekraftmål. I 2016 lanserte WHO Europa en europeisk handlingsplan for økt fysisk aktivitet. Denne er etterfulgt av en tiårig global handlingsplan for økt fysisk aktivitet i 2018. Handlingsplanen markerer hensynet til fysisk aktivitet som nasjonalt viktig på folkehelseområdet. Hensynet skal ivaretas i samfunns- og arealplanlegging, på ulike nivåer og i ulike sektorer i samspill med privat og frivillig sektor. Handlingsplanen gir også oversikt over statlige tiltak og virkemidler som kan bidra til at dagens samfunn samlet sett blir tilstrekkelig aktivitetsvennlig. Planen skal videre understøtte kommunesektorens ansvar og oppgaver som samfunnsutvikler, planmyndighet, virksomhetseier, tjenesteyter og arbeidsgiver i arbeid for et mer aktivitetsvennlig samfunn.

Les mer: https://www.regjeringen.no/contentassets/43934b653c924ed7816fa16cd1e8e523/handlingsplan-for-fysisk-aktivitet-2020.pdf

Handlingsplan for allmennlegetjenesten. 2020–2024; Attraktiv, kvalitetssikker og teambasert

Handlingsplanen ble lagt fram 11. mai og er blitt til i dialog med Legeforeningen, KS og Oslo kommune. Målet har vært å komme fram til tiltak for å styrke, utvikle og bevare en fastlegeordning som gir pasientene allmennlegetjenester av høy kvalitet.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet høsten 2017, ba Stortinget Helse- og omsorgsdepartementet om en evaluering av fastlegeordningen. Handlingsplanen for allmennlegetjenesten følger opp resultatene fra evalueringen. Samtidig skal den bidra til å realisere de overordnede politiske føringene for utviklingen av helse- og omsorgstjenesten. Disse er beskrevet i en rekke meldinger, fremfor alt i Primærhelsetjenestemeldingen, i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 og i Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre.

Planen inneholder tre målområder og ulike tiltak under disse.

  1. En attraktiv og trygg karrierevei: En nyutdannet lege skal oppleve fastlegeyrket som en attraktiv og trygg karrierevei med god faglig veiledning fra erfarne kolleger.

  2. God kvalitet til alle: Vi skal utforme allmennlegetjenesten slik at alle innbyggere, uavhengig av helsetilstand, geografi, sosioøkonomiske forhold og etnisk bakgrunn opplever en tilgjengelig tjeneste av god kvalitet. Fremover er det helt sentralt at allmennlegetjenesten, herunder fastlegeordningen, er utformet slik at den også ivaretar brukerne med omfattende behov.

  3. Framtida er teambasert: Fastlegene skal på sikt lede teambaserte virksomheter med annet personell. For å møte morgendagens utfordringer er det nødvendig at legene deler arbeidet mer og samarbeider med andre om oppgavene til det beste for innbyggerne.

Les mer: https://www.regjeringen.no/contentassets/96f6581333ee48559cdabf23c8772294/handlingsplan-for-allmennleger.pdf

Helsedirektoratet

Årsrapport: Omsorg 2020, for 2019 er lagt fram, 10 juni. Årsrapporten for Omsorg 2020 beskriver en lang rekke tiltak som til sammen skal medvirke til en endring i helse- og omsorgssektoren. Formålet med Omsorg 2020 er å «bidra med langsiktighet i vårt felles arbeid med å styrke kapasitet, kompetanse og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene, og fungere som et viktig grunnlagsmateriale for kommunene i planlegging, utvikling og drift av helse- og omsorgssektoren».

I rapporten er det særlig trukket fram følgende utviklingstrekk og satsingsområder:

For å sikre kommunale helse- og omsorgstjenester av god kvalitet pekes det på nødvendigheten av et samlet kommunalt omstillingsarbeid, der det satses på helsefremmende og forebyggende tiltak, utvikling av ny teknologi, styrking av ledelse og personell samt brukerinvolvering for nye arbeids- og organisasjonsformer.

Følgende hovedutfordringer trekkes fram:

  • Det er fortsatt mangler og uønsket variasjon i kommunenes ivaretakelse av kvalitet og pasientsikkerhet.

  • Det er begrenset informasjon om kvalitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

  • Statistikk og indikatorer om tjenestene må utvikles og tilrettelegges for lokal planlegging, styring og kvalitets- og forbedringsarbeid.

  • Personellressursene må utnyttes bedre i nye arbeids- og organisasjonsformer med endringer i kultur for samordning mellom profesjoner og tjenester.

  • Utfordringene krever vesentlig omstilling og innovasjon i samarbeid mellom flere aktører.

  • Kommunene må bedre sin analyse- og plankompetanse for kvalitets- og forbedringsarbeid.

Videre påpekes det at koronapandemien i 2020 medfører store utfordringer for den kommunale helse- og omsorgssektoren. Krisen endrer utfordringsbildet så vel som premissene for mye av arbeidet framover og har blant annet synliggjort betydningen av kompetanse og smittevernberedskap. Pandemien har aktualisert prioritering og behovet for bærekraftige helse- og omsorgstjenester samt at omstillingsarbeidet innen Omsorg 2020 fortsatt er viktige satsingsområder.

Les mer: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/omsorg-2020-arsrapport-2019 

Aktuelle rapporter

Bo hele livet. Nye bofellesskap og nabolag for gammel og ung

Dette er tittelen på en rapport fra SINTEF som kom i april, skrevet av Karin Høyland, Karine Denizou, Trond Halvorsen og Ellinor Moe.

Forskningsrapporten er finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet og presenterer forslag og eksempler på ulike boformer for eldre som er tilpasset et aldersvennlig samfunn. Bakgrunnen er ambisjonene i stortingsmeldingen Leve hele livet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2018) om at utviklingen av boliger for eldre skal tilrettelegge for en aktiv alderdom, og gjøres i samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Løsninger skal legge til rette for involvering av sivilsamfunnet og at eldre fortsatt kan ta del i samfunnet. I rapporten pekes det på gode modeller for integrerte boligløsninger, hvor ulike bolig- og institusjonstilbud samlokaliseres med andre bygg og funksjoner. På denne måten kan en etablere lokalmiljø i tråd med ambisjonene i stortingsmeldingen. I tillegg er det vurdert løsninger som skal sette folk i bedre stand til å bo hjemme, uavhengig av om de eier eller leier boligen. Det er også vurdert tiltak for boligrådgivning, tiltak som skal bidra til stabile og trygge bomiljøer.

Les mer: https://www.sintefbok.no/book/index/1258/bo_hele_livet_nye_bofellesskap_og_nabolag_for_gammel_og_ung

Ny håndbok i aldersvennlige lokalsamfunn

KS har sammen med kommuner og samarbeidsorganisasjoner utarbeidet en håndbok for aldersvennlige lokalsamfunn og et veikart for prosess og organisering. Håndboka går gjennom de ulike tingene man bør tenke gjennom og ta hensyn til når man jobber med aldersvennlige lokalsamfunn.

Utviklingen av aldersvennlige samfunn knyttes tett opp mot arbeidet med FNs bærekraftsmål, med fokus på tverrsektorielt samarbeid, inkludering og involvering.

Program for et aldersvennlig Norge er en del av Leve hele livet. Satsningen på et aldersvennlig Norge er ett av fem innsatsområder, og KS driver modellutvikling og et nettverk for aldersvennlige lokalsamfunn. Gjennom strategisk planlegging, tverrsektorielt arbeid og involvering av eldre kan kommunen styrke eksisterende tiltak og tjenester og utvikle nye aldersvennlige tiltak som kan bidra til utsatte behov for tjenester og institusjonsplasser. Aldersvennlige og generasjonsovergripende tiltak kan også bidra til mer positive holdninger til aldring og eldre. Håndboka er en veiviser for strategisk planlegging.

Les mer: https://www.ks.no/globalassets/aldersvennlighandbok-pdf.pdf

Variasjon i kvalitet i omsorgstjenestene

Dette er sluttleveransen for et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å fremskaffe kunnskap om variasjon i kvalitet i omsorgstjenestene (hjemmetjenester og institusjoner i kommunene). Del 1 besto av en kunnskapsoppsummering om temaet. Sluttleveransen, del 2, består av et forskningsprosjekt som «måler, kartlegger og analyserer variasjon i kvalitet mellom kommuner og mellom offentlige og private tjenesteytere». Denne forskningsrapporten viser at det er stor variasjon i kommunenes dekningsgrader av sykehjem og hjemmetjenester til eldre aldersgrupper. Det vil si deres tjenestesammensetning av omsorgstjenester (tjenesteprofil og tjenestetilbud). Dette viser seg også i ulik ressursbruk på omsorgstjenestene. Det er likeledes stor variasjon knyttet til kommunenes dagaktivitetstilbud til personer med demens og antall liggedager for deres utskrivningsklare pasienter. Rapporten viser at innbyggernes inntrykk av tilgang og kvalitet for omsorgstjenester var bedre i små kommuner og i kommuner med større økonomisk handlefrihet. Prosjektet har også undersøkt forskjeller mellom offentlige og private sykehjem på kvalitet, samt kommunale lederes vurderinger av kvalitetsutfordringer i sektoren.

Senter for omsorgsforskning ved forskerne Oddvar Førland, Eliva Atieno Ambugo, Øystein Døhl, Bjarte, Folkestad, Hanne Marie Rostad og Astrid O. Sundsbø står bak rapporten.

Les mer: https://omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/2658156/Forskningsdel%3b%20rapport_01_2020%20facing-web.pdf?sequence=1&isAllowed=y