Språk er makt. Når uttrykket skrøpelige eldre blir benyttet i diskusjonen om hvem som skal prioriteres i spesialisthelsetjenesten, er det grunn til å være på vakt. Vi så det i regjeringens forslag til ny helse- og sykehusplan, slik jeg pekte på i min artikkel om «De skrøpelige». Og jeg er redd vi har sett det igjen i den debatten som nå har gått om Helsedirektoratets prioriteringsveiledning i forbindelse med Covid-19 (Helsedirektoratet, 2020).

Det skapte først sterke reaksjoner at Helsedirektoratet hadde vært inne på tanken om å innføre aldersgrenser som grunnlag for prioritering av hvem som skulle få spesialisthelsetjenestetilbud. Mange høringsinstanser viste til at dette var i strid med de prinsipper vi tidligere gjennom grundige prosesser har vedtatt skal ligge til grunn for prioritering i norsk helse- og omsorgstjeneste. Ifølge Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjeneste, skal tiltak i helsetjenesten vurderes ut fra tre kriterier for prioritering: nytte, ressursbruk og alvorlighet (Meld. St. 34 (2015–2016).

Professor Jon Magnussen, som ledet utvalget Helse- og omsorgsdepartementet oppnevnte for hvordan alvorlighet skal vurderes i prioriteringsbeslutninger i helsetjenesten og seinere var medlem av prioriteringsutvalget for den kommunale helse- og omsorgstjenesten (NOU 2018:16), var en av dem som i høringsrunden på det sterkeste advarte mot å innføre alder som et eksplisitt prioriteringskriterium:

«Innføring av alder som kriterium vil bryte med all tidligere tenkning innenfor prioritering, og neppe finne støtte i befolkningen» (Venli et al., 2020).

Heldigvis forsto helse- og omsorgsminister Bent Høie at dette ikke gikk an.

Alderskriteriet

Likevel har det festet seg et inntrykk av at alder skal tillegges vekt. Selv om alder ikke skal være et selvstendig prioriteringskriterium, står det fortsatt at alder sammen med andre forhold vil ha betydning i den helhetlige prioriteringsvurderingen som må gjøres. Og fortsatt er det formuleringer i Helsedirektoratets nye veiledning for prioritering under pandemien som kan forstås slik at eldre i mindre grad kan regne med å få behandling av spesialisthelsetjenesten, f.eks. om de bor på et sykehjem.

I en kronikk i Dagbladet 22. april d.å. spør en rekke fagfolk og forskere ved Senter for medisinsk etikk om vi har ofret de gamle og om alderskriteriet likevel er i bruk:

«Vi hører historier om eldre pasienter med kroniske sykdommer som enkelt kan få hjelp, men som ikke blir henvist videre for å spare spesialisthelsetjenesten, og som dør. Under normale omstendigheter ville disse sannsynlig fått nødvendig hjelp, og overlevd.» (Heggestad et al., 2020)

Dersom dette medfører riktighet, er det svært alvorlig.

Eldre er trippelt rammet

Overlege og professor i geriatri Torgeir Bruun Wyller peker i et intervju i Aldring og helse på at eldre blir trippelt rammet av koronavirusepidemien: gjennom å være den mest sårbare gruppen med høyest dødelighet i forhold til resten av befolkningen, den gruppen som merker de største konsekvensene av smitteverntiltakene, og gruppen der mange ikke har like god tilgang til sykehustjenester som resten av befolkningen (Hveem, 2020).

Min bekymring er at begrepet «skrøpelige eldre» bidrar til å legitimere at eldre nedprioriteres i spesialisthelsetjenesten, nettopp i en tid da de trenger det som mest. Til sist blir det i tillegg til de eldre selv, de pårørende, sykehjemmene og hjemmetjenestene som må ta ansvaret og bære konsekvensene. Med det fastlegekorps norske kommuner er utstyrt med, og den sparsomme legedekningen som er på norske sykehjem, er det også stor forskjell på den medisinske oppfølgingen en kan regne med å få i kommunale sykehjem og hjemmetjenester versus i sykehus og spesialisthelsetjeneste. I koronatiden kan det være en helt avgjørende forskjell.

Frail på norsk

I en kommentar til min artikkel om «De skrøpelige» skriver Torgeir Bruun Wyller og Erlend Hem at «spesialisthelsetjenestens og helseforvaltningens tilbøyelighet til å ville definere skrøpelige eldre som uvedkommende og lite velkomne i sykehusene, må bekjempes!» (Wyller & Hem, 2020). De mener også det er bekymringsfullt om bruken av ordet skrøpelig tilskynder denne tendensen. Inntil noen lanserer et bedre alternativ, er likevel deres forslag å fortsette å bruke ordet skrøpelig med det engelske i parentes bak (engelsk: frail). Mitt forslag får være at vi bare bruker det engelske ordet, til vi finner en bedre løsning. Da blir faren mindre for at begrepet blir brukt til formål vi ikke ønsker. Kanskje går det an å lage et nytt ord eller etter hvert fornorske det engelske.

Mer enn et spørsmål om semantikk

Det er ikke min mening å opptre som språkpoliti. Jeg kan godt si om meg sjøl at jeg føler meg skrøpelig. Det er imidlertid forskjell på å si at en sjøl opplever seg som gammel og skrøpelig, og at statlige fagmyndigheter karakteriserer en hel befolkningsgruppe som skrøpelige eldre. Studier av forekomsten av «frailty» blant eldre over 65 år kan variere fra 4–59 % alt etter hva slags definisjoner som brukes, og er estimert til å omfatte mellom en fjerdedel og en halvpart av personer over 85 år. Blant dem er det noen flere kvinner enn menn (Collard, Boter, Schoevers & Oude Voshaar, 2012; Song, Mitnitski & Rockwood, 2010). På Folkehelseinstituttets nettside blir det under henvisning til EU-prosjektet AdvantAge sagt at «forekomsten av skrøpelighet blant hjemmeboende eldre (65+ år) i Europa ligger på ca.15 %, men er sterkt stigende med alder, slik at om lag halvparten av de over 80 år kan karakteriseres som skrøpelige» (Folkehelseinstituttet, 2019). Dersom «skrøpelighet» på generelt grunnlag får betydning for hvem som skal være prioriteringsverdige, blir dette mer enn et spørsmål om semantikk.

Jeg strever selv med å følge med på farten i den «den eufemistiske tredemølle», der belastende ord og uttrykk byttes ut med nye ut fra hva som til enhver tid er politisk korrekt. Av og til er det imidlertid slik at utskifting av ord og begreper kan fungere frigjørende, om de gamle uttrykkene har bidratt til å ekskludere, diskriminere eller holde folk nede. Det er en erfaring jeg har tatt med meg fra arbeidet med gjennomføringen av det som i sin tid ble kalt for «HVPU-reformen». Derfor kjenner jeg det på lukta i disse koronatider!

Interessekonflikter: Steinar Barstad opplyser at han har oppdrag for Pensjonistforbundet

Referanser

Collard, R. M., Boter, H., Schoevers, R. A. & Oude Voshaar, R. C. (2012). Prevalence of Frailty in Community-Dwelling Older Persons: A Systematic Review. Journal of the American Geriatrics Society, 60(8), 1487–1492. https://doi.org/10.1111/j.1532-5415.2012.04054.x

Song, X., Mitnitski, A. & Rockwood K. (2010). Prevalence and 10-year outcomes of frailty in older adults in relation to deficit accumulation. J Am Geriatr Soc, 58(4), 681–7. https://doi.org/10.1111/j.1532-5415.2010.02764.x

Folkehelseinstituttet. (2019, 24. oktober). Skrøpelighet hos eldre. Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/nyheter/2019/skropelighet-hos-eldre

Barstad, S. (2020). De skrøpelige. Tidsskrift for omsorgsforskning, 6(1), 1–4. https://doi.org/10.18261/issn.2387-5984-2020-01-02

Heggestad, A. K. Tolo, Lereim-Sævareid, T. J., Pedersen, R., Førde, R. & Hellesø, R. (2020, 22. april). Ofrer vi de gamle? Kronikk i Dagbladet. Hentet fra https://www.dagbladet.no/kultur/ofrer-vi-de-gamle/72383679

Helsedirektoratet. (Sist faglig oppdatert: 29. april 2020). Koronavirus – beslutninger og anbefalinger. Veileder til lov og forskrift. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus

Hveem, P. (2020, 17. april). Bruk tiden vi har fått til rådighet til å rette søkelyset mot situasjonen for eldre. Aldring og helse. Hentet fra https://www.aldringoghelse.no/alle-artikler/bruk-tiden-vi-har-f%C3%A5tt-til-r%C3%A5dighet-til-%C3%A5-rette-s%C3%B8kelyset-mot-situasjonen-for-eldre-i-sykehjem-og-kommunal-eldreomsorg/

Wyller, T. B. & Hem, E. (2020). Kommentar: De skrøpelige. Tidsskrift for omsorgsforskning, 6(1), 1–3. Hentet fra https://www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning/2020/01/kommentar_de_skroepelige

Helse- og omsorgsdepartementet. (2015). Verdier i pasientens helsetjeneste. (Meld. St. 34 (2015–2016)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-34-20152016/id2502758/

NOU 2018: 16. (2018). Det viktigste først — Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-16/id2622153/

Venli, V., Svaar, P., Carlsen, H. & Reigstad, J. (2020, 19. mars). Korona-strid: Massiv motstand mot alderskriterium. NRK. Hentet fra https://www.nrk.no/norge/korona-strid_-massiv-motstand-mot-alderskriterium-1.14951149