Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Introduksjon
Åpen tilgang
(side 6-9)
av Rose Mari Olsen, Kathrine Cappelen, Oddvar Førland & Siri Wiig
Artikler
Åpen tilgang
Tidlig oppdagelse av forverret tilstand
En kvalitativ studie av ansattes erfaringer med innføring av en tiltakspakke for pasientsikkerhet
Vitenskapelig publikasjon
(side 10-22)
av Gunn Steinsheim & Wenche Malmedal
SammendragEngelsk sammendrag

Tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» (TOFT) er en del av Pasientsikkerhetsprogrammet. Den er utarbeidet for at kommunene skal ta i bruk systemer for å forebygge forverring av pasientens tilstand gjennom tidlig oppdagelse, varsling og respons, og er rettet mot sykehjem og hjemmetjenester. TOFT ble bestemt innført i kommune X, og en liten sykehjemsavdeling ble pekt ut til å pilotere denne tiltakspakken. Hensikten med studien var å beskrive de ansattes opplevelse av å være med i prosjektet, samt å få fram deres tanker omkring om prosjektet hadde ført til endringer i praksis. Det ble gjennomført fokusgruppeintervju med alle seks ansatte på avdelingen ved tre anledninger: ved oppstart, etter pilotprosjektet var avsluttet og et år etter pilotprosjektet. De ansatte opplevde tilfredsstillelse av behovene for både kompetanse og autonomi, noe som ga en høy grad av indre motivasjon. Resultatene viser også at ansatte mener de har oppnådd økt systematisering og faglig fokus, mer bevisstgjøring og tryggere pasienter i prosjektperioden. De opplever en generell kvalitetsforbedring og at de oppdager forverring tidligere.

The «Early Detection of Deterioration» (TOFT) package of measures is a part of the Norwegian Patient Safety Programme and is designed to allow municipalities to implement systems to prevent deterioration of the patient’s condition through early detection, alerting and response and is aimed at nursing homes and home care services. TOFT was to be implemented in municipality X and a small nursing home department was appointed to pilot this package of measures. The purpose of the study was to describe the employees’ experience of being part of the project, as well as to present the employees’ thoughts about whether the project had led to changes in practice. Focus group interviews were conducted with all six staff members on three occasions: at start-up, after the pilot project was completed and one year after the pilot project. The employees achieved a high degree of inner motivation because the results satisfied their needs for both competence and autonomy. The results also show that employees believe they have achieved increased systematization and professional focus, more awareness and increased patients’ safety during the project period. They experience a general improvement in quality and that they detect deterioration earlier.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 23-39)
av Torunn Strømme, Ingrid Tjoflåt & Karina Aase
Sammendrag

Background: The early recognition of deterioration in frail older patients is a vital competence of homecare professionals, yet there is a gap between competence demands and actual competence. The aim of this study is therefore to describe and analyse the implementation of a competence improvement program for the systematic observation of frail older patients, developed and implemented in two homecare settings in Norway.

Methodology: The study applied a descriptive qualitative design consisting of observation, focus group interviews, and individual interviews.

Results: Homecare professionals described the competence improvement program differently both within and across the two homecare districts. They gave diverse explanations for the purpose of the program, most of them involving positive expectations towards improving the current observational practice. The content of the competence improvement program was complex and consisted of multiple components, which the participating homecare professionals experienced as demanding. The process of implementing the competence improvement program was influenced by the difficult flow of information, limited available time, and challenges related to simulation.

Conclusion: The implementation of a complex competence improvement program for the systematic observation of frail older patients in homecare requires careful planning with regard to content, process, and context.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 40-53)
av Marianne Kollerøs Nilsen, Rose Mari Olsen & Hege Sletvold
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Parallelt med at legemidler utgjør en stadig større del av dagens pasientbehandling, skjer en økning i risiko for uønskede hendelser og alvorlige feil i legemiddelbehandlingen. Dersom vi skal nå de helsepolitiske målene om sikker legemiddelbruk i helse- og omsorgstjenesten, er det viktig med kunnskap om legemiddelhåndtering i alle deler av tjenestene. Denne studien hadde til hensikt å utvikle kunnskap om hvordan organisering av omsorgsboliger for eldre kan påvirke behovsmedisinering, og med dette påvirke pasientsikkerheten.

Metode: Det ble gjennomført fem fokusgruppeintervjuer med helsepersonell (N=22) ansatt i fem omsorgsboliger i Midt-Norge. Data ble analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering.

Resultat: Tre hovedtema med tilhørende åtte undertema sa noe om organisatoriske forhold som kan påvirke behovsmedisinering i omsorgsboliger. Dette handlet om strukturer for informasjonsdeling, fysisk organisering og organisering av personell.

Konklusjon: Flere av studiens resultater er i tråd med tidligere forskning fra andre deler av helsetjenesten, men tilfører ny kunnskap fra konteksten omsorgsboliger. Organiseringen av omsorgsboliger kan mulig påvirke praksis i forbindelse med behovsmedisinering, og kan dermed utgjøre en risiko for pasientsikkerheten i tjenesten.

Background: Medicines compose an ever-increasing part of the modern patient care. However, the risk of adverse events and severe medication errors in medication therapy is increasing. To achieve the health policy goals of safe use of medicines within the healthcare services, there is a need for medication management competence in every aspect of the services. The purpose of this study was to gain knowledge of organizational factors in the context of sheltered housing for older adults, and their influence on as-needed medications and patient safety.

Method: Data from five focus-group interviews with healthcare personnel (N=22) employed in five sheltered housings in Mid-Norway was collected, and subsequently analyzed by systematic text-condensation.

Results: Three main themes with eight sub-themes were identified: (1) structures for information sharing, (2) organizational infrastructure, and (3) organizing of staff.

Conclusion: The results align with previous research performed in other parts of the healthcare system; however, it is novel in the sheltered housing context. The organization of sheltered housing may affect the as-needed medicines practice and pose a risk for patient safety in the healthcare service.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 54-69)
av Jorunn Bjerkan, Victor Valderaune & Rose Mari Olsen
SammendragEngelsk sammendrag

Selv om elektronisk pasientjournal (EPJ) ble innført i kommunehelsetjenesten i Norge for minst ti år siden, har vi erfart en utstrakt bruk av papirbasert tilleggsdokumentasjon. Formålet med studien var å utvikle kunnskap om hvordan delt dokumentasjonspraksis mellom elektronisk pasientjournal og papirbaserte støttesystemer fungerer, og om dette kan innvirke på pasientsikkerheten. Studien hadde et utforskende design med bruk av fokusgruppeintervju. Vi intervjuet tre ansattgrupper i tre kommuner og tre studentgrupper ved sykepleier- og vernepleierutdanningen på et universitet. Data ble analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Vi avdekket en utbredt bruk av papirbasert dokumentasjon som erstatning for eller supplement til den elektroniske pasientjournalen: lapper, lister, bøker og utskrifter. Dette opplevde informantene var nødvendig for å kunne dokumentere og kommunisere pasientinformasjon internt og mellom enheter. Studien viser at EPJ-systemet våre informanter brukte, ikke fylte behovene de hadde for informasjonsflyt, da systemet kunne være enten fysisk utilgjengelig eller utilstrekkelig. Kombinert bruk av papirbasert dokumentasjon og EPJ medførte fare for pasientsikkerheten fordi informasjonen ble fragmentert og det ble usikkert hva som var gyldig informasjon. Papirbasert dokumentasjon kunne forhindre uønskede hendelser når EPJ var utilstrekkelig eller utilgjengelig. Vi fant likevel at EPJ-bruken var under utvikling og etter hvert erstattet noen av de papirbaserte rutinene.

Extensive use of paper-based documentation is discovered in spite of the introduction of electronic patient records (EPRs) for at least ten years ago in elderly care. The purpose of the study was to develop knowledge about how shared documentation practices between an EPR and the use of paper-based support systems work in practice and whether this can affect patient safety. We used a focus group interview with an explorative design. We interviewed three staff-groups in three municipalities. Three group interviews were also conducted with nursing students and social educator students. Data were analysed using systematic text condensation. We discovered a widespread use of paper-based documentation as a replacement for, or supplement to, the Electronic Patient Record: Notes, lists, books and EPR-transcripts. The informants perceived this as necessary in order to document and communicate patient information internally as well as between units. The study shows that the EPR system did not fulfil the need for information flow, as the EPR could be either physically unavailable or inadequate. The paper-based documentation was both used to replace or supplement the EPRs. Combined use of paper-based documentation and EPR posed a danger to patient safety, fragmenting the information, and it brought uncertainty as to what the valid information source was. Paper-based documentation could prevent adverse events when EPR was inadequate or unavailable. However, we found that the use of EPR was evolving, and gradually replaced some of the paper-based routines.

Åpen tilgang
Trygghet uten særomsorg?
Helsepersonells perspektiv på trygghet og sikkerhet for sørsamiske brukere av helse- og omsorgstjenester
Vitenskapelig publikasjon
(side 70-86)
av Siri Andreassen Devik & Rose Mari Olsen
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Helserisiko og helseulikheter er relevante problemstillinger hos urfolk internasjonalt. Selv om norske helsemyndigheter har som mål å levere likeverdige, trygge og sikre tjenester, mangler det kunnskap om mulige pasientsikkerhetsutfordringer i den samiske befolkningen.

Hensikt: Å utvikle kunnskap om helsepersonells erfaringer med pasientsikkerhet hos sørsamiske brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester.

Metode: Fokusgruppeintervju ble gjennomført med 14 deltakere som representerte ulike yrkesgrupper (fastlege, sykepleier, helsefagarbeider, fysioterapeut, ergoterapeut, helsesykepleier og helsesekretær) og ulike omsorgsnivå i tre kommuner. Data ble analysert med kvalitativ innholdsanalyse.

Funn: Erfaringene tilsa at egenskaper ved brukernes atferd og levevaner, helsepersonellet, helsetjenesten og konteksten kunne påvirke pasientsikkerheten hos samiske brukere. Dette kunne medføre risiko for forsinkelser, eller fravær av helsehjelp, samt dårligere etterlevelse, samhandling og oppfølging av behandling.

Konklusjon: Kultur, språk og historie utfordrer kommunikasjon og tillit mellom samiske brukere og tjenesten. Kultursensitivitet er helt nødvendig om helsepersonell skal møte samiske brukere med en personsentrert tilnærming.

Background: Health risks and inequalities are relevant issues for indigenous peoples internationally. Sami patients have reported that they often experience not being met with the necessary language and cultural understanding in the healthcare services. Although the Norwegian health authorities aim to provide equal, safe and secure services, there is a lack of knowledge about possible patient safety challenges in the Sami population.

Aim: To explore health personnel's experiences with patient safety among South Sami users of municipal health care services.

Methods: Fourteen health personnel representing different occupational groups within the municipal health care sector (general practitioner, nurse, enrolled nurse, occupational therapist, public health nurse, and health secretary) participated in focus group interviews. Data were analysed with qualitative content analysis.

Findings: Health personnel’s experiences indicated that characteristics of the users' behaviour and living habits, health personnel, health services and context can affect patient safety among Sami users . This could lead to a risk of delays or absence of health care, as well as poorer compliance, collaboration and follow-up of treatment.

Conclusion: Culture, language and history challenge communication and trust between Sami users and service providers. Cultural sensitivity is a necessity if health personnel are to meet Sami users with a person-centred approach.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 87-102)
av Elisabeth Holen-Rabbersvik, Berit Ullebust, Eline Ree, Lene Schibevaag, Line Hurup-Thomsen, Torunn Strømme, Karina Aase, Ingunn Aase, Louise A. Ellis & Siri Wiig
Sammendrag

Background: The SAFE-LEAD Context Tool was developed for identifying contextual factors to help guide the implementation of healthcare quality and safety interventions. The SAFE-LEAD Context Tool has been tested during a 6 to 12-month intervention study in nursing homes and homecare services. The objective of this paper is to evaluate the SAFE-LEAD Context Tool, and to further develop the tool based on evaluation results.

Methods: Mapped context data from an intervention study in nursing homes and homecare services in Norway were collected and analysed using an initial two-step qualitative content analysis. A semi-structured focus group was conducted with researchers focusing on their overall experience with using the SAFE-LEAD Context Tool, followed by a workshop where the research group reached consensus on how to revise the tool.

Results: Major changes were made to the introductory and final sections of the tool to allow process documentation based on predefined categories. Minor revisions were also made, relating mainly to the consolidation and clarification of terms to better reflect our intended meaning.

Conclusion: The revised SAFE-LEAD Context 2.0 is a theoretically based, and empirically tested tool adapted for context mapping in quality and safety research interventions in nursing home and homecare services.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 103-118)
av Eline Ree, Ingunn Aase, Torunn Strømme, Johanna Westbrook & Siri Wiig
Sammendrag

Background: In the SAFE-LEAD intervention we implemented a research-based guide (paper- and web-version) for managers to support their quality improvement work. This paper explores managers’ experiences with the SAFE-LEAD guide, and key factors of relevance for sustainability.

Methods: Four Norwegian nursing homes and four homecare services participated, and 36 workshops with managers working together with researchers on the guide were conducted. After the intervention, nine focus groups with managers were conducted. Systematic text condensation was used for analysis.

Results: Managers perceived the guide as useful in their quality improvement work. It helped create a systematic approach and overview of improvement activities. The guide supported collaborative reflections, awareness and fitted with their daily work. Most preferred the web-version, but technical adjustments were required to ease its use. Prioritization, anchoring, super users, and local adjustments were key factors for sustainability.

Conclusion: Key factors for successful implementation were adapting the guide to the local context, access to supporting learning tools, thorough anchoring, acknowledging its benefits, and prioritizing. Further implementation studies should take technological maturity, ongoing changes and reorganizations in the sector and units into account. Careful planning and timing of the intervention, involving all relevant stakeholders at an early stage, is important.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 119-136)
av Eline Ree, Siri Wiig, Jeffrey Braithwaite & Ingunn Aase
Sammendrag

Background: Involving patients and users may contribute to sound quality and safety in healthcare services. We examined the degree to which and how user involvement is practiced in daily work and in quality improvement in nursing homes and homecare.

Methods: Mixed methods design. Focus groups and individual interviews with managers (n=45), and employees (n= 40) from 15 Norwegian care settings were conducted. Data were analyzed via systematic text condensation. Survey data from four homecare services (N=139) and four nursing homes (N=165) were analyzed using descriptive statistics and t-tests.

Results: Participants focused on supporting independence in users and involved them in activities that increased coping. Knowing users was an important prerequisite. Challenges related to poor communication leading to several cross-pressures between users, relatives and healthcare professionals. There were no differences between nursing homes and homecare on the degree of user involvement in daily work and in quality improvement; both scored significantly lower on the latter.

Conclusion: User involvement is an important part of the daily work of healthcare professionals in care settings. Participants seemed to lack knowledge on how to use patients’ experience to inform quality improvement. A key remedial strategy is training healthcare professionals in involving users in quality improvement.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 137-153)
av Maren Sogstad & Marianne Sundlisæter Skinner
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: En økende spesialisering i kommunale helse- og omsorgstjenester har ført til at eldre i større grad beveger seg mellom ulike tilbud i kommunen. For å ivareta pasientsikkerheten er informasjonsoverføring mellom tjenestene viktig. I denne artikkelen studerer vi systemet som er i sving for å sikre informasjonskontinuitet når pasienter flytter mellom ulike tilbud i kommunen.

Metode: Data ble samlet ved observasjon i korttidsavdelinger, intervju i hjemmetjenesten og innhenting av relevante dokumenter. Det ble gjennomført kvalitativ induktiv innholdsanalyse med fokus på informasjonshåndteringssystemet, og deretter en deduktiv innholdsanalyse med resiliensperspektiv.

Resultat: Det gjøres et omfattende informasjonsarbeid knyttet til overføring av eldre fra ett tilbud til et annet i kommunen. Arbeidet er knyttet til samling, supplering, retting, siling og oversetting av informasjon. Rammen for dette arbeidet er gitt av formelle strukturer, men uformelle strukturerer er en viktig støtte i det daglige arbeidet.

Konklusjon: Informasjon formidles langs en skriftlig og en muntlig kommunikasjonslinje. Informasjonskontinuiteten oppleves som god av de ansatte, og deres kompetanse og selvstendighet er en viktig bærebjelke i utvikling av et resilient helsesystem for overføring av eldre pasienter.

Introduction: Due to increased specialisation in the municipal health and care services, elderly patients move more frequently between different care services on the municipal level. To secure patient safety, the transfer of patient information between services is important. This article studies the system put in place to secure information continuity when patients move between different care services.

Method: Data were collected during observation in short-term units in nursing homes, and through interviews with home care personnel and collection of relevant documents. First, an inductive qualitative content analysis focusing on the information system was carried out, followed by a deductive content analysis with a resilience perspective.

Results: Comprehensive work related to information sharing is undertaken when elderly people move from one service to another. The work relates to gathering, supplementing, correcting, filtering and translating information. The work is framed by formal structures, but additional informal structures act as an important support in the everyday work of health care personnel.

Conclusion: Information is shared both in a written and in an oral line of communication. Information continuity is reported by employees as satisfactory. Employees’ competence and capacity to work independently are important in developing a resilient health care system for transfers of elderly patients.

Studieprotokoll
Åpen tilgang
(side 154-164)
av Silje Tollefsen, Oddvar Førland, Ellen C. Tveter Deilkås, Valborg Baste & Gunnar Tschudi Bondevik
Sammendrag

The Safety Attitudes Questionnaire (SAQ) is a widely used instrument to measure safety attitudes among health care providers. The overall aim of this project is to provide research that contributes to developing better patient safety cultures in Norwegian home health care. First we will develop a tool for measuring patient safety culture in home health care services, by validating the Norwegian translation of the SAQ in the home health care setting. Second, we will study safety attitudes amongst health care employees in home health care – and whether patterns in attitudes are related to professional background, gender, age and workplace. Third, we will investigate the experienced quality of collaboration and communication between employees in home health care – and other parts of the health care services. Last, we will compare findings related to safety attitudes across services in primary health care (home health care, nursing homes, out-of-hours clinics and general practitioner (GP) practices). As part of the overall Safety Culture in Primary Care (SIP) project, this project will follow the same design as previous completed SIP studies in other services of primary care in Norway.

Kommentarerartikler
Åpen tilgang
(side 165-171)
av Randi Stokke, Merete Furnes, Anne Vifladt & Kristian Ringsby Odberg
Åpen tilgang
(side 172-177)
av Vibeke Berg Forås & Siri Andreassen Devik
Åpen tilgang
Would you be interested in participating in a study about hospital readmissions…?
Experiences with methodological strategies and techniques for recruiting GPs to participate in qualitative research
(side 178-183)
av Malin Knutsen Glette, Tone Kringeland, Olav Røise & Siri Wiig
Fagartikler
Åpen tilgang
(side 184-195)
av Ida Ruud, Jarle Hansen Stålesen, Aleksander Sandnes, Karl Elling Ellingsen & Olga Rugsland Espegren
Sammendrag

Helseoppfølging til personer med utviklingshemming har vært nedprioritert, samtidig som denne pasientgruppen ofte har sammensatte helseutfordringer og økt forekomst av livsstilssykdommer som krever helseoppfølging. Denne fagartikkelen formidler erfaringene pårørende, ansatte og avdelingsledere fra bofellesskap for personer med utviklingshemming har med helseoppfølging av sine pasienter. For å innhente deres erfaringer gjennomførte vi en dialogkafe som er inspirert av The World cafe method. Deltakerne som er spurt i studien, har erfaring fra helseoppfølging gjennom fastlege og helseoppfølging fra Primærhelseteam. Primærhelseteam er en pilotordning som forsøker ut en ny fordeling av arbeidsoppgaver på fastlegekontoret ved å ansette sykepleiere som kan samarbeide klinisk med fastlegene om definerte pasientgrupper, og på den måten bedre helsetjenestene. Fra pårørende og ansatte til de som mottar helseoppfølging hos fastlege, kom det frem at fastlegen arbeider kortsiktig med pasientens helse og at det er lite oppfølging av medisinering. Flere mente fastlegen har lite kunnskap om utviklingshemming og at kvaliteten på helseoppfølgingen i stor grad var avhengig av kompetansen til den som fulgte pasienten til fastlegen. Deltakerne som har erfaring med primærhelsteteam, opplevde helseoppfølgingen etter overgangen til primærhelseteam som et mer helhetlig tilbud sammenlignet med ordinær fastlegeordning. Flere av deltakerne med erfaring fra primærhelseteam hadde gode erfaringer med gjennomgang av legemidler; tettere oppfølging, bedre kommunikasjon og hjemmebesøk ble særlig vektlagt som forbedringer som øker kvaliteten på helseoppfølgingen. Erfaringene til de spurte pårørende, ansatte og avdelingsledere er at det har vært en vesentlig forbedring i kvalitet og økt pasientsikkerhet i helsetjenesten fra helseoppfølgingen gjennom overgang fra fastlege til primærhelseteam.

Åpen tilgang
(side 196-208)
av Geir Sverre Braut, Birgitte Forsaa Åbotsvik, Monika Dalbakk, Lisbeth Spansvoll & Gro Berntsen
Sammendrag

Denne artikkelen presenterer en metode for å utvikle risikoforestillinger knyttet til behandlingen av enkeltpasienter ved grenseflaten mellom sykehuset og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Ut fra lovkravet om forsvarlig virksomhet samt sikkerhetsfaglig teori om analyse av risiko og forståelsen av komplekse systemer, har vi utviklet og implementert en analysemetode bestående av tre trinn: 1) identifisering av kritiske forhold i pasientbehandlingen, 2) kartlegging av årsakskjedene til hvert av disse, og 3) iverksetting av tiltak for å bryte uønsket utvikling. Faglige oppfatninger om god praksis og pasientens egne mål legges til grunn. Implementeringen og erfaringene etter tre års bruk i klinisk praksis er evaluert gjennom en «swot»-analyse.

Metoden synliggjør vesentlige kliniske problemstillinger og danner grunnlag for prioritering av viktige tiltak. Den fremmer kreative tankeprosesser og synliggjør ulike faglige fortolkninger blant personellet. Arbeidsmåten flytter fokus fra behandlingsrettede tiltak til mulige forebyggende aktiviteter.

Tidsskrift for omsorgsforskning

2-2020, årgang 6

www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning

 

Ansvarlig redaktør

Oddvar Førland, professor ved Høgskulen på Vestlandet, Senter for omsorgsforskning vest og professor II ved NTNU – Norges teknisknaturvitenskapelige Universitet.

red-tfo@hvl.no

 

 

Redaksjonssekretær

Bjørn Kvaal

bjorn.kvaal@ntnu.no

 

Sissel Rødland Dalen

sissel.r.dalen@ntnu.no

 

 

Redaksjon

Bodil Hansen Blix, professor ved UiT Norges arktiske universitet, Senter for omsorgsforskning nord

Frode Fadnes Jacobsen, professor ved Høgskulen på Vestlandet, Senter for omsorgsforskning vest og professor II ved VID vitenskapelige høgskole

Hanne Marie Rostad, postdoktor ved NTNU – Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, Senter for omsorgsforskning øst

Kathrine Cappelen, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, Senter for omsorgsforskning sør

Rose Mari Olsen, førsteamanuensis ved Nord universitet, Senter for omsorgsforskning midt

Torunn Wibe, fagkonsulent, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Oslo

Gjesteredaktører i dette temanummeret: Kathrine Cappelen ved Universitetet i Sørøst-Norge, Rose Mari Olsen ved Nord universitet og Siri Wiig ved Universitetet i Stavanger

 

 

Redaksjonsråd

Tove Akre, teamleder FoU, Larvik kommune

Runar Bakken, dosent, Universitetet i Sørøst-Norge

Eva Fiskum, helsefaglig rådgiver, Namsos kommune

Helge Garåsen, kommunaldirektør, Trondheim kommune

Inga Karlsen, tidligere leder for Sametingets eldreråd

Karina Kolflaath, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Troms

Kari Wærness, professor emerita, Universitetet i Bergen

 

 

Redaksjonens adresse

Tidsskrift for omsorgsforskning

v/ redaksjonssekretær Bjørn Kvaal

Senter for omsorgsforskning, NTNU Gjøvik

Postboks 191, 2802 Gjøvik

 

Nettsiden er oppdatert: https://www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning#/editors

se denne.

 

Sats: Type-it AS, Trondheim

ISSN online: 2387-5984

DOI: 10.18261/issn.2387-5984

 

© Universitetsforlaget 2020 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon