Utfordringer, tillit og gjensidig avhengighet i multikulturelle arbeidsteam

Egede-Nissen, V., Sellevold, G.S., Jacobsen R., & Sørlie, V. (2019)

Minority healthcare providers experience challenges, trust, and interdependency in a multicultural team.

Nursing Ethics, 26(5), 1326–1336.

https://doi.org/10.1177%2F0969733017752546

Artikkelen retter søkelys på hvilke utfordringer helsearbeidere med minoritetsbakgrunn opplever når de jobber i tverrkulturelle team i sykehjem i Norge. Narrative intervjuer ble gjennomført med fem informanter, med henholdsvis afrikansk, asiatisk og europeisk bakgrunn. De arbeidet i en enhet for personer med demens. Informantene opplevde det meningsfullt å være medlem av et tverrkulturelt og tverrprofesjonelt arbeidsteam og at det hjalp dem til å håndtere utfordringer, for eksempel i forhold til språk og opplevelse av «fremmedhet». Viktige kjennetegn ved teamet var gjensidig avhengighet, verdsetting av nye kulturelle erfaringer og en streben etter tilhørighet. Informantene opplevde at dette bidro til bedre kvalitet på pleien til pasienter med demenssykdom. Forfatterne presenterer en spennende diskusjon av funnene i lys av Løgstrups nærhetsetikk, den etiske fordring og menneskers gjensidige avhengighet.

Årlig oppfølging av forebyggende hjemmebesøk – et «langsgående mulighetenes rom»

Tøien, M., Bjørk, I.T., & Fagerström, L. (2020)

“A longitudinal room of possibilities” – perspectives on benefits of long-term preventive home visits: A qualitative study of nurses’ experiences.

Nordic Journal of Nursing Research, 4(1), 6–14.

https://doi.org/10.1177%2F2057158519856495

Det overordnede nasjonale mål med forebyggende hjemmebesøk er å fremme helse og uavhengighet og å forebygge funksjonsnedsettelse blant hjemmeboende eldre. Hensikten med denne artikkelen var, ut fra en norsk kontekst, å beskrive sykepleieres opplevelse av fordeler med langtidsoppfølging gjennom årlige forebyggende hjemmebesøk. Semistrukturerte intervjuer ble gjennomført med ni sykepleiere som gjennomførte besøkene. Analyse av dataene resulterte i tre temaer relatert til fordeler ved gjentagende, årlige hjemmebesøk til eldre. Det første temaet var personens vedvarende «evne til å leve selvstendig og trives til tross for aldersrelaterte forandringer». Det andre var «en enklere overgang til andre helsetjenester» når det var behov for det. Det tredje temaet var at «planlegging av helsetjenestene» opplevdes som enklere og bedre. Forfatterne konkluderer med at profesjonelle, kontekstuelle og strukturelle faktorer påvirket sykepleiernes muligheter til å imøtekomme eldre personers endrede behov, helse og uavhengighet gjennom ulike faser av aldersprosessen.

Opplevelse av trygghet blant palliative hjemmeboende pasienter og deres pårørende

Hov, R., Bjørsland, B., Kjøs, B.Ø. & Wilde-Larsson, B. (2020)

A sense of security in palliative homecare in a Norwegian municipality; dyadic comparisons of the perceptions of patients and relatives – a quantitative study.

BMC Palliative Care 19, 7.

https://doi.org/10.1186/s12904-020-0513-7

Pasienter som trenger palliativ behandling kan ha et ønske om å være hjemme så lenge som mulig og å dø hjemme, og for disse er det av stor betydning å oppleve at hjelpen de mottar fra det offentlige er trygg. I denne studien svarte hjemmeboende palliative pasienter og deres pårørende på et spørreskjema med påstander knyttet til oppfatning av trygghet i omsorgen de mottok fra hjemmesykepleien. Skjemaet dekket områdene medisinsk-teknisk kompetanse, identitetsorientert tilnærming og fysisk-tekniske forutsetninger, i tillegg til kontekstuelle aspekter som kontinuitet, koordinering/samarbeid og tilgjengelighet. Både faktisk erfart omsorg (slik erfarer jeg det/slik tror jeg pasienten erfarer det) og opplevd viktighet av omsorg (så viktig er dette for meg/så viktig tror jeg det er for pasienten) ble etterspurt. Resultatene viste at pasientene skåret høyt på faktiske erfaringer når det gjaldt medisinsk-teknisk kompetanse og fysisk-tekniske forutsetninger. Både pasienter og pårørende skåret lavt på erfaringer med kontinuitet, mens pårørende også skåret lavt på koordinering/samarbeid. På alle områder rangerte pårørende viktigheten av omsorgen høyere enn hvordan de faktisk erfarte den. Når par av pasient-pårørende ble sammenlignet, viste resultatene at pårørende på flere områder (medisinsk-teknisk kompetanse, fysisk-tekniske forhold, identitetsorientert tilnærming og koordinering/samarbeid) skåret betydelig lavere enn pasientene, på faktisk erfart trygghet i omsorgen. Ifølge forfatterne er denne kunnskapen viktig, ettersom pårørende ofte gir omsorg og fungerer som talsperson for pasienten, men også fordi de pårørende selv er i en stressende situasjon.

Hjemmesykepleieres vurderinger av informasjonskontinuitet – betydningen av horisontal samhandling og kommunal kontekst

Veenstra, M., Skinner, M.S. & Sogstad, M.K. (2020)

A nation-wide cross-sectional study of variations in homecare nurses’ assessments of informational continuity – the importance of horizontal collaboration and municipal context.

BMC Health Services Research, 20, 464.

https://doi.org/10.1186/s12913-020-05313-3

At helsepersonell har tilgang på relevante opplysninger om pasienten, er en forutsetning for kvalitet og sikkerhet i helse- og omsorgstjenestene. Denne artikkelen rapporterer fra en nasjonal kartlegging hvor 1612 sykepleiere ansatt i hjemmesykepleien besvarte spørsmål omkring tilgang til pasientinformasjon i kommunens dokumentasjonssystem, samt om kvaliteten på pasientforløp og samarbeid innad i kommunen. Resultatene viste at informasjon om pasientenes legemidler og medisinske tilstand i stor grad var tilgjengelig, mens informasjon relatert til psykososiale behov og framtidig oppfølging opplevdes mindre tilgjengelig. Sykepleiernes oppfatninger av kvaliteten på samarbeidet med fastlege og tildelingskontor var positivt assosiert med vurderingen av informasjonskontinuitet. Små kommuner (< 5000 innbyggere) hadde i gjennomsnitt bedre informasjonskontinuitet sammenlignet med større kommuner. Forfatterne konkluderer med at, med unntak av klinisk og medisinsk informasjon, har dokumentasjonssystemer begrenset fokus på mottakernes behov, og at det er et potensial for forbedret kommunikasjon og behandlingsforløp mellom fastleger, tildelingskontor og sykepleiere i hjemmesykepleien. Mer kunnskap om dette kan støtte hjemmesykepleiernes koordineringsrolle når det gjelder å sikre informasjonskontinuitet for eldre med langvarige og komplekse omsorgsbehov, og bidra til utviklingen av dokumentasjonssystemenes støttefunksjon.